Mener vaksinen forårsaket dødelig blodpropp hos helsearbeidere

En gruppe forskere på Rikshospitalet mener å ha påvist at det var en kraftig immunrespons etter AstraZeneca-vaksinen som førte til at tre helsearbeidere fikk blodpropp.

– Vi har årsaken. Og det er ingen andre ting enn vaksinen som kan forklare at vi har fått den immunresponsen, sa overlege og professor Pål Andre Holme ved Rikshospitalet til VG, som omtalte saken først.

Klokken 13 møtte overlegen pressen utenfor Rikshospitalet.

– Dette er bare de første funnene vi har gjort, som understøtter det vi tror er årsaken. Hele Rikshospitalet jobber brett med dette, men det er bare starten på alle undersøkelsene som vi nå gjør, sier Holme på pressekonferansen.

– Dere er helt sikre på blodproppen skyldes vaksinen?

– Nei, det er vi ikke. Det er indisier. Dette er pasienter som har vært vaksinert, hvor det har gått mellom tre til tolv dager til de fikk disse komplikasjonene. Jeg ser ikke noen annen mulighet per i dag, sier Holme.

Ser ingen annen mulighet

Overlegen sier at bivirkningene som er avdekket i Norge, er meget alvorlige. Han forteller at han aldri har sett en lignende reaksjon på en vaksine før.

– Det er snakk om relativt unge mennesker som har blitt alvorlig syke og hvor en har dødd. De hadde trolig ikke fått et så alvorlig sykdomsforløp med korona, sier han.

Holme kan imidlertid ikke si noe om han forventer flere tilfeller med blodpropp dersom vaksineringen med AstraZeneca fortsetter.

– Det er umulig å si noe om, sier Holme.

– Er det noe spesielt ved pasientene som dere har undersøkt, som gjør de mer utsatt?

– Det er det vi skal se på nå, om det for eksempel kan være noen underliggende faktorer, så det er et enormt arbeid som skal gjøres fremover, sier han.

Overlegen ble også spurt om funnene som tyder på at det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og blodpropp, også kan bli gjort hos andre vaksiner.

– Det er umulig å si om dette kan skje med andre vaksiner, sier Holme.

PK: Forskerne inviterte til pressemøte torsdag klokken 13. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
PK: Forskerne inviterte til pressemøte torsdag klokken 13. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– For tidlig

Både Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket undersøker nå om det er en sammenheng, men FHI opplyser at de mener det er for tidlig å konkludere.

– Selv om fagfolk ved Oslo universitetssjukehus mener å ha funnet en mulig forklaring på sykdommen, mener vi det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert på om det er en årsakssammenheng med vaksinasjon, sier Sara Viksmoen Watle ved FHI til TV 2.

For å kunne være sikker på årsakssammenheng, mener FHI at det er en rekke kriterier som må oppfylles.

– Det er ikke tilstrekkelig at det er observert en sammenheng i tid mellom sykdom og vaksinasjon, sier Viksmoen Watle.

Hun viser til at det er etablert internasjonale rammeverk for å evaluere dette, og at blant annet andre mulige forklaringsmekanismer må utelukkes.

VURDERER: Overlege Sara Viksmoen Watle forteller at FHI vil ta en beslutning om kort tid på om AstraZeneca fortsatt skal brukes i Norge. Foto: Lise Åserud / NTB
VURDERER: Overlege Sara Viksmoen Watle forteller at FHI vil ta en beslutning om kort tid på om AstraZeneca fortsatt skal brukes i Norge. Foto: Lise Åserud / NTB

Konklusjon torsdag

Det er ventet at Det europeiske legemiddelverket (EMA) skal konkludere om vaksinen fortsatt skal anbefales senere torsdag.

Etter meldingene om de alvorlige bivirkningene, har en rekke land besluttet å pause vaksineringen med AstraZeneca.

– Bør vi fortsette vaksinering med denne nå?

