Unn Tove var skeptisk. På tre timer endret alt seg

GRAN CANARIA (TV 2): «Mor Afrika» gjorde et drastisk valg da pandemien traff ferieøya.

– Du er nummer én. Vår mor Afrika!

En afrikansk tenåring gir Unn Tove Sætran en god klem mens han fantaserer om Norge og de andre landene han har lyst til å besøke.

«Mor Afrika» er kjælenavnet de har gitt henne etter at hun de siste månedene har hjulpet flere hundre flyktninger med husrom og mat.

- Det er klart, jeg har jo fungert som en mamma. Både når det gjelder mat, klær og kjærlighet, sier Sætran.

Åpnet dørene

Det har gått et halvt år siden hun og ektemannen Calvin Lucock åpnet dørene på hotellet for flyktninger.

MOR AFRIKA: Norske Unn Tove Sætran og mannen hennes, britiske Calvin Lucock, har huset hundrevis av migranter og flyktninger på hotellet sitt på Gran Canaria. Å hjelpe folk på denne måten har gitt dem et helt nytt syn på livet.
MOR AFRIKA: Norske Unn Tove Sætran og mannen hennes, britiske Calvin Lucock, har huset hundrevis av migranter og flyktninger på hotellet sitt på Gran Canaria. Å hjelpe folk på denne måten har gitt dem et helt nytt syn på livet. Foto: Aage Aune / TV 2

Til å begynne med var det myndighetene som ba dem stille opp med husly til alle som ankom med båt over havet.

Flyktningstrømmen fra Afrika kom så uventet på ferieøya Gran Canaria, at det ikke fantes noe annet sted å innkvartere migrantene.

Det var en kjærkommen ordning for ekteparet og for mange andre hotelleiere på øya. Koronakrisa hadde gjort at turistene hadde forsvunnet og myndighetene betalte for å gi båtflyktningene tak over hodet.

– Det var en økonomisk beslutning i utgangspunktet, sier Sætran, som innrømmer at hun var ganske skeptisk da de første flyktningene flyttet inn.

– Men det tok nøyaktig tre timer. Da innså vi at dette var noe helt annet enn vi hadde forestilt oss. Dette var redde, sultne, utslitte mennesker.

Skyr flyktningeleirene

Siden i fjor høst har flere tusen andre flyktninger ankommet den idylliske fiskerlandsbyen Arguineguin, på sørspissen av Gran Canaria.

HJELPER TIL: Calvin Lucock vasker uteområdene sammen med båtflyktningene.
HJELPER TIL: Calvin Lucock vasker uteområdene sammen med båtflyktningene. Foto: Aage Aune / TV 2

Spanske myndigheter har bygget provisoriske leirer der flyktningene kan bo.

Men Unn Tove og Calvin har fortsatt rundt 50 migranter boende på hotellet de driver.

– De er her fordi de ikke har et sted å bo. De har ingen penger og ingen plass å gå.

– Men det fins jo flyktningleirer her nå?

– Jo, men disse har falt litt utenfor systemet, et system vi kanskje bør få til å fungere litt bedre, sier Sætran til TV 2.

Forholdene i flere av leirene er vanskelige, og kapasiteten er sprengt. Sætran forteller at flyktingene er spesielt redde for å havne på naboøya Tenerife.

– Det har vært veldig mange skrekkhistorier fra Tenerife. Og så er de veldig redde for å bli sendt tilbake til landene de kom fra.

MIDLERTIDIG LEIR: Like utenfor Las Palmas har myndighetene tatt i bruk en gammel skole for å huse noen av båtflyktningene.
MIDLERTIDIG LEIR: Like utenfor Las Palmas har myndighetene tatt i bruk en gammel skole for å huse noen av båtflyktningene. Foto: Aage Aune / TV 2

– Skremmer turistene

Myndighetene på Kanariøyene har nå beordret alle flyktninger ut av hotellene og over i leirene.

