Sofie Frøysaa (30): – Det var som å leve i et fengsel

Den engasjerte samfunnsdebattanten og komikeren levde med tvangstanker og tvangshandlinger (OCD) i 22 år før hun fikk hjelp.

Sofie Frøysaa er opptatt av åpenhet rundt psykiske lidelser og vil ha bort skamfølelsen mange lever med. Derfor er hun åpen om egne diagnoser og hvordan det var å leve med tvangslidelsen OCD (obsessive-compulsive disorder).

Ifølge Ananke, foreningen for norsk OCD og tvangstanker, vet vi ikke sikkert hvor mange som er rammet av en tvangslidelse, men ofte anslåes det til å være 1-3 prosent av befolkningen.

Livredd for bakterier

Komikeren forteller at OCD er tvangstanker, etterfulgt av nødvendige tvangshandlinger.

– Handlingene utføres for å fordøye de ubehagelige tankene som er preget av tvang. De fleste mennesker vil oppleve å ha tvangstanker og handlinger i løpet av livet, men det må være i så stor grad at det hemmer deg i hverdagen for at det skal kalles en lidelse.

TVANGSLIDELSER (OCD): Sofie Frøysaa levde med OCD i 22 år før hun fikk hjelp. Hun syntes det var vanskelig å snakke om tvangstankene, det var skamfullt.
TVANGSLIDELSER (OCD): Sofie Frøysaa levde med OCD i 22 år før hun fikk hjelp. Hun syntes det var vanskelig å snakke om tvangstankene, det var skamfullt. Foto: God morgen Norge

Sofies tvangstanker bestod først og fremst av at hun var veldig redd for bakterier og smitte. Desinfeksjonsmiddel brukte hun lenge før koronapandemien rammet, og hun mener selv at hun har svart belte i bruk av antibac.

Tvangstankene har preget livet hennes i veldig stor grad og tvangshandlingene hennes bestod blant annet av vasking. Hver gang hun hadde vært på badet, måtte det vaskes. Det medførte at hun alltid var kronisk forsinket.

Mange bruker OCD som en betegnelse på det å være veldig ryddig.

Kan du forklare forskjellen på det utsagnet og det å ha diagnosen OCD?

– For meg er det en strategi for å kompensere og for å regulere følelsene mine, fordi det er rot i hodet mitt. Det er ikke fordi jeg er så glad i å støvsuge. Det er tvangspreget, jeg føler jeg ikke har noe valg.

Se intervjuet øverst i saken!

– Redselen var altoppslukende

– Jeg var så hemmet av tvangstankene mine at jeg måtte avlyse mye og levde et veldig begrenset liv.

Hun forteller om høydeskrekken. Men ikke den type høydeskrekk flere kan ha. Hennes høydeskrekk var så ekstrem og hemmende at hun måtte ta forholdsregler når hun besøkte venner som bodde høyere enn i første etasje.

Dette er OCD

  • OCD står for Obsessive Compulsive Disorder og innebærer tilbakevendende ubehagelige tanker og/eller tvangshandlinger som i vesentlig grad går utover hverdagen.
  • Omfanget anslås til 1–3 prosent av befolkningen. Lidelsen kan oppstå i barneårene, men debuterer oftest i tidlig voksen alder.
  • De vanligste tvangstankene omhandler redsel for farlige sykdommer, brann, innbrudd eller ulykker. Når tankene dukker opp, medfører det intenst ubehag og redsel.
  • For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparater.
  • De som er rammet av en tvangslidelse (OCD), vet gjerne at tankene ikke er rasjonelle og at handlingene er overdrevne. Likevel er tvilen og ubehaget så sterkt at de ikke våger å stole på det.

Les mer på: Tvangslidelse.no. og Ananke.no

Strategien hennes var å sette seg innerst i rommet, langt bort fra vinduene. Frykten bunnet i at hun var livredd for at hun skulle hoppe ut. Redselen var så altoppslukende at hun ikke klarte å være mentalt til stede under besøket.

Tvangstankene kom også om hun hadde venner på besøk og de satt med beina i sofaen. Da kom tankene: «Hvilke bakterier har de dratt med seg inn? Hva om de begynner å flytte på ting?». Fokuset hennes var bakteriene, ikke samtalene. Hun så frem til at de skulle gå, slik at hun kunne støvsuge.

Hvordan var egentlig hverdagen din?

– Den var svært krevende og jeg skammet meg veldig. Det var enormt vanskelig å snakke om tvangstankene. Jeg tror det er mye av grunnen til at det tok lang tid før jeg fikk hjelp. Det var for vanskelig å fortelle andre hvor ille det faktisk stod til.

