Tommie Smith (Foto: AP Photo/FILEScanpix//AP)
Tommie Smith (Foto: AP Photo/FILEScanpix//AP)

Mannen bak den ikoniske Black Power-hilsenen støtter ikke homoprotest i Sotsji

– Jeg tror på bibelen og der gis det ikke noe spillerom når det gjelder dette, sier Tommie Smith.

16. oktober 1968. Under sommer-OL i Mexico by var verden vitne til en kraftfull og ikonisk politisk markering.

Da den amerikanske nasjonalsangen, «The Star-Spangled Banner», ble spilt for de afroamerikanske utøverne Tommie Smith (gull) og John Carlos (bronse) hevet de knyttneven som var ikledd en sort hanske. Deres Black Power-markering under seiersseremonien for 200 meteren er legendarisk.

– Om jeg vinner er jeg en amerikaner, ikke en svart amerikaner. Men om jeg gjorde noe dumt ville de sagt at jeg var «en neger». Vi er svarte og vi er stolte over å være svarte. Det svarte Amerika vil forstå hva vi gjorde i kveld, sa Tommie Smith på pressekonferansen i etterkant.

Vurderte boikott
Året før hadde Smith, som studerte ved San Jose State university, vurdert å boikotte lekene.

– Det er veldig nedslående å være på et lag med hvite atleter. På banen er du Tommie Smith, den raskeste mannen i verden, men i garderoben er du ikke noe mer enn en skitten neger, uttalte ham.

Boikotten var ideen til en sosiologiprofessor Harry Edwards ved samme universitet. Han var en venn av Smith, og han startet «the Olympic Project for Human Rights» (OPHR) som oppfordret

Extending gloved hands skyward in racial protest, U.S. athletes Tommie Smith, center, and John Carlos stare downward during the playing of the Star Spangled Banner (Foto: Scanpix/AP Photo/FILE/AP)
Extending gloved hands skyward in racial protest, U.S. athletes Tommie Smith, center, and John Carlos stare downward during the playing of the Star Spangled Banner (Foto: Scanpix/AP Photo/FILE/AP)
mørkhudede utøvere til å demonstrere mot at borgerrettsbevegelsen i USA ikke hadde kommet langt nok.

Selv om det aldri ble noen boikott fikk OPHR stor oppmerksomhet og støtte fra mørkhudede utøvere rundt om i verden, og det var en viktig inspirasjon for den mektige Black Power-hilsenen til Smith og Carlos.

Utestengt
De politiske markeringene ble ikke tatt godt imot hos Den internasjonale olympiske komité. Den kontroversielle IOC-presidenten, amerikanske Avery Brundage, sa det var en politisk markering omkring hjemlige forhold som var uegnet for et apolitisk arrangement som OL.

Han beordret at Smith og Carlos skulle bli skulle bli suspendert fra det amerikanske laget og forvist fra OL-landsbyen. Da den amerikanske olympiske komiteen nektet å etterkomme dette truet Brundage med å utestenge hele det amerikanske friidrettslaget. Den trusselen gjorde at de to ble utestengt fra lekene.

– Det var et bevisst og voldsomt brudd på de fundamentale prinsipper i den olympiske ånd, sa en IOC-talsmann.

IOC-president Brundage skal ha betegnet hendelsen som «en vemmelig demonstasjon mot det amerikanske flagget av negere». Samme Brundage hadde ikke hatt noen innvendinger da utøverne måtte gjøre Hitler-hilsen under sommer-OL i Berlin i 1936. Han var da president for USAs olympiske komité, og han jobbet aktivt mot en boikott av lekene.

Brundage sitt argument for å akseptere Hitler-hilsenen var at det på den tiden var en nasjonal hilsen, og at det var akseptabelt i en konkurranse mellom nasjoner. Smith og Carlos sin markering var ikke en nasjons hilsen og han sa derfor at den var uakseptabel.

I historiebøkene står imidlertid Black Power-hilsenen fjellstøtt, som en av de mektigste og mest markante øyeblikkene i de olympiske leker.

Antihomolov i Russland
2013: Borgerrettighetsbevegelsen i USA er for lengst blitt hørt. Det er 19 år siden Apartheid ble avskaffet i Sør-Afrika. Og det er under ett år til Russland skal arrangere vinter-OL.

Et Russland der homohetsen har nådd nye høyder etter at det russiske parlamentet i sommer vedtok en ny lov som i praksis forbyr homofile og lesbiske å tilkjennegi sin legning offentlig.

Boikott og protester har naturligvis blitt drøftet i det vide og brede. Og i likhet med Tommie Smith og John Carlos har utøverne mulighet til å gjøre en mektig markering, selv om det er noe IOC ikke synes noe om.

– Det skal ikke finne sted noen som helst form for demonstrasjoner som har politisk tilsnitt, religiøst, rasemessig, fargemessig, seksuell legning og så videre. Demonstrasjoner håper vi at vi absolutt skal unngå, uansett hva man demonstrerer for eller imot, har IOC-medlem Gerhard Heiberg tidligere uttalt til TV 2.

Tommie Smith, left, and John Carlos accept the Arthur Ashe Award for Courage at the ESPYs Awards on Wednesday July 16, 2008 in Los Angeles. (Foto: Kevork Djansezian/AP)
Tommie Smith, left, and John Carlos accept the Arthur Ashe Award for Courage at the ESPYs Awards on Wednesday July 16, 2008 in Los Angeles. (Foto: Kevork Djansezian/AP)

– Er det noe jeg bifaller? Jeg tror ikke det
– Utøverne må gjør opp sine egne meninger, sier Tommie Smith, en av de få som har trosset IOCs forbudt mot politiske markeringer under de olympiske leker.

– Det er alltid et spørsmål om stridspunkt. Tilbake i 68 var det er spørsmål om menneskerettigheter. Nå handler det om homofiles rettigheter. De må beslutte hvordan de føler situasjonen er. De må finne det ut. Jeg vil ikke gjøre det for dem, jeg har mine egne følelser, sier han.

69-åringen er nemlig ingen støttespiller for de homofile.

– Er det noe jeg bifaller? Jeg tror ikke det, jeg tror på bibelen og der gis det ikke noe spillerom når det gjelder dette. Men det er folk som har tro på dette og jeg respekterer den troen, sier han.

– Jeg fikk smake konsekvensene
Smith tror de som eventuelt protesterer i Sotsji vil få smake konsekvensene fra IOC, akkurat slik han selv gjorde.

– De ga meg råd om hva jeg burde gjøre og hva jeg ikke burde gjøre. Jeg gjorde det jeg tenkte og jeg fikk smake konsekvensene. Det er enkelt og greit: Om IOC sier nei og det likevel gjøres, så må de tåle konsekvensene den ene veien eller den andre. Det er IOC som bestemmer i de olympiske leker - ikke utøverne, sier han.

Amerikaneren tror utøverne har bedre muligheter de å komme med virkningsfulle budskap dersom de står sammen.

– Massene forandrer ting. Individer ødelegger. Slik det som skjedde med meg. Massene vil endre ting. Ellers ville vi ikke hatt presidenter, vi ville hatt kaos, sier han.

Og dersom noen bestemmer seg for å protestere er Smiths råd enkelt: budskapet må være klart og tydelig.

– Uansett hva slags språk man snakker, så bør man ha sine verb, adverb, adjektiver og konjunksjoner til å passe sammen, slik at folk kan forstå akkurat hva det er de sier, sier 69-åringen.

Kilder: BBC, AP, Wikipedia, CSTV, famouspictures.org, Huffington Post