Myke halefinner, buede former og runde, utstikkende baklys som ble ivaretatt av en skikkelig sving i støtfangeren var alle trekk som Auto Union 1000 SP hadde knabbet fra et amerikansk forbilde. Ser du hvilket? (Foto: Finn.no)
Myke halefinner, buede former og runde, utstikkende baklys som ble ivaretatt av en skikkelig sving i støtfangeren var alle trekk som Auto Union 1000 SP hadde knabbet fra et amerikansk forbilde. Ser du hvilket? (Foto: Finn.no)

Auto Union 1000 SP: Dette er virkelig sjeldne saker

Nå har den dukket opp i Norge - og prisen er ikke avskrekkende.

Mye kan sies om produktene som kom fra DKW og Auto Union, kort sagt merkene som snart skulle transformeres til å bli det vi kjenner som Audi, på 1950- og 60-tallet.

Å påstå at de var veldig avanserte ville være å ta i. Og å antyde at designet var voldsomt moderne, ja det kunne fort ført til både høy og uhemmet latter.

Les også: Status på billigsalg - så mye Audi får du for 50.000:

Enestående toseter med tre sylindre

Men det fantes unntak – i hvertfall ett. 1000 SP het den, og kom på markedet i 1958 som en ganske så annerledes utseende bil sammenlignet med 1000-modellen den var basert på, rent teknisk. For under skallet var det som sagt akkurat samme konstruksjon som på to- og firedørs utgavene av den klassisk bobleformede totakteren, altså en 1.000-kubikk stor frontmotor og forhjulsdrift.

Det var mer enn størrelsen som skilte 1000 SPen fra Ford Thunderbird. Tyskeren hadde en tresylindret totakter under panseret, og dro faktisk også på forhjulene. (Foto: Finn.no)
Det var mer enn størrelsen som skilte 1000 SPen fra Ford Thunderbird. Tyskeren hadde en tresylindret totakter under panseret, og dro faktisk også på forhjulene. (Foto: Finn.no)

Ganske langt unna bilen som den helt åpenbart var konstruert for å ligne på. For her var likhetene så store, at ingen kan ha vært i tvil om at det var en første generasjons Ford Thunderbird designerne hadde klistret opp på veggen i pauserommet – og trolig også drømte om på nettene.

Uvanlig i Norge

Resultatet ble en lav og sportslig utseende toseter med, altså, en noe uvant forhjulsdrift. Hvor kostbar den ble i forhold til andre tilsvarende biler har vi ikke noe veldig klart bilde av, men den kostet tydeligvis nok – eller var ansett som sær nok – til at produksjonen ikke ble større enn 5.004 eksemplarer i perioden 1958 – 1965.

Originalen ble nok markedsført med mer pomp og prakt. Det opprinnelige designet, som AUen kopierte, holdt bare i 1955 og 1956, men solgte allerede det første året mer enn tre ganger så mange eksemplarer som 1000 SP i hele levetiden. (Foto: Ford)
Originalen ble nok markedsført med mer pomp og prakt. Det opprinnelige designet, som AUen kopierte, holdt bare i 1955 og 1956, men solgte allerede det første året mer enn tre ganger så mange eksemplarer som 1000 SP i hele levetiden. (Foto: Ford)

Bilene har aldri vært vanlige i Norge, til tross for at basisversjonen som bilen var basert på var en yndet folkefrakter i Norge på 1960-tallet. Men rett etter at bilrasjoneringen ble opphevet i 1960 var det nok mer ”fornuftige” biler vi hadde størst behov for, og dermed ble det heller ikke noe oppsving før modellen gikk ut av produksjon i forbindelse med at VW-konsernet kjøpte opp DKW i 1965.

Les også: Super 90 - født omtrent da DKW ble til Audi

Et kupp, sammenlignet med T-birden

Noen har kommet inn i senere tid. Og har du lyst på en virkelig sær sportscoupé, har du sjansen nå. Bilen på bildene er nemlig til salgs hos et auksjonsfirma på Kokstad ved Bergen, og når dette skrives er høyeste bud 40.000 kroner.

Faksimile: Finn.no
Faksimile: Finn.no

Mellom 10 og 20 prosent av hva en strøken førstegenerasjons Ford Thunderbird vil koste deg, og strengt tatt enda mer sjelden. Uten at vi skal dra Thunderbird-sammenligningen for langt.

Se annonsen her:

En lett konstruert T-bird-kopi med énliters totakter med tre sylindre kunne fort ha blitt en vits på folkemunne, men ut fra hva vi har hørt ble den lille bilen aldri noen hakkekylling slik sett – selv om den i bilkretser skal ha fått det kjærlige klengenavnet ”Donner-vogel”. Grunnen kan selvsagt ha vært at den uansett opphav og kopiering var en pen og hyggelig liten bil, som ikke utga seg for å være noe annet enn den var – altså en liten og enkel tass med et stort og flott forbilde.

Kopi – helt uten å skjule det

En slags ærbødig kopi av et langt mer flashy og motorsterkt amerikansk ikon.

Alle detaljene var der; den buede grillen, ”scoopet” i forkant av panseret, halefinnene og de runde baklyktene. Selv de kraftige buene rundt hjørnene ytterst på bakstøtfangeren var med, og det grøvste av takprofilen – selv om den tyske bilen ikke hadde skikkelig ”wrap around”-frontrute, slik som amerikaneren.

Interiøret var pent nok, om enn ikke like luksuriøst som i amerikaneren. Rød og sort vinyl mot hvitt ratt og hvitlakkerte flater ser da også svært flott ut i utgangspunktet. (Foto: Finn.no)
Interiøret var pent nok, om enn ikke like luksuriøst som i amerikaneren. Rød og sort vinyl mot hvitt ratt og hvitlakkerte flater ser da også svært flott ut i utgangspunktet. (Foto: Finn.no)

Egentlig litt rart, siden den vanlige 1000-modellen som en av forholdsvis få europeiske biler fikk nettopp en slik frontrute ved faceliften rundt begynnelsen av 1960-tallet.

Les også: Audi-historien - her må du holde tungen rett i munnen

Dette eksemplaret har også fått en form for ekstralys montert oppe på frontstøtfangeren som vi ikke har sett på noen andre. Muligens av en tidligere eier som syntes de lignet litt på Thunderbirdens originale ”bumperettes”.

Cabrioleten er langt dyrere

Bilen sies å være et påbegynt restaureringsobjekt, og ser da slett ikke så gal ut. I hvertfall ikke om man synes den opprinnelige Thunderbirden er lekker, men altfor kostbar. Vi tipper denne lille totakteren kan by på like mye sjarm som ”ekte vare”, og kanskje enda mer oppmerksomhet.

Tre sylindre, totakter og forhjulsdrift - ikke akkurat hva du forventer av en bil som ser slik ut. 1000 SP var nok sær så det holdt selv da den var ny, men ble aldri utsatt for spesielt ondsinnet omtale til tross for at den var ganske åpenbart en
Tre sylindre, totakter og forhjulsdrift - ikke akkurat hva du forventer av en bil som ser slik ut. 1000 SP var nok sær så det holdt selv da den var ny, men ble aldri utsatt for spesielt ondsinnet omtale til tross for at den var ganske åpenbart en

Men husk at du ikke som på amerikaneren kan løfte av hardtoppen og få luft i håret når du måtte ønske det. Riktignok kom også Auto Union 1000 SP som cabriolet på slutten av modellens levetid, men den er kun produsert i 1.640 eksemplarer. Og da blir prisbildet også et helt annet...

Les også: DKW Schnellaster - moderne selv etter over 60 år