Ingrid (22) fikk den tunge beskjeden for andre gang: – Verden raste totalt sammen

Hun knakk fullstendig sammen da hun fikk den tunge beskjeden på nytt. Nå håper hun på mer ressurser til psykisk hjelp for idrettsutøvere. Pandemien har vist at det er et stort behov.

Smilende, med en brødskive i hver hånd, møter hun oss utenfor Valle Hovin i Oslo.

– Jeg måtte bare ha litt mat, sier hun.

Ingrid Byrøygard Kvernvolden signerte før jul for Kolbotn og er i full gang med oppkjøringen til seriestart i Toppserien. TV 2 møter henne mellom to økter i den gamle fotballhallen på Oslo øst.

– Jeg gleder meg så veldig til å spille seriekamper igjen. Jeg tror Kolbotn vil klare seg veldig bra. Det ser lovende ut.

Men tiden kan ikke gå fort nok frem til mai. Nok en utsettelse av serieåpningen gjør noe med tålmodigheten etter å bare ha spilt fire seriekamper de to siste årene.

– Jeg har gått og ventet på det så lenge. Jeg har ikke ord for hvor godt det var å spille den siste treningskampen og kjenne at man er i gang. Det er en helt ubeskrivelig følelse.

– Glad pappa var der

Men kontrastene er store til hvordan Ingrid hadde det for bare 17 måneder siden – da 22-åringen falt sammen på gata etter den knusende skadebeskjeden.

– Verden raser jo totalt sammen når noe sånt skjer. Jeg er veldig glad for at pappa var med meg da. Jeg tror aldri jeg har vært så langt nede noen gang.

Angrepsesset var et av Norges største talent på kvinnesiden. Som 19-åring gikk hun til Lillestrøm og var med på å sikre seriegullet i sin første sesong for kanarifuglene. Den påfølgende sesongen var LSK på full fart mot både serietittelen og kongepokalen, men i siste seriekamp mot Røa røk det fremre korsbåndet i venstre kne.

Hun mistet både cupfinalen mot Sandviken og kvartfinaler i Mesterligaen.

Nytt år på sidelinjen

Ni måneder med rehabilitering var tøft, men ungjenta gikk på med krum nakke og var klar igjen for kamper i september 2019. Denne gang for Røa, som hun signerte for etter serieslutt.

Hun var optimist og klar for et nytt kapittel i en ung fotballkarriere, men så skjedde det igjen. Bare fire kamper ut i comebacket røk det andre korsbåndet også. Ingrid visste hva det innebar. Et nytt år på sidelinjen.

To korsbåndoperasjoner har satt sine spor
To korsbåndoperasjoner har satt sine spor Foto: Privat

– Jeg testet korsbåndet to dager seinere etter at det skjedde hos fysioterapeut Håvard Moxnes. Han som hjalp meg med rehabiliteringen av det første kneet. Jeg skjønte det med en gang. Han tok korsbåndtesten og det var totalt av. Da jeg kom ut av den fysioterapiklinikken, falt jeg bare sammen på bakken.

Hun hadde brukt lang tid på å jobbe seg tilbake etter at det venstre kneet røk et år tidligere og følte en enorm bitterhet over at den brutale kneskaden rammet igjen.

På sykehuset etter korsbåndoperasjon nummer to.
På sykehuset etter korsbåndoperasjon nummer to. Foto: Privat

– Man kjenner på en sorg, for det er fotballen man levde for. Jeg kjente på en enorm bitterhet og sinne. Veldig mye sinne. Og en oppgitthet. Og så var jeg irritert over at det skjedde. Jeg visste jeg var sterk nok og hadde trent godt. Man kan ikke trene seg opp for å unngå en korsbåndskade. Det var veldig mange tanker som gikk gjennom hodet på en gang.

Og i en tung tid med en lang rehabilitering kom pandemien, og Norge ble stengt ned. Familie og venner var bekymret for henne.

– Når man detter så langt under bakken, lurte de på hvordan de kunne hjelpe meg. De har betydd alt i enn sånn periode, men allikevel var det vanskelig. De så jeg ikke var den samme Ingrid. Jeg var så lei meg.

Behov for noen utenforstående

Hun fikk god støtte og hjelp hos fysioterapeut Håvard Moxnes, som har hjulpet en rekke idrettsutøvere med sine korsbåndskader. Men hun trengte også hjelp til å takle alle følelsene som etter hvert ble vanskelige å håndtere på egenhånd.