Sofie pleide å komme med unnskyldninger og bortforklaringer for å skjule hvordan tvangstankene styrte dagene hennes. Samtidig så hun på seg selv som et rasjonelt menneske. Derfor var det vanskelig å si høyt at hun var redd for sine egne tanker, og livredd for hva som kunne skje.

Hun følte selv at det var et karakterbrudd og fryktet hvordan andre ville oppfatte henne dersom hun innrømmet at hun hadde en tvangslidelse.

30-åringen sammenligner det å leve med OCD som å være i et fengsel – man er fanget.

Kjæresten tok grep

KJÆRESTEN TOK DEN VIKTIGE TELEFONEN: Da Sofie Frøysaa var utslitt av tvangslidelsene var det kjæresten Josias Dein som kontaktet helsevesenet.
KJÆRESTEN TOK DEN VIKTIGE TELEFONEN: Da Sofie Frøysaa var utslitt av tvangslidelsene var det kjæresten Josias Dein som kontaktet helsevesenet. Foto: Privat

I 2019 var Sofie helt utslitt av alle tvangstankene og tvangshandlingene. Det endte med at hun lå i fosterstilling hjemme på sofaen, dypt deprimert. Da tok kjæresten hennes affære og kontaktet Distriktspsykriatisk senter (DPS). Der ble hun etter hvert utredet og hun fikk diagnosen tvangslidelser (OCD). Sofie ble henvist til behandling på Gaustad sykehus.

– Du fikk tilbud om et fire dagers behandlingsopplegg. Hvordan var det?

– Jeg fikk tilbud om eksponeringsterapi – fire dagers intensiv behandling. Det var en egen behandler som hele tiden fulgte meg opp. Behandlingen gikk ut på at jeg fire dager i strekk skulle utsette meg for situasjoner som OCD-en min ikke ville jeg skulle gjøre.

Hvordan var det å møte sin egen frykt?

– Det er det verste jeg har gjort og samtidig det beste jeg har opplevd. Behandlingen var ekstremt krevende og jeg måtte stå i den. Jeg måtte blant annet gå på bakteriejakt, ta på gamle støvete møbler, uten å vaske meg på hendene etterpå.

En annen øvelse hun måtte utføre var å møte frykten for høyder. Eksponeringsterapien var å stå på en gangbro over motorveien. Hjernen hennes ville ikke og hun var veldig redd, men terapeuten utfordret henne. Sofie søkte støtte hos terapeuten ved å si: «Det går nok bra». Terapeuten svarte: «Det vet du ikke, men du tar sjansen».

Der og da forstod Sofie at en har ikke garanti for noen ting. Hun måtte stå i det ubehagelige uten å vite hva som skjer.

Hvilke mestringsfølelse fikk du av behandlingen?

– Jeg følte jeg fikk livet i gave på nytt, jeg følte meg som et nytt menneske. Plutselig innså jeg fordelene det er å være spontan, uten å utføre alle ritualene jeg var vant med.

Sofie legger til at hun etter behandlingen på Gautsad må fortsette å øve. Hver dag trener hun på egenhånd, med de verktøyene hun har fått. Dette gjør hun for å ikke falle tilbake i tvangslidelsen.

Hvordan møte en med OCD?

Omgivelsene kan rasjonalisere tvangstankene til en med OCD, med et ønske om å hjelpe. Det kan være vanskelig å vite hvordan man kan være en ressurs.

Hvordan skulle du ønske at du bli møtt av mennesker rundt deg?

FRYKTEN FOR HØYDER ER BORTE: Hver dag må Sofie øve med verktøyene hun fikk i terapi slik at hun forblir frisk fra tvangslidelsene.
FRYKTEN FOR HØYDER ER BORTE: Hver dag må Sofie øve med verktøyene hun fikk i terapi slik at hun forblir frisk fra tvangslidelsene. Foto: Privat

– Jeg fikk ofte høre typiske trøsteord. Men for meg ble fallhøyden enda større, for da begynte jeg å tenke på at det er mange ting som kan skje og hva hvis det ikke går bra.

Sofie tror det ville vært lettere om folk bare stiller spørsmål om hvordan det er for den som har tvangslidelsen.

Nå håper komikeren at pandemien og alle restriksjonene har bidratt til gi flere innsikt i hvordan det er å leve med kroniske psykiske sykdommer som tvangstanker og den konstante frykten de har for smitte.

Avslutningsvis er hun er opptatt av at man må søke hjelp når man sliter, og at det er hjelp å få.

– En skal ikke tenke at en er til bry, fordi man vil jo at andre skal bry seg og hjelpe.

Relatert