Renault 17 Gordini: Sjeldenheten var bortglemt i over 20 år
Nå kan du slå til på lite kjørt, fransk sportscoupé.
1970-tallet var på mange måter innspurten på perioden da franske biler var noe helt for seg selv. Så forsøkte de - uten særlig hell - å bli helt som alle andre utover 1980-tallet. Men de måtte likevel tilpasse seg konkurransen fra andre produsenter, og stille med noe ”for enhver smak”.
Renault 15 og 17 var det franske svaret på de litt sportslige fireseters-coupeene Ford Capri og Opel Manta. Noenlunde anvendelige, og med plass til små familier hvis man måtte. Men samtidig med sportslig tilsnitt, og en dæsj fransk særpreg som de andre manglet.
Les også: Renault 10 - sjekk denne kule tidsmaskinen!
Uvanlig modell i Norge
Mellom 1971 og 1979, da modellen ble erstattet av Fuego, ble det faktisk produsert hele 92.589 biler av disse to nært beslektede typene – 15 som den enkle 2-dørsvarianten av Renault 12, og 17 som en litt mer leken utgave med helt egen taklinje og litt annet snacks. Men ikke veldig mange av dem kom til Norge.
Det kan du rette på nå, dersom sære franske coupeer med spesiell historikk er noe for deg. Bilen på bildene er nemlig til salgs – av alle steder i USA, og den er trolig ikke så gal som den kan se ut til på noen av bildene. Eieren er åpen for bud, om du ikke gir ham de 3.300 dollarene, eller 20.000 kronene, som han forlanger.
Se eBay-annonsen her:
Til tross for at den var bortgjemt og bortglemt ett eller annet sted under Californias stekende sol i over 20 år¿
Brukt av forhandlerens datter
Om Renault ble sett på som litt sært i Europa den gangen, stakk nok bilene seg enda mer ut i trafikkbildet i USA. Denne bilen, som er selve toppmodellen med Gordini-betegnelse og ”convertible coupe”-karosseri med elektrisk lamelltak, skal ha vært en av to biler som en forhandler i California beholdt selv, og lot sine døtre kjøre rundt i.
Bilen er en 1978-modell, og har dermed fått med seg midtlivs-faceliften fra to år før. Da ble også den gjeve Gordini-betegnelsen tatt i bruk på den råeste versjonen, som samtidig fikk femtrinns gulvgir og 1,6-litersmotoren, som blant annet var kjent fra Renault 16 TX.
Kvikk 1,6-liter
Vi har aldri kjørt en slik bil selv, men har det fra temmelig sikre kilder at en 16 TX gikk mye bedre enn man kunne bli forledet til å tro – og i det mindre coupé-karosseriet til 17-modellen må det ha fungert enda bedre – selv med katalysatorer og øvrig eksosrense-utstyr, som var påkrevet i forhold til de strenge amerikanske kravene.
Les også: Renault 5 Turbo 2 - stort morsommere blir det ikke
Av andre ting som er spesielt på denne amerikanske utgaven er selvsagt støtfangerne. Det ble gjort mange rare tilpasninger for å få spesielt små europeere til å klare de amerikanske støtfangerkravene på 1970-tallet, og dette er blant de mest originale vi har sett: Her har man faktisk latt de integrerte originalfangerne sitte, og bare lagt til et ekstra sett med mer tradisjonelle støtfangere utenpå.
Kanskje ikke vakkert, men det bidrar i høy grad til å forsterke bilens særpreg¿
Bare åtte år på veien
Renault-forhandlerens døtre – i hvertfall hun som disponerte denne bilen – kjørte tydeligvis forholdsvis forsiktig. For bilen så ut ganske nøyaktig som på bildene da den ble parkert i 1986, bortsett fra at den nok var mer strøken i lakken og interiøret. For bilen ble nemlig stående helt til i 2007, da dagens eier i Utica, Michigan, kjøpte bilen og fikk transportert den hjem fra California.
Selv om den er solbrent, har California-klimaet for øvrig fart pent med den. Bilen er ”solid as a rock”, lover han, og anslår at lakkering er det som skal til. Interiørbildene antyder dog at det nok trengs en opptrekking av de spesielle sportssetene også, dessuten mangler baksetet helt – av en eller annen grunn.
Les også: Alpine A310 - seriøst bygget sportsbil som få vet om
Elektrisk lamelltak og air condition
Likevel, med bare 60.800 miles eller 98.000 kilometer på telleren burde det være en artig, rustfri prosjektbil å gi seg i kast med. Disse bilene rustet friskt, og selv om vi ikke har klart å finne produksjonstall for akkurat 17 Gordini-modellen, går vi ut fra at akkurat den aldri har vært veldig vanlig.
Siden den er solgt i USA er selvsagt utstyrsnivået også høyt, og ting som air condition er selvsagt på plass. Lamelltaket, eller ”makrell-taket” som mange kaller det, går også opp og igjen elektrisk, og ifølge amerikanske annonser fra den tiden fulgte det også med et glassfibertak som man kunne bytte ut stofftaket med på vinteren om man ville.
Men det spørs om forhandleren i California så noen grunn til å ta vare på akkurat det¿
Les også: Renault Fuego - bilen som tok over arven etter 15 og 17