Hyller Exit-Agnes etter brutale scener – men reagerer særlig på én detalj

Hjerteskjærende scener på sykehuset skaper debatt. Fagfolk mener de inneholder feil og håper seerne ikke blir skremte.

I den nye sesongen av Exit handler mye om desperasjonen til skuespiller Agnes Kittelsens karakter «Hermine», etter at hun mistet et barn i den syvende måneden.

Scenene er brutale og nakne, og seerne ser innsiden av et sykehus, blod, tårer og til slutt et dødt barn.

– Hvordan skal du våkne opp og bli fortalt at barnet ditt er dødt ... Og så skal du se det ... Nei, det var tøft emosjonelt, sier Kittelsen til God kveld Norge, og forklarer at hun kunne bruke sine egne erfaringer som gravid i scenene:

– Man kan prøve å sette seg inn situasjonen når man venter barn og man er nervøs og gleder seg. Så blir alt tatt bort.

Hør skuespilleren og regissør Øystein Karlsen snakke om hvorfor disse scenene var viktige for serien i videoen øverst i saken.

Leide inn fagfolk

Manusforfatter og regissør Øystein Karlsen sier at Kittelsen har et enormt spenn som skuespiller og er dypt imponert over henne. Det var viktig for ham at hun skulle slippe å spille scenene mange ganger, med tanke på hvor tøft det er å spille inn sånne scener rent psykisk.

God kveld Norge møtte ham rett før premieren. Da sa han at det var så mange scener i Exit som kunne skape reaksjoner, at han aldri vet hva som blir snakkisene.

– Hvis vi får reaksjoner på dette, så vet jeg at det er scener som er ærlige og riktige. Vi har hatt en lege som har detaljsjekket manuset, fra hun kommer inn til hun drar ut igjen. Det er kriseteamet på Aleris og Ullevål som gjennfører scenen der hun blir rullet inn, det er ikke skuespillere. Det er de som gjør det om du skulle havnet i den situasjonen. Måten Agnes spiller det på, gjør at det ikke føles spilt. Det føles ut som at hun er der

Selv om produksjonen har gjort flere grep for å gjøre historien realistisk, er det en del feilinformasjon, ifølge kilder God kveld Norge har snakket med.

FÅR SKRYT: Øystein Karlsen sier at Exit-prestasjonen er det beste han noen gang har sett av Kittelsen.
FÅR SKRYT: Øystein Karlsen sier at Exit-prestasjonen er det beste han noen gang har sett av Kittelsen. Foto: NRK/Fremantle

Trist og desperat

Anne Giertsen, generalsekretær i foreningen «Vi som har et barn for lite», og Trine Giving Kalstad, fagsjef i «Landsforeningen uventet barnedød (LUB)», er begge enige om at Kittelsen gjør en viktig jobb når hun skildrer hvordan det er å miste et barn.

– Kittelsen har gjort en god jobb med å forsøke å formidle den smerten som er så overveldende når man mister et barn, sier Giertsen. Kalstad er enig:

– Kittelsen formilder en sterk tristhet og desperasjon. Jeg skjønner hun har jobbet mye med å hente frem noen «urfølelser». Samtidig er dette preget av sterk dramaturgi – og at hun er så snart tilbake i full aktivitet.

Urealistiske detaljer

Begge to er enige i at serieskaperne har gjort noen grep som gjør fødselen mer dramatisk enn den ville være i virkeligheten.

De pongterer at mengden blod trolig er en overdrivelse. De sier også at jordmødre ville håndtert situasjonen annerledes, på en varmere og nærere måte.

Kalstad sier at jordmødre for eksempel gir moren anledning til å holde barnet mens det er varmt.

– At mor ber om å få se barnet, er kunstig. At mor går inn i et sterilt rom og tar ett bilde på avstand, og sier seg ferdig med det, er også kunstig. Det hele er satt på spissen, og dratt ut av vrikeligheten, som ellers i Exit-serien. Selv om mye i serien sikkert er tilfelle i noen miljøer.

FÅTT MER VARME: Både Giertsen og Kalstad sier at jordmødre hadde vært varmere mot Kittelsen enn det de er i serien.
FÅTT MER VARME: Både Giertsen og Kalstad sier at jordmødre hadde vært varmere mot Kittelsen enn det de er i serien. Foto: NRK/Fremantle

– Sett reaksjoner

– Hvordan tror dere det vil oppleves å se en slik scene for noen som har gått gjennom det samme?

– Det vil nok vekke mange minner for enkelte, men filmscenene er langt mer dramatiske enn virkeligheten for de fleste som selv har opplevd noe tilsvarende, sier Giertsen.

Kalstad sier hun har hørt om kvinner som har blitt advart mot episoden, på grunn av dødfødselen.

– Dette fordi det kan være en sterk scene å se på film, særlig når du ikke er forberedt. For noen kan det være traumatiserende, for andre er det på en måte godt/vondt, fordi det gis oppmerksomhet. Men det jeg reagerte på, og som vi også har sett reaksjoner på, er som sagt at dette er litt kunstig fremstilt.

Giertsen forteller at man får tilbud om medisin for å stoppe melkeproduksjonen ganske raskt, slik at det ikke skal være nødvendig med en brystpumpe. En slik pumpe kan faktisk bidra til å øke melkeproduksjonen igjen. Denne detaljen reagerer også Kalstad på.

– Noe som også er urealistisk er at mor blir sendt hjem med pumpe, dette tror jeg skjer veldig sjelden. Mor får vanligvis hjelp til oppbinding av brystene for å stoppe melkeproduksjonen, eventuelt en engangsdose med dostinex. Så dette med pumpe er et eksempel på et dramaturgisk grep i serien, tenker jeg, sier Kalstad, og fortsetter:

– Så for oss er ikke dette fremstilt som «så riktig som mulig».

Fint med åpenhet

Selv om det er noen logiske brister i Exit-skildringen, er Giertsen glad for at scenen har gjort at folk snakker om temaet.

– Åpenhet rundt tap av barn og sorg er bra. Vi må tørre å snakke om det, vise sårbarheten og historien vi har med oss, og la omgivelsene få et innblikk i hvordan vi har det. Be om hjelp og støtte, og våge å ta imot det. Å ha mistet et ønsket og elsket barn er noe man har med seg for alltid.

Kalstad sier hun tror scenen har skapt flere samtaler i norske hjem.

– Selv min sønn kommenterte dette som en sterk scene, og spurte: «Er det virkelig sånn på norske sykehus?!» Og jeg svarte at dette er ikke slik jeg kjenner norske jordmødre og leger.

Dramasjef i NRK, Ivar Køhn, sier følgende om scenene:

– Dødfødselen er en sentral del for handlingen i denne sesongen av Exit. Det er sterke scener, men etter vår vurdering er formen respektfull og i klar relasjon til den kunstneriske helheten i denne serien. Det er viktig å påpeke at det er Hermine som – på tross av sykehusets råd og ønsker – selv velger å dra hjem. Scenene sier mer om Hermine som karakter og den situasjonen hun selv opplever at hun er i, enn det forteller om hvordan dødfødsler håndteres.

Relatert