FESTIVAL: Det er kanskje en stund til vi kan stå tett i tett på Øyafestivalen, men ifølge en rapport fra FHI vil vaksinasjonen slå ned pandemien i Norge i høst.
FESTIVAL: Det er kanskje en stund til vi kan stå tett i tett på Øyafestivalen, men ifølge en rapport fra FHI vil vaksinasjonen slå ned pandemien i Norge i høst. Foto: Braastad, Audun / NTB

FHI tror at pandemien i Norge kan være over i september

Uavhengig om vi får vaksiner fra to eller fire vaksineprodusenter, vil smittespredningen være nede på et nærmest ubetydelig nivå til høsten, anslår FHI.

Norge står midt i en nedstengning under en alvorlig smittebølge. Helsetoppene har vært klare på at en vaksine er eneste vei ut av pandemien.

Den siste tiden har vært preget av tvil rundt hvilke produsenter vi vil bruke og hvor mange vaksiner vi vil få fremover.

Bruken av AstraZeneca er fortsatt på pause. Om denne vaksinen tas ut av vaksinasjonsprogrammet, kan det få følger for bruken av Janssen, som har samme egenskaper, da begge er en virusvektorvaksine.

Nå har FHI for første gang offentliggjort beregninger på hvordan pandemien i Norge vil utvikle seg fremover i forhold til hvor mange som vaksineres.

Uavhengig om vi kommer til å bruke alle fire vaksinene, eller om vi kun fortsetter med Moderna og Pfizer, mener FHI at pandemien trolig kommer til å være over på cirka samme tidspunkt.

Trolig vil antall smittede være nede på et ubetydelig nivå allerede til høsten, viser FHI sin nyeste modelleringsrapport.

– Det skyldes at så mange er vaksinert at dette i seg selv er tilstrekkelig til å holde epidemien under kontroll, sier overlege Preben Aavitsland i FHI til TV 2.

Milde tiltak

I det første scenariet har FHI sett for seg at vi kan bruke alle fire vaksinene. Pfizer og Moderna, men også AstraZeneca og Janssen.

I det andre scenariet benytter vi tre vaksiner og stopper bruken av AstraZeneca permanent.

I de siste scenariet vaksinerer vi kun med mRNA-vaksinene Pfizer og Moderna.

For å gjøre beregningene har FHI tatt utgangspunkt i det mest nøkterne anslaget for vaksineleveranser, ikke det optimistiske.

Ifølge anslagene til FHI vil smittespredningen være nede på et nesten ubetydelig nivå i slutten av august eller begynnelsen september, uavhengig av om vi fortsetter med to, tre eller alle fire vaksinene.

Det betyr at selv med det mest negative anslaget, vil situasjonen se ganske annerledes i Norge innen et halvt år. Smittespredning er på et ubetydelig nivå fra september.

– Vi tror at vi skal klare å holde epidemien under kontroll utover høsten, men det viktige spørsmålet er hvor sterke tiltak vi må ha for å oppnå dette. Vi håper at epidemien kan holdes under kontroll med nokså milde tiltak, sier Aavitsland.

Det var Nettavisen som omtalte rapporten først.

SMITTE: Slik vil smittespredning påvirkes i scenario en, to og tre. Skjermdump: FHI
SMITTE: Slik vil smittespredning påvirkes i scenario en, to og tre. Skjermdump: FHI
INNLEGGELSER: Slik vil innleggelser se ut i tiden som kommer basert på de ulike scenariene. Skjermdump: FHI
INNLEGGELSER: Slik vil innleggelser se ut i tiden som kommer basert på de ulike scenariene. Skjermdump: FHI
RESPIRATOR: Grafen viser antallet som kommer til å trenge respirator i de tre ulike scenariene. Skjermdump: FHI
RESPIRATOR: Grafen viser antallet som kommer til å trenge respirator i de tre ulike scenariene. Skjermdump: FHI

Ikke overbelastning

Grafene viser hvordan FHI har beregnet utviklingen i antall smittede, antall sykehusinnlagte og respiratorplasser det neste året ut fra hvilke vaksiner vi får.

