TILBYR MINUS: NHO-sjef Ole Erik Almlid nedgang i kjøpekraften for alle lønnstakere i årets lønnsoppgjør:
TILBYR MINUS: NHO-sjef Ole Erik Almlid nedgang i kjøpekraften for alle lønnstakere i årets lønnsoppgjør: Foto: Odd Arne Hartvigsen, TV 2

Meklingsdrama i lønnsoppgjøret: 0,6 prosentpoeng unna storstreik

NHO tilbyr reallønnsnedgang, LO vil beholde kjøpekraften

Fredag morgen starter innspurten i årets lønnsoppgjør. Partene kom ikke til enighet i ordinære forhandlinger, og møtes hos riksmekleren. Fristen er midnatt lørdag. Nervekrigen mellom LO og NHO kan ende med storstreik. I så fall den første streiken i et mellommoppgjør side Andre verdenskrig.

LO har varslet at over 23.000 medlemmer går i streik fra søndag morgen kl 06.00 dersom de ikke får gjennomslag for sine krav. Streiken vil ramme buss- og ferjetrafikken over hele landet umiddelbart. Og en rekke store industribedrifter og verft må stoppa alt arbeid fra søndag morgen.

Årets oppgjør er ekstra vanskelig av flere grunner:

* LO har krevd å få beholde kjøpekraften i årets lønnsoppgjør, og dessuten økte tillegg til de lavest lønte.

* NHO tilbyr reallønnsnedgang. Kampen om lavlønnstillegg kan velte hele lønnsoppgjøret.

* Dessuten har LO fått ny leder midt i oppgjøret, etter Hans-Christian Gabrielsens dødsfall.

* Og landet befinner seg fremdeles nedstengt midt i en korona-epidemi.

NHOs representantskap vedtok den 11. mars sin forhandlingsposisjon foran oppgjøret. Formuleringene betyr i klartekst at arbeidsgiverne i år tilbyr redusert kjøpekraft til sine ansatte.

Minus-oppgjør

– Det var en klar forventning i vårt representantskap at årets tillegg må ivareta industriens konkurranseevne, sier NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid til TV 2.

Dette betyr reallønnsnedgang for norske arbeidstakere, fordi handelspartnerne så langt i år har en lønnsøkning på 2,2 prosent. Prisstigningen i Norge i år er beregnet til 2,8 prosent. NHOs krav vil bety redusert kjøpekraft for alle på 0,6 prosentpoeng.

NHO mener derimot at LOs krav om å beholde kjøpekraften, vil redusere konkurranseevnen mot utlandet med 0,6 prosentpoeng.

– Et slikt resultat er det siste vi trenger i den vanskelige situasjonen norsk økonomi nå befinner seg i, sier Almlid.

LOs krav:

LOs representantskap har vedtatt følgende lønnskrav til oppgjøret: «Med bakgrunn i den endrede situasjonen ved årets mellomoppgjør som følge av pandemien, vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom sine krav prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn.»

På spørsmålet om de lavlønte foregår en intern dragkamp i NHO. Mange av disse jobber i bransjer som er rammet desidert hardes under corona-nedstengingen: Reiseliv, hotell- og serveringsbransjen og eventbyråer. Her sliter bedriftene med voldsomme inntektsfall, og mange står på randen av konkurs. Både vilje og evnen til å gi økte lønnstillegg i de lokale og sentrale forhandlingene er minimal. Selv om det i den totale rammen for oppgjøret utgjør en ganske liten del av potten.

Kan lide dobbelt tap

Flere av NHOs medlemsbedrifter har også klart seg bra gjennom krisen. Dette gjelder blant andre mange bedrifter i Norsk Industri. Her vil LOs moderate krav om uendret kjøpekraft kunne gi disse bedriftene en fordel. Et lavlønnstillegg på toppen spiller liten rolle for medlemsbedriftene i Norsk Industri, som har svært få i lavlønnsgruppen.

De lavtlønte risikerer i år dobbelt tap: De har vært rammet mest av ledighet og permittering, og får heller ikke kompensert i form av høyere lønn. En slik situasjon er utålelig for LO, og blir den vanskeligste nøtten å knekke i årets oppgjør.

Usikker prisstigning

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, oppjusterte i begynnelsen av mars sitt anslag for prisstigningen i år fra 2,6 til 2,8 prosent. Jo høyere prisstigning, desto høyere må lønnstilleggene være for å sikre kjøpekraften for arbeidstakerne. Og dersom prisene skyter enda raskere i været når de fleste har fått vaksine og korona-situasjonen kommer under kontroll til høsten, kan vårens lønnstillegg fort bli spist opp av prisstigningen utover høsten. Alle parter i årets lønnsoppgjør erkjenner at anslaget for prisstigningen i år er uvanlig usikker.

LO og NHO klarte ikke å bli enige under årets forhandlinger. Fredag møtes partene hos riksmekleren, og de har frist frist til lørdag 10. april ved midnatt med å komme til enighet.

Resultatet i oppgjøret mellom LO og NHO skal danne normen for de etterfølgende oppgjørene i Privat og offentlig sektor. Særlig i det offentlige murres det over fjorårets oppgjør. Beregningene fra TBU viser nemlig at industriarbeiderne fikk mer enn den avtalte rammen på 1,7 prosent i fjor, mens rammen ble holdt i det offentlige. Blant andre sykepleierne har krevd at de bør tilgodesees ekstra på grunn av dette.

NHOs krav:

Representantskapet i NHO har vedtatt følgende forhandlingsfullmakt i mellomoppgjøret:

«Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen. For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen ivareta industriens konkurranseevne. Forskjellene mellom ulike næringers inntjening og lønnsevne er større enn noen gang i nyere tid som følge av koronaepidemien. Eventuelle sentrale tillegg (generelle tillegg og tillegg i overenskomster som ligger lavt,) må hensynta dette.

Et høyt innslagspunkt for eventuelle «lavlønnstillegg» knytter lønnstakere i andre tariffområder for nært industriens lønnsnivå. Derfor bør innslagspunktet settes lavere enn det som har vært vanlig de siste årene.

Den økonomiske realitet som er lagt til grunn for resultatet i de sentrale forhandlingene skal også gjelde for de forhandlinger som i etterkant skal føres om eventuelle justeringer av minstelønnssatser.»