– Det skal legemiddelmyndighetene ta stilling til senere i dag, så det har jeg ingen kommentar til, sier overlegen.

– Hvorfor kommer dere med dette før EMA har konkludert?

– Vi mener at dette er viktig å få frem og at vi har funnet en mulig forklaringsmodell, sier overlegen.

Blir overrasket

Selv om overlegen ikke vil svare på om han mener vaksinen fortsatt bør anbefales, sier han at han blir overrasket dersom EMA konkluderer med at vaksinen fortsatt er trygg.

– Da gjør jeg meg noen tanker. Det er et dilemma her. Det er bekjempelsen av en pandemi kontra enkeltmenneskers bivirkninger som er fatale, så det er heldigvis en avgjørelse jeg ikke skal ta, sier Holme.

Forskerne på Rikshospitalet opplyser at de ikke har direkte kontakt med EMA.

TV 2 har kontaktet AstraZenica, men ønsker ikke å kommentere funnene på nåværende tidspunkt.

– Vi vil avventer EMAs konklusjon før vi gir kommentar, sier pressesjef Christina Malmberg Hagerstrand.

– Sannsynlig

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland opplyser at hun ikke har sett detaljene i studiene til forskerne på Rikshospitalet, kun medieoppslagene, så hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Hun mener at det høres sannsynlig ut at vaksinen kan ha utløste en kraftig immunrespons som kan ha forårsaket de alvorlig bivirkningene.

– Det hørtes plausibelt ut, men jeg må vite mer hva immunresponsen rettes mot for å kunne si noe sikkert om årsakssammenhengen, sier Grødeland.

Hun forklarer at AstraZeneca-vaksinen er ganske kraftig.

– Vaksinen trigger gode og kraftige immunresponser i kroppen, noe som jo i utgangspunktet er det du ønsker at vaksinen skal gjøre. Det kan i noen tilfeller imidlertid dannes immunresponser som av ulike årsaker rettes mot andre ting enn viruset, noe som jo kan gi alvorlige bivirkninger, sier hun.

VANSKELIG: Gunnveig Grødeland mener FHI står overfor en svært vanskelig avgjørelse om videre bruk. Foto: Rune Blekken / TV 2
VANSKELIG: Gunnveig Grødeland mener FHI står overfor en svært vanskelig avgjørelse om videre bruk. Foto: Rune Blekken / TV 2

Har undersøkt norske tilfeller

Holme har ledet en gruppe ved sykehuset som har jobbet på spreng for å finne ut hvorfor tre helsearbeidere under 50 år ble innlagt med alvorlig blodpropp etter å ha tatt AstraZeneca-vaksinen.

De mener har bekreftet teorien om at det er en immunrespons i forbindelse med vaksinen.

– I samarbeid med seksjon for avansert trombocytt ved Universitetsykehuset Nord-Norge (UNN) har vi nå påvist spesifikke antistoffer mot blodplater som kan gi et slikt bilde, som vi kjenner fra andre deler av medisinen, men da med medikamenter som utløsende årsak, sier Holme.

Han vil imidlertid ikke svar på hvor mange pasienter de har undersøkt i studiet.

– Alvorlig

Helsearbeidere har vært de primære mottakerne av AstraZeneca-vaksinen i Norge hittil.

– Dette er alvorlig, og en til dels ventet konklusjon dessverre, ut fra beskrevet symptombilde. Vi avventer EMA og Legemiddelverket sine vurderinger, sier leder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet til VG.

Foreløpig ønsker ikke medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket å kommentere funnene til Holme og hans ekspertgruppe.

– Vi må se på resultatene først, så jeg vil ikke kommentere det her og nå, sier Madsen.

Han utdyper:

– Vi tar ikke standpunkt til dette her og nå. Nå skal dette diskuteres i den europeiske bivirkningskomiteen. Vi vil ikke forskuttere resultatene derfra.