– Familien min og mine nærmeste venner har vært helt avgjørende. De har støttet og prøvd å få meg over på andre tanker og få meg over på andre ting. Håvard var også viktig for meg. Men man trenger kanskje også noen utenforstående. Jeg har benyttet meg av Dag Sørum som er idrettspsykolog. Jeg kom i kontakt med han gjennom NISO.

Psykologspesialist Dag Sørum har travle dager på kontoret.
Psykologspesialist Dag Sørum har travle dager på kontoret. Foto: Ida-Marie Vatn

Vi møter Dag Sørum på kontoret hans i Pilestredet Park i nærheten av Oslo sentrum. Han har jobbet med idrettsutøvere siden 90-tallet, og får henvist mange spillere fra både spillerorganisasjonen, NISO og Idrettens Helsesenter.

– Idrettsutøvere ønsker å prate med folk som kjenner idretten. De har gjerne vært hos andre, men de sier at det ikke fungerer fordi de ikke aner hvordan det er å være en idrettsutøver. Jeg har jobbet med utøvere i over 20 år. Jeg vet hva som skal til. Da er det nok lettere for de å snakke om de tingene de opplever.

Det er Ingrid enig i.

– Jeg tror det er veldig viktig. Det kan nok være annerledes å komme tilbake til idretten enn andre yrker med mindre risiko. Han forstod min aggresjon og mitt sinne. Han forstod at man må få det ut, men også å hjelpe å plassere tanker og følelser. Det var betryggende at han har jobbet med idrettsutøvere før.

Akkurat nå er Sørums kapasitet sprengt. Han merker en stor økning i antall idrettsutøvere som trenger hans hjelp.

– Under fjoråret var det en tredobling hos meg av idrettsutøvere. Jeg har vanlige pasienter også, men jeg har hatt veldig mange flere idrettsutøvere enn det pleier å være. Det har vært en tredobling.

Ikke gode nok

I mars 2020 ble psykisk helse innlemmet i idrettsutøvernes helseforsikring. Da ble en psykisk belastning sidestilt med en kneskade. Det er Sørum glad for, men han mener økningen også skyldes at det er flere utøvere som trenger hjelp.

– Man må knytte til seg flere psykologer som jobber spesifikt mot idrettsutøvere.

Han ser fremgang og en større vilje til å bruke ressurser og tid på utøvernes mentale helse, men han mener det går for seint.

– Vi er langt fra gode nok. Vi har masse å gå på. De har kommet mye lenger i for eksempel i Tyskland, Nederland, USA og Australia. Vi har en god stund jobbet mye med optimalisering. Hvordan få utøveren bedre med coacher som skal optimalisere utøveren. Men hva med de som allerede er dårlige? Hvordan skal vi hjelpe de opp igjen? Der har vi i hvert fall ikke vært gode nok, mener Sørum.

Han har bidratt til en studie tidligere toppdommer og psykologspesialist Tom Henning Øvrebø har stått i spissen for.

Øvrebø jobber med en doktorgrad på Norges Idrettshøgskole, der fokus rettes mot psykisk helse i toppidrett sammen med professor Anne Marte Pensgaard og Andreas Ivarsson ved høgskolen i Halmstad.

Han publiserte nylig sin første artikkel. En undersøkelse blant 378 toppidrettsutøvere som skulle kartlegge hvordan utøverne har vært preget av pandemien som har snudd hverdagen på hodet for mange.

Tidligere toppdommer, Tom Henning Øvrebø er i gang med sin doktorgrad med fokus på psykisk helse i idretten. (Foto: ALESSANDRO GAROFALO/REUTERS)
Tidligere toppdommer, Tom Henning Øvrebø er i gang med sin doktorgrad med fokus på psykisk helse i idretten. (Foto: ALESSANDRO GAROFALO/REUTERS) Foto: ALESSANDRO GAROFALO

Undersøkelsen viser blant annet at:

  • 38,6 prosent av de spurte har slitt med søvnvansker under pandemien
  • 22,5 prosent har vist symptomer på depresjon
  • 9,3 prosent har vist symptomer på angst

– Mange takler denne tiden bra og hele ni av ti utøvere gir uttrykk for at de tror de skal komme seg gjennom dette. Men det er mange som opplever at hverdagen er ekstra krevende i disse tider. Det er kanskje særlig de som har økonomiske bekymringer eller de som ikke får til den strukturen i hverdagen som de vanligvis har. De kan slite med søvn og depressive symptomer, sier Øvrebø.

