Derfor fryser noen bileiere mye mer enn andre
Og visste du at du kan mistet førerkortet uten å vite at du kjører for fort?
Forbrukerstoff er en viktig del av stoffmiksen på broom.no - enten det handler om konkrete tips og råd, tester av noe som er bilrelatert – eller advarsler om ting du rett og slett bør holde deg unna.
Nå som året snart er over, har vi satt oss ned og sett hva Broom-leserne har klikket aller mest på innenfor disse kategoriene.
Dermed har vi laget en liten toppliste, nærmere bestemt Topp 3 forbrukersaker:
Fransk og kald
Helt øverst troner reportasjen vår på en test av varmeapparater. Tyske ADAC står bak, de har kjørt hele 89 nybiler gjennom sin kuldekammer-test. Her starter man med kald bil i minus ti grader.
Så måler til sammen 16 sensorer hvor lang tid det tar å få temperaturen i kupeen opp til 23 grader.
Testvinneren BMW M550d klarer øvelsen på imponerende ni minutter.
Taperen Renault Mégane med 110-hesters dieselmotor har ikke nådd temperaturmålet etter en halv time ...
Blitt barskere: Les vår test av nye Beetle her
Tyske spesifikasjoner
På kjent, grundig tysk vis har ADAC gitt testbilene poengsummer og også inndelt dem i fire kategorier: Bra, tilfredsstillende, tilstrekkelig og mangelfullt. Av de 89 testede bilene får åtte karakteren mangelfullt.
Her må du altså regne med at du blir sittende og fryse lenge – hvis du ikke investerer i en motorvarmer eller er så heldig at du alltid parkerer i varm garasje.
Vi understreker imidlertid at dette er biler med tyske spesifikasjoner.
Til det norske markedet leveres mange biler med såkalte vinterpakker, mange har også tilleggsvarmere. Dette vil påvirke resultatet. Men ADACs test viser altså hvordan varmeapparatet fungerer i utgangspunktet.
Disse kom dårligst ut:
82. Volvo XC90 D5 R sjuseter
83. VW Beetle 1,6 TDI
84. Ford Ranger 2,2 TDCi
85. Audi A1 Sportback 2,0 TDI
86. Opel Insignia 2,0 CDTI kombi
87. Renault Kangoo varebil
88. Peugeot 208 e-HDi
89. Renault Mégane dCi 110 Kombi
Nummer 2: Kan mistet førerkortet – uten at du vet at du kjører for fort
Reglene rundt kjøring med tilhenger kan være både uklare og forvirrende – og en artikkel på dette ble den nest mest leste forbrukersaken på broom.no i 2013.
Trodde du at vanlig fartsgrense gjelder – selv om du kjører med tilhenger eller campingvogn?
Da kan du komme til å få en svært ubehagelig overraskelse ute i trafikken. Her er det nemlig egne regler – og de bør du absolutt kjenne til før du legger av gårde.
Utrykningspolitiet (UP) gikk tidligere i år ut med en advarsel på sine egne Facebook-sider.Dette angår både de som kjører vanlig tilhenger med og uten brems – og de som legger ut på tur med campingvogn.
– Vårt inntrykk er at mange kanskje ikke tar det så alvorlig, selv om de vet at det er egne regler på dette området. Men det er det altså all grunn til å gjøre, sier fungerende UP-sjef Ole Høiby til TV 2.
LES OGSÅ: Nye regler for kjøring med tilhenger kom tidligere i år
Miste førerkortet
Kjører du med tilhenger uten bremser og med totalvekt over 300 kilo og holder fartsgrensen i 100-sonen, risikerer du å få en skikkelig smell.
Blir du stoppet av politiet, vil du nemlig bli anmeldt for å ha kjørt i 100 km/t i 60-sonen, Du vil også miste førerkortet. Tilhengere uten brems er det nemlig ikke lov å kjøre fortere enn 60 km/t med.
Har du tilhenger med brems eller campingvogn – da tror du kanskje at du kan følge fartsgrensen også over 80 km/t?
Det er feil. I 90- og 100-soner må du pent holde deg i 80 km/t. Blir du for eksempel målt til 100 km/t i 100-sonen, vil du bli bøtelagt som om du kjørte i 100 km/t i 80-sonen. Det betyr igjen at hvis du kjører i 116 km/t eller mer, vil du miste førerkortet og bli anmeldt.
Se UPs egen skrekkvideo – klikk her:
Nummer 3: Ikke start bilen før denne slukker
Moderne biler får stadig flere varsellamper – og mange av oss kan nok innimellom være i tvil om hva de egentlig betyr.
Denne lampa har imidlertid vært med oss i mange, mange år. Men den blir ikke mindre viktig av det.
Når man slår på tenningen på en dieselbil, vil det i de aller, aller fleste tilfeller dukke opp et gult ikon på instrumentpanelet. Denne indikerer at glødepluggene er i ferd med å bli varmet opp. Og før de er tilstrekkelig varme, vil du kunne slite med å få start på bilen.
I streng kulde tar dette lengre tid enn i varmt vær – da glødingen ofte er gjort på bare et par sekunder.
Tappe batteriet
– Ja, ikke bare slite. Du risikerer også å tømme batteriet for strøm veldig kjapt hvis du gjør mange startforsøk – uten at bilen starter. Og da står du bokstavelig talt der, sier Brooms bilekspert Benny Christensen som kjenner godt til fenomenet fra sin tid som bilmekaniker.
– Dette merket vi særlig godt da dieselandelen i bilparken plutselig eksploderte. Da var ikke alle som ikke hadde fått med seg hva denne gule varsellampa var for noe.
- De bare vred om nøkkelen og startet bilen, slik de var vant til fra bensinbilen sin. Og det gikk ikke alltid like greit, forteller Benny.
LES OGSÅ: Derfor kan det være smart å "blåse ut" bilen
Kuldefenomen
– Men det er forskjeller ut fra temperatur her?
– Ja, så absolutt. Dette er et kuldefenomen. Og det er også noe som varierer mye fra bil til bil. Noen biler trenger lang glødetid, andre har hurtig-gløding og er startklare nesten med en gang. Derfor må man rett og slett holde øye med varsellampa og vente til den slukker.
– Særlig på litt eldre biler kan glødetiden øke betraktelig når kvikksølvet virkelig kryper nedover i termometeret. Glødingen trekker mye strøm og har man i tillegg et svakt batteri, er det ikke gitt at man har strøm nok til mange startforsøk. Derfor er det ekstra viktig å vente til lampa slukker.
– Først da er glødepluggene varme nok til antenne dieselen – og man får start på bilen.
LES OGSÅ: Du vrir om nøkkelen – det sier bare klikk ...