Analyserte bloddråper fra 28.000 nordmenn – resultatet overrasker

En omfattende studie fra UiT slår fast at færre nordmenn har vært koronasmittet enn først antatt. Det kan gjøre at Norge er mer sårbar under den tredje smittebølgen.

Et forskerteam fra Norges arktiske universitet (UiT) har gjennomført en unik korona-studie.

Deltagere fra hele landet fikk tilsendt nødvendig utstyr og ble bedt om å stikke seg i fingeren og sende inn en blodprøve.

– Vi har samlet inn bloddråper fra 28.000 nordmenn. Målet var å kartlegge hvor stor andel av befolkningen som har antistoffer, sier professor Torkjel Sandanger.

Lite skjult smitte

De fleste som har vært smittet av covid-19 får antistoffer i blodet. Forskerne fra UiT ønsket derfor å undersøke hvor mange som hadde antistoffer, sammenlignet med hvor mange som var registrert smittet.

– Dette er den beste måten å få et godt bilde av smittesituasjonen i befolkningen, sier Sandaker.

Blodprøvene er samlet inn i november, desember og januar, og viser at 0,9 prosent av deltakerne hadde antistoffer i blodet.

– Hvis vi sammenligner dette med antallet koronatilfeller vi hadde i Norge 20. desember var det 0,8 prosent, sier Sandanger.

Det betyr at kun 0,1 prosent av koronatilfellene gikk uoppdaget. Dette er langt mindre enn det mørketallet FHI tidligere har anslått.

– Ble dere overrasket over dette funnet?

– Ja, vi ble litt overrasket. Hvis du sammenligner dette med resten av Europa, er det stor forskjell. Der regner man med at for hvert kjente tilfelle finnes det i gjennomsnitt åtte ukjente smittetilfeller, sier Sandanger.

– Gjør oss sårbare

Studien fra UiT viser at smittesporingen i Norge har vært svært vellykket.

– Smittesporerne har fanget opp nesten alle koronasmittede i Norge. Dette tyder også på at nordmenn har vært flinke til å lytte til helsemyndighetene, sier Sandanger.

ANALYSERER: Blodprøvene analyseres for å sjekke om de inneholder antistoffer. Her fra klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus. Illustrasjonsbilde: Stian Lysberg Solum / NTB
ANALYSERER: Blodprøvene analyseres for å sjekke om de inneholder antistoffer. Her fra klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus. Illustrasjonsbilde: Stian Lysberg Solum / NTB

Men det er ikke nødvendigvis bare positivt at Norge har hatt mindre skjult smitte enn først antatt.

– Det gjør oss selvfølgelig sårbare for en en tredje smittebølge. Man bruker begrepet flokkimmunitet, og selv om ingen land har oppnådd flokkimmunitet, er Norge et av de landene med lavest smitte i verden. Det gjør oss sårbare, sier Sandanger.

– Lavere enn antatt

I FHIs siste modellering, anslås det at 166.000 nordmenn har hatt korona. I disse modelleringene legges det til grunn at man kun har påvist 62 prosent av tilfellene.

– Det vi ser her er et lavere antall smittede i Norge enn det vi har antatt, det gjelder også de modelleringen vi har gjort, sier Frode Forland, fagdirektør i FHI.

FHI: Fagdirektør Frode Forland i FHI under pressekonferansen om koronasituasjonen.
FHI: Fagdirektør Frode Forland i FHI under pressekonferansen om koronasituasjonen. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Han mener dette er den beste studien som er gjort for å få oversikt over hvor mange i Norge som har hatt korona.

– Vi har gjort flere mindre studier hvor vi har fulgt store kohorter og analysert blodprøver som har vært samlet inn til andre formål. Da har vi fått en litt høyere prosent enn det UiT har fått nå, men våre studier har ikke vært landsrepresentative, sier Forland.

– Et godt tegn

Forland mener studien i hovedsak viser at Norge har vært flinke til å slå ned og spore opp smitten.

– Jeg tenker at dette er et uttrykk for at vi klarte å slå ned det første utbruddet i mars veldig effektivt og at vi har hatt effektive metoder for å drive med smittesporing, sier Forland.

– Det at færre har vært smittet betyr også at færre enn antatt er immune. Gjør det oss mer sårbare?

– Vi er sårbare uansett. Vi kan ikke tenke at den immuniteten som er i samfunnet er nok til å stoppe spredningen av koronaviruset. Da må vi ha nærmere 60-70 prosent immunitet i samfunnet, og vi er langt unna det, sier Forland.

Skal undersøke videre

Blodprøvene er hentet inn fra personer bosatt i hele landet og i mange ulike aldersgrupper.

– Vi har invitert alle fra 16 år og oppover til å delta. Vi ser at aldergruppen med høyest smitte er de mellom 16 og 19 år. Der er andelen på 1,9 prosent, så det var ganske overraskende, sier Sandanger.

Nå skal forskerne gå gjennom alle dataene sammen med FHI for å hente ut mest mulig informasjon.

– Det blir viktig å se nærmere på den geografiske fordelingen og aldersfordeling. Vi kommer til å bruke disse dataene for det det er verdt, sier Sandanger.

Relatert