– Hvis du ser på den som slår klarest ut, er det dette med søvnproblematikk. Tett opp til 40 prosent sliter med søvn. Så ser vi at dette med depressive symptomer også er noe som slår ut. Jeg vil understreke at dette ikke er faktiske lidelser, men det er snakk om symptomtrykk.

Ikke overrasket

Øvrebø er tydelig på at han ikke vil « sykeliggjøre» idretten. Dette er tall som speiler samfunnet for øvrig, men det er også tall som viser at idretten har en jobb å gjøre med å gi disse utøverne den hjelpen de trenger.

– Vi er i en krevende tid, og da er det viktig at vi tar vare på hverandre og har et godt tilbud til de som har det vanskelig. Mange kjenner nok ekstra på ensomheten. Har man utfordringer fra før vil det nok slå litt ekstra ut i disse dager, forteller Øvrebø.

Det er Dag Sørum enig i.

– Jeg er nok småbekymret over at tallene er så høye. Jeg har fulgt opp en del av de som svarte. Dette er noe vi må jobbe videre med. Det går i riktig retning, men det går ikke fort nok.

Fra kunstgressmatta på Valle Hovin får Ingrid Byrøygard Kvernvolden se tallene fra den ferske undersøkelsen.

– Jeg er ikke overrasket. Mange sliter vel mer i sånne perioder. Spesielt hvis man er alene. Dette er en uforutsigbar tid hvor man ikke har kontroll. Man påvirkes av det.

– Hvordan har tiden under pandemien vært for deg?

Foto: Torstein Wold / TV 2

– Fjoråret var rehabilitering for meg. Jeg skal fases inn mot kamp igjen, men det har hele tiden vært uvisst når det blir. Det er stengt, så er det åpent, så er det stengt igjen. Man blir forvirret og føler man starer litt på scratch hver gang.

Treningssentre stengte også ned under deler av 2020. Det gjorde rehabiliteringen vanskeligere også fysisk.

– Jeg trente med vekter hjemme i stua. Det er ikke like effektivt når man skal tilbake etter en sånn kneskade. Heldigvis har jeg nå tilgang på et treningsrom via klubben.

Men hun gleder seg over å ha gjennomført studiene gjennom skadeperioden. Neste år vil hun være ferdig utdannet fysioterapeut.

– De erfaringene jeg har ervervet vil være veldig nyttige den dagen jeg skal ut i jobb. I tillegg har det vært veldig fint å ha dette som fokus i skadeperioden.

– Viktig at klubbene satser

Hun er på god vei mot nok et comeback etter god hjelp fra dyktige fagfolk. Hun håper flere idrettsutøvere får bedre tilgang på hjelp også til å takle den psykiske delen av idretten.

– Jeg tror det er viktig at det finnes muligheter for de utøverne som trenger den hjelpen. Jeg vil bare anbefale alle å melde seg inn i NISO. Det er via de jeg fikk hjelp til en idrettspsykolog.

Hun håper flere klubber tar seg råd til å innlemme en psykolog med spesialkompetanse i klubbene. Hun forteller at Kolbotn er i ferd med å bygge et mentalt apparat rundt klubben nå.

– Det er viktig at klubbene satser på det feltet og at spillerne benyttet seg mer av det. Alle klubber burde ha tilgang til det. Har du tilgang i nærheten er det kanskje lettere å gå dit, sier hun.

Nå lengter hun bare til mai. Til grønne baner, lukten av gress og seriestart. Dersom det kommer i gang som planlagt i starten av vårmåneden.

Ingrid ser frem mot den utsatte seriestarten i mai.
Ingrid ser frem mot den utsatte seriestarten i mai. Foto: Torstein Wold / TV 2

– Så lenge fysio har sagt jeg er «good to go», må jeg stole på det, så jeg ikke holder noe tilbake. Jeg skal selvfølgelig være smart i enkelte situasjoner, men jeg skal gi full gass inn mot seriestart.

Og så er det jo drømmen om landslagsspill, da. Som 15-åring startet hun å gå gradene på yngre landslag og fikk seks kamper for U23 før kneet satte karrieren på pause.

– Det er alltid en drøm som ligger der fremme. Og etter hvert også få muligheten på A-landslaget. Det er helt klart en motivasjonsboost.

– Jeg har så mye ugjort på fotballbanen. Jeg vet jo det at dersom jeg får en ny korsbåndskade, så anbefaler de å legge opp, men jeg kan ikke tenke på det nå. Jeg går all inn og håper knærne mine holder.

Relatert