BEKYMRET: Helsedirektør Bjørn Guldvog sier at tallene fra Danmark stemmer bra med kunnskapen de hele tiden har hatt. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
BEKYMRET: Helsedirektør Bjørn Guldvog sier at tallene fra Danmark stemmer bra med kunnskapen de hele tiden har hatt. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Guldvog: – Må huske på hva hurtigtestene skal brukes til

Helsedirektør Bjørn Guldvog er bekymret for at folk senker skuldrene etter å ha fått negativt svar på en hurtigtest.

Lørdag ble nye tall fra Danmark offentlig kjent.

Statistikk fra Statens Serum Institut (SSI) viser at annenhver koronasmittede som har tatt hurtigtest i landet, har fått negativt svar, ifølge Politiken.

Her er tallene fra SSI

117.670. personer fikk både hurtigtest og den ordinære koronatesten i perioden fra 1. februar til 23. mars.

4.069 av dem var smittet, viser den ordinære testen. Men hurtigtesten ga utslag kun på 2.159 av dem.

Dermed hadde 1.910 personer med koronavirus i kroppen fått tilsendt negativt testsvar. Det utgjør 47 prosent av de smittede som var blitt testet.

Kilde: Politiken

Dermed er det ikke bare stor risiko for falskt positivt svar, som tidligere er omtalt, men også for falskt negativt svar.

– Vi må dessverre konstatere at hurtigtester er ganske upresise, sier Tyra Grove Krause, avdelingssjef for infeksjonsberedskap ved SSI.

– Ikke overtolk resultatene

Men hva betyr disse tallene for oss i Norge og bruken av hurtigtester her?

– Dette er noe vi har kjent til over tid. Hvis du tar hurtigtester på alle det er mistanke om at kan være smittet, vil du få en del som tester falskt negativt, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Det er helt avgjørende at vi bruker disse resultatene riktig og ikke overtolker dem. En negativ test betyr ikke at du ikke er smittet, sier han.

Helsedirektøren mener de falske negative svarene kan skyldes at man tar hurtigtesten før man har utviklet symptomer. I tillegg fungerer testene dårlig når man har vært syk i mer enn fem dager.

– Så det er umulig å stole på dem?

– Hvis du mener det er en høy risiko for at du er smittet, kan det være fint å ta hurtigtest, men du må fortsette i karantene selv om den er negativ. Du må få det bekreftet med PCR-test hvis det er mistanke om smitte, sier han.

– Har dere en bekymring for at folk tar det mer med ro etter en negativ hurtigtest?

– Det er en bekymring for at folk kan gjøre det, men her må de veiledes godt av helsepersonell, sier han.

Derfor har vi hurtigtester

Guldvog påpeker samtidig at hurtigtestene fungerer mye bedre så fort du har utviklet symptomer.

– Du kan stole mer på den hvis du får en negativ test med forkjølelsessymptomer, men heller ikke da kan du gå ut av karantenen. Du må få det bekreftet med en PCR-test, sier han.

– Kan det være forklaringen på tallene i Danmark, at de har testet seg for tidlig eller for sent?

– Ja, også kan det være at de ikke fanger opp absolutt alle som er tatt i det tidsrommet de skal, heller, sier han.

– Men vi må huske på hva hurtigtestene først og fremst skal brukes til, og det er å avdekke om det er et nyoppstått utbrudd når det er enkelte som begynner å bli syke. Da kan man veldig raskt få oversikt over situasjonen, sette folk i karantene og hindre smitteutbrudd. Også er det en erstatning hvis man ikke har tilgang på en rask PCR-test.

Relatert