Steven Bradbury

«The last man standing» er et kjent begrep, og det ble også navnet på foredraget Steven Bradbury har reist jorden rundt for å holde etter OL i Salt Lake City.

Kortbaneløperen hadde ingen ambisjoner om medalje i OL. Han var egentlig ikke kvalifisert til semifinalen, men kanadieren Marc Gagnon ble diskvalifisert for å hindre en annen løper i kvartfinaleheatet deres, dermed gikk Bradbury videre. I sitt semifinaleheat ble han raskt distansert av konkurrentene, men plutselig falt en av konkurrentene foran ham og dro med seg to andre. Dermed kunne Bradbury uhindret gå inn til en andreplass og en plass i finalen.

En sier at lynet aldri slår ned samme sted to ganger. Men for Bradbury skulle verden snus fullstendig på hodet i løpet av få sekunder. Han lå 15 meter bak de øvrige løperne, som slåss om gullet. Men i siste sving kjørte alle fire inn i hverandre og falt. Bradbury hadde god tid til å styre unna haugen av konkurrenter, og kunne ta seg tid til å heve armene over hodet i det han gikk over målstreken i ensom majestet.

Bradbury har i ettertid innrømmet at han visste at han uansett ville havne sist, så han passet derfor på å holde litt ekstra avstand slik at han hadde mulighet til å komme seg unna dersom noen falt, men ikke i sine villeste fantasier hadde han trodd at alle fire skulle falle.

Australieren ble den store helten i Salt Lake City. Han var antihelten som gikk til topps. Han livnærte seg før OL ved å lage skatestøvler, og hadde gitt et par til storfavoritten Apolo Ohno. Håpet var at Ohno skulle vise dem frem etter å ha tatt OL-gullet. I stedet fikk han muligheten til å gjøre det selv.

OL-triumfen hans førte også til at «doing a Bradbury» og «Bradburied» er blitt tatt inn i den australske ordboken. Begge betyr å gjøre noe uventet eller oppnå uvanlig suksess.