Nå når turistene snart kan begynne å vende tilbake, er de redde for at flyktninger i gatene skal gi ferieparadiset et dårlig image. De viser til episoder med bråk og hærverk, og ett tilfelle der en kvinne ble voldtatt av en av migrantene.

– Vi kan ikke akseptere at Kanariøyene blir omgjort til et Lesbos eller et Lampedusa. Det er turismen vi lever av her og det har vi gjort i 40 år, sier Onalia Bueno.

Hun er borgermester i Mogan kommune, der Unn Tove og ektemannens hotell ligger.

Sætran er uenig og akter å la flyktningene få bli.

– Jeg tror faktisk ikke at nordmenn blir skremt av det. Og de har ingen grunn til å bli skremt av det. Fordi de flyktningene som er her nå. De er her fordi de ikke kommer seg videre. Grensene er stengt. De er stengt inne på Gran Canaria.

FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet.
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet. Foto: Aage Aune / TV 2
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet.
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet. Foto: Aage Aune / TV 2
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet.
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet. Foto: Aage Aune / TV 2
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet.
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet. Foto: Aage Aune / TV 2
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet.
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet. Foto: Aage Aune / TV 2
FLYKTNINGHOTELLET: I et hjørne av hotellet har flyktningene malt navnene sine og båten de kom i.
FLYKTNINGHOTELLET: I et hjørne av hotellet har flyktningene malt navnene sine og båten de kom i. Foto: Aage Aune / TV 2
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet.
FLYKTNINGHOTELLET: På hotellet til Unn Tove og Calvin har båtflyktningene funnet ei trygg havn, der de kan lære språk og forsøke å bli integrert i det nye landet. Foto: Aage Aune / TV 2
SJANSESPILL: Det kommer stadig flere båtflyktninger til Gran Canaria. I 2020 ankom nærmere 23.000 mennesker fra det afrikanske fastlandet og så langt i 2021 har det kommet nesten 3000 med båt. De skrøpelige farkostene blir samlet opp av den spanske kystvakta og lagt på en båtkirkegård utenfor Las Palmas.
SJANSESPILL: Det kommer stadig flere båtflyktninger til Gran Canaria. I 2020 ankom nærmere 23.000 mennesker fra det afrikanske fastlandet og så langt i 2021 har det kommet nesten 3000 med båt. De skrøpelige farkostene blir samlet opp av den spanske kystvakta og lagt på en båtkirkegård utenfor Las Palmas. Foto: Aage Aune / TV 2

Nå brygger det opp til bråk, for borgermesteren truer hotelleierne med bøter dersom de ikke kaster flyktningene ut.

– Jeg tror vi er nødt til å åpne døra videre og tenke over at dette kan være noe positivt i stedet for noe skremmende og negativt, sier Sætran til TV 2.

Takknemlighet

Det har vært utfordrende å snu om hverdagen fra kjøkkensjef til sosialarbeider. Allikevel angrer ikke Unn Tove på noe.

– Absolutt ikke. Jeg hadde gjort det igjen. Jeg skjønner at jeg ikke kan redde hele Afrika. Men jeg kan bidra.

HÅPER: Suleiman fra Sierra Leone ønsker mest av alt å bli værende i Spania.
HÅPER: Suleiman fra Sierra Leone ønsker mest av alt å bli værende i Spania. Foto: Aage Aune / TV 2

En av dem som i dag takker ekteparet er Suleiman fra Sierra Leone. Han har fått plass på det lokale håndballaget og er i ferd med å bli integrert i det spanske samfunnet.

32-åringen forteller han har vært på flukt i flere år før han kom hit i fjor høst, men vet fortsatt ikke om spanske myndigheter vil la ham bli.

– Jeg håper jo på det, sier han til TV 2.

– For det er nå en gang slik her i livet at man ikke kan kreve noe, bare håpe.

– Og hva er ditt største håp?

– Å kunne leve et normalt liv. Ingen ting mer enn det.

Relatert