En av de store bekymringene har hele tiden vært at høy smittespredning vil føre til sprengt kapasitet på sykehusene. Ifølge rapporten fører ingen av scenariene til at intensivkapasiteten overbelastes.

– Ingen av scenarioene overstiger et behov for over 500 intensivplasser, skriver FHI.

Beskjedne anslag

I tillegg til at FHI har tatt utgangspunkt i sitt mer nøkterne scenario for vaksineleveranser, har de vært forsiktige i en rekke andre antakelser.

FHI har valgt å se bort fra at det varmere været kan hemme smittespredningen.

De har også valgt å anslå at vaksinasjonen bare kan gi opptil 40 prosent beskyttelse mot videre smittespredning.

De har ikke lagt til grunn at vaksinasjon kan beskytte mot alvorlig sykdom, selv om produsentene hevder det.

At FHI har gjort beskjedne anslag, er ikke uten grunn. Det er fortsatt mye som er usikker, forteller Aavitsland.

For å kunne beregne hvordan pandemien vil utvikle seg fremover, har FHI tatt utgangspunkt i:

  • Hvor mange som har blitt vaksinert så langt
  • Det gjennomsnittelige R-tallet vi har nå
  • At varmere vær ikke vil føre til lavere smittespredningen
  • At 90 prosent av alle over 16 år takker ja til vaksinen
  • At de som er vaksinert vil smitte 40 prosent mindre enn de som ikke er det
  • At de som er vaksinert, ikke har en ekstra beskyttelse mot å utvikle alvorlig sykdom
  • Det mest nøkterne scenariet av vaksineleveranser

Voksne vaksinert til sommeren

Aavitsland forteller at målet fortsatt er at alle voksne som takker ja til vaksinen, er vaksinert til juli.

– Vi håper at alle over 18 år skal ha fått tilbudet da, men det er fortsatt betydelige usikkerheter om størrelsen på vaksineleveransene, sier han.

Blir det færre vaksiner, blir det også mindre leveranser, og da vil det ta lengre tid å stoppe epidemien.

I tillegg peker overlegen på flere andre momenter som er usikre.

– Hvor raskt kan vi vaksinere befolkningen? Hvor godt vil vaksinasjon beskytte, og hvor lenge varer denne beskyttelsen? Hvordan vil viruset endre seg? Dette er ting vi ikke vet med sikkerhet enda, sier Aavitsland.

At så mange er vaksinert til høsten at det i seg selv vil holde epidemien under kontroll, virker temmelig sikkert. Akkurat når vi kan lette på tiltakene på grunn av vaksineringen, mener Aavitsland er vanskeligere å anslå.

– Gjenåpningen i samfunnet kan skje når epidemiens utvikling tilsier det. Det er ikke mulig allerede nå å bestemme når dette blir.

MILDERE: Overlege Preben Aavitsland håper vi kan leve med langt midlere tiltak i høst når vaksinasjonen har fått full effekt. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
MILDERE: Overlege Preben Aavitsland håper vi kan leve med langt midlere tiltak i høst når vaksinasjonen har fått full effekt. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Uten inngripende tiltak

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad tør å være mer optimistisk. Selv om Norge trolig vil være tilnærmet smittefritt til høsten, tror han at hverdagen trolig vil føles langt mer normal før det.

– Dersom vi går inn i mai måned med lave smittetall og kommunene fortsetter å reagere raskt på lokale smitteutbrudd, vil vi kunne leve mer normalt ved inngangen til sommerferien. Vaksinasjonsdekningen vil også hjelpe oss med dette, sier han.

Samtidig mener Nakstad at det trolig er smittenivået blant de uvaksinerte unge voksne som vil påvirke gjenåpningstempoet mest.

– Det er fordi betydelig flere personer i 20- til 40-årene ser ut til å bli syke av de muterte virusvariantene. Stor smittespredning i disse aldersgruppene påvirkes i liten grad av at de eldre er ferdig vaksinert, sier Nakstad.

– Hvis smittenivået er lavt kan man nok likevel holde pandemien under kontroll med færre inngripende tiltak, slik vi klarte i fjor sommer da ingen i Norge var vaksinert.

Relatert