US Marines gjør i stand M1 Abrams stridsvogner under øvelsen Trident Juncture i 2018.
US Marines gjør i stand M1 Abrams stridsvogner under øvelsen Trident Juncture i 2018. Foto: Jonathan Nackstrand/AFP/NTB

NATO-rapport om Norge: – Ikke spesielt godt samstemte

– Det er oppsiktsvekkende at NATO kritiserer manglende samsvar mellom norske og allierte forsvarsprioriteringer, sier Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

NATO er bekymret over at Norges nasjonale langtidsplanprosesser på flere områder ikke harmonerer med NATOs krav, opplyser Forsvarsdepartementet i en informasjonssak til Stortinget fredag.

Ifølge proposisjon 123 S «Investeringer i Forsvaret og andre saker» sa forsvarsalliansen i sin sluttrapport i oktober at Norge må fortsette å øke forsvarsutgiftene.

– Det er tydelig at Norges og NATOs prioriteringer i praksis ikke er spesielt godt samstemte, spesielt i landområdet, skriver NATO i sin vurdering av Norge.

– Norge er en sentral og stabil bidragsyter til NATO. Vi gjennomfører investeringer i strategiske kapabiliteter som kampfly, maritime patruljefly og ubåter. De er viktig både i forsvaret av Norge og som bidrag til NATOs kollektive forsvar, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) om kritikken fra NATO.

Anbefaler «særskilt innsats»

Det er et økt spenningsnivå og stormaktsrivalisering mellom Russland og USA, og NATO har økt sine aktiviteter i nord for å hindre russisk dominans. Ifølge E-tjenesten blir Norge i større grad oppfattet som et NATO-land enn som en nabo.

Norge er avhengig av forpliktende bilaterale avtaler for å få nødvendig støtte i en krise og ved væpnet konflikt, og kan risikere å komme opp i kriser der varslingstiden er lik null.

– For å oppfylle alle forpliktelsene anbefales det at Norge gjør en særskilt innsats for å sikre at alle NATO-kapabilitetsmål er fullt ut inkludert i den kommende LTP for 2020, heter det i rapporten «NATO Defence Planning Process (NDPP)».

NATO har blant annet krevd at Brigade Nord skulle være ferdig oppgradert til en såkalt tung infanteribrigade i 2024.

– Norge må forplikte betydelig mer innsats, midler og langt større ressurser for å fullt ut levere denne prioriterte kapabiliteten, skriver NATO.

Uten blant annet å øke antall og ildkraft til stormpanservognene i Brigade Nord, vil Norge ikke oppfylle kravet til en tung infanteribrigade, mener NATO.

– Andre må ta del av byrden

At Norge ikke er i stand til å utvikle en fullt kapabel infanteribrigade som avtalt, er bekymringsfullt ettersom Norge er en potensiell frontlinjestat, heter det.

– Kapabilitetsmanglene (...) gjør det umulig for Norge å levere en fullt kapabel tung infanteribrigade med tilhørende støtte fra 2024 eller til og med 2026, den første kapabilitetsprioriteten som ble avtalt for Norge av allierte forsvarsministre.

– Dette er den viktigste bekymringen for NATO, spesielt siden Norge er en potensiell frontlinjestat. Inntil Norge gjør dette, kan andre allierte potensielt måtte ta en del av Norges rettmessige del av byrden til alliansen.

Marinen har heller ikke nok overflatefartøy og ubåter til å møte nasjonale oppgaver og NATO-beredskap, heter det videre.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på Rygge militære flyplass i Østfold.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på Rygge militære flyplass i Østfold. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Forsvarsministeren sier at kapabilitetsmålene for Norge var en sentral faktor i arbeidet med den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren.

– Med planen vil vi i stor grad bevege oss i riktig retning for å nå målene, sier Bakke-Jensen til TV 2.

– Selv om denne rapporten kommer med kritikk, er noe av forklaringen på det at kapabilitetsmålene for Norge ble godkjent i NATO i 2017 etter at forrige langtidsplan for forsvarssektoren ble vedtatt. NATOs vurdering av Norge er resultatet av en lengre prosess, som har pågått siden april 2019. Vurderingen er basert på status på det tidspunktet og er ikke representativ fra dagens situasjon, sier statsråden.

Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, sier i en kommentar at den reviderte langtidsplanen legger opp til at brigaden skal oppgraderes til en fullverdig mekanisert bataljon.

– Alle bataljoner skal pansres og mekaniseres, det kommer en ny kampbataljon og det skal kjøpes inn 80 nye stridsvogner, sier Elvenes til TV 2.

Han sier også at budsjettet til Etterretningstjenesten nesten er doblet under Solberg-regjeringen.

– Oppsiktsvekkende

Oberstløynant Tormod Heier, som er professor ved Forsvarets høgskole, sier at konsekvensene av at Norge ikke prioriterer eget forsvar, og ikke holder orden i eget bo, er at nasjonale forsvarsoppgaver outsources.

Han mener at NATO kommer med oppsiktsvekkende kritikk av Norge.

– Det er oppsiktsvekkende at NATO kritiserer manglende samsvar mellom norske og allierte forsvarsprioriteringer. Særlig fordi norske myndigheter har valgt å knytte seg tettere opp til NATO og det allierte forsvarssamarbeidet enn tidligere år. Utfordringene er spesielt store på landsiden, men også på sjøsiden der Norge må ta et særlig ansvar som frontlinjestat overfor Russland på nordflanken, sier Heier til TV 2.

Oberstløytnant Tormod Heier.
Oberstløytnant Tormod Heier. Foto: Forsvaret

Han mener at avviket mellom norske og allierte prioriteringer kan skyldes tre forhold:

  • Myndighetene ønsker å bruke mer penger på Forsvaret sammenlignet med andre samfunnsnyttige formål. Regjeringen valgte for eksempel det billigste fremfor det dyreste strukturalternativet til forsvarssjef Bruun-Hanssens fagmilitære råd i 2019.
  • Det norske forsvarsbudsjettet er allerede bundet opp i store investeringer, særlig på nye jagerfly, ubåter og maritime patruljefly. Dermed er det ikke rom for store endringer i tråd med NATOs ønsker.
  • Innretningen av Forsvaret er basert på kvalitet fremfor kvantitet.

– Vekten legges på såkalte «strategiske kapasiteter» fremfor et bredere og mer utholdende forsvar som kan vise vedvarende synlighet og tilstedeværelse over tid. Dette kan bety at Norge fortsatt må ha hjelp fra allierte styrker i fredstid, som fra baser og støttepunkter på norsk territorium, må ut og gjøre jobben i de norsk-russiske grenseområdene, forklarer Heier.

Russiske mottiltak

Han tror at dette naturlig nok vil medføre russiske mottiltak.

– Ikke fordi Russland frykter Norge, men fordi Russland frykter at Norge blir brukt som springbrett for operasjoner der USA ønsker å komme tettere på de strategiske undervannsbåtene på Kolahalvøya, fortsetter Heier.

Ifølge Heier er NATO-kritikken mot Norge et uttrykk for at den lille allierte partneren i nord ikke er villig til å betale hva det koster å holde orden i eget hus.

– Det er få stater i NATO som taper mer på dette enn Norge selv, fordi landet blir et viktigere utgangspunkt for den tiltakende stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland. Dermed militariseres også de strategisk viktigste nærområdene for den norske velferdsstaten, som befinner seg utenfor kysten. Samtidig som USA ser seg nødt til å etablere flere baser i landet, sier Tormod Heier til TV 2.

Relatert