Da Christina (39) fikk en datter med Downs syndrom, raste verden sammen – så kom vendepunktet

Christina Klausen opplevde at det meste hun fant om Downs syndrom var rått presentert og med en liste over alt som kunne gå galt. Nå ønsker hun å være én av motstemmene.

Christina Klausen savnet alle de ekte historiene, da hun satt der som nybakt og overveldet mamma for fire år siden.

Hun har akkurat blitt mamma til en liten jente som fikk navnet Bjørg. Hun er lillesøster i flokken og har Downs syndrom.

– Jeg satt der med en liten baby og så fikk vi beskjeden om at hun hadde Downs syndrom og det første jeg gjorde var å google «Downs syndrom», sier hun til God morgen Norge.

Hun forteller at det for henne dukket opp et enormt behov for kunnskap. Den nybakte mammaen satt der med en liten jente som hadde en diagnose, og hun opplevde å finne lite oppløftende informasjon i sin søken etter kunnskap.

MOR OG DATTER: Christina forteller at datteren er en herlig jente full av energi.
MOR OG DATTER: Christina forteller at datteren er en herlig jente full av energi. Foto: Privat

– Det som kommer opp er masse informasjon om alt det helserelaterte som kunne skje, potensielt med Bjørg. Det var ikke så mye om hvordan det var å leve med et barn med Downs syndrom. Og det første spørsmålet man stiller seg er jo; «Hvordan blir framtiden? Blir framtiden full av en liste med sykdom og bekymring?»

Hun både savnet og trengte ekte historier. Historier om fine liv, sammen med, og for barn som datteren hennes.

Allerede da Bjørg var veldig liten dukket tanken opp hos mammaen, om å skrive en bok om nettopp dette.

En bok full av kunnskap flettet sammen med de fine historiene. Nå har hun, sammen med Liv Berit Karlsen, skrevet boken hun selv hadde trengt som nybakt mor, «Downs syndrom – de første årene», som er utarbeidet sammen med fagpersoner og hundrevis av foreldre til barn med Downs syndrom.

– Jeg sørget

Christina Klausen understreker at det er veldig ulikt hvordan foreldre opplever det å få beskjeden om at barnet har Downs syndrom. For henne ble det et sjokk.

– For meg var det veldig tungt. Jeg sammenligner det litt med noen som mister noen de er tett på. Jeg har båret på dette barnet og vi får den beskjeden. Så raser alt sammen. Jeg sørget. Og samtidig lå det et barn der som jeg elsket. To veldig forskjellige og vanskelige følelser å ha i kroppen samtidig, sier hun.

– Tenkte du noen gang at det var skamfullt å kjenne på den sorgen?

– Jeg kan hvert fall si at da jeg laget et Facebook-innlegg, fokuserte jeg på alle de mulighetene hun hadde. Det skulle hvert fall ikke påvirke omgivelsene. Omgivelsene skulle ha best mulig bildet av henne og jeg ville hjelpe henne fram.

Vendepunktet

Bjørg ble født 3. desember og rundt juletider, tre uker senere, fikk de besøk av familien fra Danmark. Da snudde alt og følelsene ble bare gode.

– Vi var hjemme, gikk og surret og snakket sammen og hadde masse følelser. Det var første gang jeg på en måte ga Bjørg fra meg, hun satt på fanget til søsteren min. Jeg drakk et glass rødvin, og da tenkte jeg: «Det kommer til å gå helt fint, det blir fint det her».

FIREÅRING: Bjørg liker å lekke med dukker og elsker å utforske ting.
FIREÅRING: Bjørg liker å lekke med dukker og elsker å utforske ting. Foto: Privat

Tobarnsmoren minner oss flere ganger på at det er langt fra alle som kjenner på de følelsene hun satt med. Det er ulikt fra familie til familie og fra forelder til forelder.

– Og det er så viktig å huske på at det er mange som ikke kjenner på den sorgen. Men så er det for eksempel helsepersonell som møter dem med «Du må være veldig trist nå», men de er bare veldig glade for å ha fått et barn uansett diagnose, forklarer hun og fortsetter:

– Og det er faktisk dem som har vært klokest fra start, for jeg har ikke møtt noen som ikke elsker deres barn og alle er veldig stolte av barnet sitt. Så den sorgen, på et tidspunkt ble den til glede, forteller hun.

Full fart på hjemmebane

Nå er Bjørg fire år gammel. Hun beskrives som en herlig jente med masse energi, som løper rundt og er i farta hele tiden.

– Hun liker å utforske ting. Én av tingene hun gjorde mye da hun var litt mindre, var å hjelpe til å lage kaffe på kaffemaskinen. Det var masse knapper hun kunne trykke på. Så hver gang vi var på kjøkkenet lagde vi kaffe, så jeg drakk veldig mye kaffe en periode, ler den stolte mammaen.

Hun forteller også om hvordan fireåringen bruker en form for rollespill for å dele ting hun opplever eller tenker på.

– Hun leker med dukker i barnehagen og har sittet og ammet dukken. Hun leker hun er gravid. Det er hennes måte å fortelle meg at noen er gravide og der kommer babyer fra. For hun har ikke så mye språk ennå. Og dette med språk er så viktig, at vi bruker tegn for eksempel, sier hun.

Frykter ikke lenger fremtiden

For potensialet er der så til de grader, bare man har kunnskapen. Det er budskapet fra mammaen til Bjørg.

– Man må bare se mulighetene. Og det er kunnskapen vi har prøvd å samle, det er den boka jeg selv gjerne skulle hatt så jeg kunne stille de gode spørsmålene til fagpersoner. Eller at fagpersonene hadde lest denne boka. Fagpersoner er kjempeflinke, men hvis du bor i en bygd hvor det blir født et barn med Downs syndrom hvert tiende år – så er det ikke så rart at du ikke vet så mye om Downs syndrom på forhånd.

FAMILIEN PÅ FERIE: Bjørg er nå fire år gammel og sitter her sammen med storesøster Esther på sju år.
FAMILIEN PÅ FERIE: Bjørg er nå fire år gammel og sitter her sammen med storesøster Esther på sju år. Foto: Privat

– Alle disse barna, de er først og fremst barn. Alle barn som har en funksjonsnedsettelse, de er jo først og fremst barn og så har de noe ekstra, sier hun med et kjærlig smil.

Og dette med at mange plutselig tenker langt fram i tid og lurer på hvordan livet skal bli – til det har hun et svar.

– Folk er ofte redd for at de ikke kan leve det livet de har levd. Men det kan de, hold fast i de drømmene dere har.

Relatert