Karl Erik Bøhn er på vei tilbake etter kreftsykdommen. (Foto: TV 2)
Karl Erik Bøhn er på vei tilbake etter kreftsykdommen. (Foto: TV 2)

Bøhn om kampen mot kreften: – De hadde aldri sett verre

I et sterkt møte med TV 2 forteller Karl Erik Bøhn åpenhjertig om hvor nær han var å dø.

Rikshospitalet (TV 2 Sporten): I august fikk Ungarns landslagstrener Karl Erik Bøhn den nedslående beskjeden om at den fem måneder lange dødskampen mot kreft-sykdommen ikke var nok til å bli friskmeldt.

Runde nummer to har foreløpig vart i tre måneder og gått fra å ha gitt opp livet til en plutselig intens lyst til å overleve.

Karl Erik Bøhn åpner døren med et smil når TV 2 ankommer rom nr. 318 på Gaustad hotell, pasienthotellet ved Rikshospitalet.

Den 30. august ble den tidligere landslagstreneren lagt inn på sykehuset for å ble behandlet med det som kan vise seg å være en livsviktige beinmargstransplantasjon.

Se intervjuet øverst i artikkelen.

– De fem siste dagene har vært helt fantastiske. Etter å ha ligget i senga, 22–23 timer i døgnet i tre måneder for å få klokka til å gå og så plutselig ikke få sove og være full av energi, det er helt nydelig. Nå tror jeg det går selv. Det er så mye flinke folk i det norske helsevesenet og de lurte meg sikkert underveis, men de har fått meg til å tro. Rikshospitalet er den mest profesjonelle arbeidsplassen jeg har vært på. Jeg gleder meg til jul for første gang på tjue år og det er helt rått. Nå vil jeg ha mer, så hvis jeg måtte ha avslutta det nå så hadde jeg blitt lei meg, men det gjør ikke det, nå går det bra, sier Bøhn med tårevåte øyne.

LES OGSÅ: Karl Erik Bøhn forbereder seg til beinmargstransplantasjon

At det nå går bra er nesten uvirkelig.

LES OGSÅ: Bøhn må gjennom ny cellegiftkur

karl_erik_bøhn
karl_erik_bøhn

Nær ved å gi opp
Behandlingen som ble gjort førte til kraftige bivirkninger, og tobarnsfaren var nær ved å gi opp i midten av oktober.

– Jeg fikk beinmarg av søsteren min, så hun ofret seg og det ser veldig bra ut nå. Men det var tøffere en jeg trodde, det kom noen bivirkninger og de kjente jeg på. Etter fire uker fikk jeg betennelse i munn og svelg. Det var Norges-rekord, de hadde aldri sett verre. Jeg prøvde å drikke to dråper vann, og angret i tre dager etterpå. Det går opp og ned fra dag til dag. Hadde det vært en av og på-knapp den tolvte-trettende oktober, da hadde den nok gått av, men heldigvis så er det ikke det, sier Bøhn mens han kjemper mot tårene.

Det etterlengtede vendepunktet i kampen mot blodkreften kom over natta bare dager før cupfinalehelga:

Det var Norges-rekord, de hadde aldri sett verre.

– Det har kommet de siste dagene, jeg har talt minutter og sekunder, nå tenker jeg decades, vi snakker tiår altså. Nils Johan Semb ringte på natta til en kamerat av meg og hadde billetter til cupfinalen, og jeg får jo ikke sove på natta og er så full av energi. Å få oppleve det var stort, sier Bøhn og finner frem bildene han tok med mobiltelefonen på cupfinalen.

– Se, der er Hosethen her. Jeg står jo bare tre meter unna, forteller Bøhn og peker på bildene.

bøhn3
bøhn3

Og sterk nok til å ha unnagjort julegavehandelen, har tobarnsfaren igjen krefter til å tenke langsiktig på jobben sin, landslagstrener for Ungarn skal han fortsette som:

– De venter på meg de, jeg vet at de gjør det. Jeg skal ned å besøke de i mars, men om jeg leder treningen vet jeg ikke. Men jeg håper å virke i mars. Vi har jo EM på hjemmebane i 2014 så det er målsetninga. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å kjøpe meg ny tv for å se VM i Serbia. Den skal være større en den i hvert fall, sier landslagssjefen og peker på hotell-tv-en som ikke er større en 21 tommer.

Les også: Håndball-Norge støtter Bøhn: – En usedvanlig trist beskjed

SNAKKER  UT OM KREFTKAMPEN: Karl Erik Bøhn
SNAKKER UT OM KREFTKAMPEN: Karl Erik Bøhn

– Det er bare å leve
Underveis i intervjuet ringer telefonen til Bøhn flere ganger. Ringetonen er Coldplays hit «Viva la Vida» og nordmannen lytter til sangen før han trykker avvis.

-Vida la Vida, lev livet. Den har jeg hørt mye på, morgen og kveld. Det var favorittsangen min før jeg ble sjuk og nå er den i hvert fall det. Det er Ungarns største avis som ringer forresten, men de får vente synes jeg, sier Bøhn.

Men viktigst av alt:

– Hva har du mest lyst til å gjøre fremover?

– Det er bare å leve. Passe på flokken, avslutter Karl Erik Bøhn.