Bilen min Toyota MR2: Så fin at Arild nesten ikke tør bruke den
Noen gir seg virkelig ikke før bilen er helt perfekt.
I spalten "Bilen Min" har broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Mange skrur selv, og mange bruker lang tid på å få sine drømmebiler klare til å møte andre entusiasters granskende blikk – og til å passere ens egen kvalitetskontroll.
Les også: Hjelp - jeg får ikke solgt MR2en min...
MR2 – en gammel favoritt
Tidligere var det gjerne folk med kostbare amerikanske eller britiske biler som hadde minst sperrer for å legge store mengder tid og penger i en gammel hobbybil, men det har heldigvis jevnet seg ut. De gamle japanerne kommer nå for fullt i bilhobbykretser, og her skal vi kikke nærmere på nettopp en slik.
Toyota MR2 er en bil vi har vært innom i denne spalten tidligere også, og her er vi tilbake ved første generasjon igjen. Bilen som med sin 80-tallstypiske kileform, mulighet for T-tak og klart Fiat X1/9-inspirerte linjer ga stor kred og mye kjøreglede for en noenlunde levelig sum penger.
Kjøreegenskaper ”til å vokse i”
I hvertfall om man sammenlignet med andre like sprekt utseende biler med mulighet for å få svært mye luft i håret – bare takluker og/eller cabriolet-tak var jo avgiftsbelagt så det holdt den gangen.
Nå var aldri MR2 ment å være noen fullblods sportsbil i toppdivisjonen, men midtmotor-plasseringen ga selvsagt alle muligheter for å kunne levere knallgode kjøreegenskaper – bedre enn man normalt fant i en ”GT” av denne typen. Motorene som havnet i bilen fra fabrikken var likevel ikke de aller heftigste, til dels hentet fra Corolla-programmet, men etter noen år kom det en 1,6-liter med kompressor på programmet som gjorde den ganske kvikk.
Mange skrudde selv
Den motoren fikk vi dog aldri se i Europa, og resultatet ble at mange skrudde ganske heftig på sine biler for å utnytte noe av potensialet i dem – potensiale som enkelte hevder at Lotus hadde vært med på å få på plass under utviklingen av chassiset.
Les også: Toyota Hybrid R - nå går Toyota helt bananas!
Slik sett er historien om bilen på disse bildene ganske typisk. Her er det også en sann entusiast som ikke har skydd verken tid eller penger for å få sin drømmebil akkurat slik han vil ha den, og det uten at den ser overdreven eller merkelig ut i ettertid.
For her er både form og funksjon tatt hensyn til – og resultatet er blitt akkurat slik han ønsket det.
Eier: Arild Marken, (28)
Bosted: Stjørdal
Kom via Tyskland og Sverige
Litt om meg selv: IT-guru med bildilla på fritiden. Ivrig entusiast for samhold og oppbygning av en voksen kultur for klassiske japanske biler.
Bilen: Toyota MR2, 1987-modell.
Hvor lenge har du eid den? Ble importert i 2006, da hadde den vært svensk i noen år. Disse ble jo aldri nysolgt i Sverige, så den har vært tysk mesteparten av livet.
Hva har du gjort med den? Totalrenovert bilen fra topp til tå. Kjøpte den i 2006 med svenske skilter, og importerte den til Norge da, har vært et pågående prosjekt siden den gang. Kjøpte den mest pga at den egentlig var tysk (lite salt) og hadde en svært sjelden styling fra 1991 fra et firma som heter Styleauto. Etter det har det bare dratt på seg.
Les også: Stian André satset på Audi-farge på sin MR2
Nå er den støydempet, har delvis håndsydd lærinteriør, ny totaloverhalt motor, alle foringer og slitedeler byttet, ny frontrute, nye bakskjermer. Sandblåst og epoxygrunnet chassis. Opplakkert i originalfargen med et ekstra lag klarlakk. Brukt en uke i arbeidstimer bare på tilpassing av styling. Bakvingen er justert 10 cm bak basert på vindtunnel-tester utført en gang på 90-tallet. Alt er TÜV-godkjent.
Tør nesten ikke bruke den
Liker best med bilen: Min favorittbil å kjøre, har prøvd alt fra gammel amcar til nye tyske biler. Denne er min favoritt, har hatt slik bil i 10 år snart. En komfortabel gocart. Billig å kjøre med, og det faktum at den sitter som klistret i svingene. Dette er en bil som man kan kjøre til banetreffet, ha det forferdelig moro med, for så bare å pakke og kjøre hjem igjen. Gammel Toyota svikter aldri...
Liker minst med bilen: Ble kanskje litt for strøken etter å vært på full renovering, tør nesten ikke bruke den.
Beste opplevelse med bilen: Åh, det er så mange. Hentet bilen på Geilo i vintersnø med delvis defekt coil og dårlige vinterdekk, brukte 22 timer på å få den hjem. Husker gleden over å få den på skilter, gleden over første motoren som ble overhalt og satt inn slik at jeg kunne kjøre den etter at den hadde stått i 2 år.
Men størst har det kanskje vært å kunne realisere drømmen om å totaloverhale den. Nå sist har bilen vært på langtur til Latvia, en helt nydelig tur.
Les også: Nye GT86 er et fyrverkeri å kjøre - og prisen er hyggelig
Framtidsplaner for bilen: Nå er den rett og slett helt perfekt. Har ett sett med TÜV-godkjente coilovere som kommer fra Tyskland straks, skal søke om å få det godkjent og innført i vognkort. Ellers venter jeg på ”US-skilt” i rett størrelse bak. Snart ankommer noen ultrasjeldne Recaro-stoler som kun ble solgt i 1988 Super Edition-utgaven. Og i vinter har jeg en kar i England som skal ordne 6 trinns girkasse fra Lotus Elise med LSD til meg, plug and play siden den også bruker Toyotamotor.
Mangler bare råsjeldent ratt...
Da er det jaggu ikke mye mer som gjøres kan. Så da gjenstår det bare å finne det ekstremt sjeldne originale Momo-rattet fra Japan da, forrige spor etter et slikt var i 2011 en gang.
Drømmebil: Nå har jeg både denne 87-modell MR2en og en 94-modell MR2. Begge to helt forskjellige “dyr”, samt en Mazda 323 GTX som vinterbil, så bilparken er absolutt meget bra. Kunne ha tenkt meg en Toyota Supra en gang, må vel kunne defineres som drømmebil nummer én. Ellers hadde en gammel Datsun 240 Z eller en RX2 ikke vært dumt å ha i bilparken.
Annet: Takk for støtten fra folkene på TS-ogn forumet, Cylmo som har jobbet med motoren, folkene som har gjort karosseriarbeidet og all rustsveisinga. Og alle som har vært støttespillere for å få realisert alt dette.
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Fiat Coupé - en glemt og kul bil til beskjeden pris
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Arild om? Bruk kommentarfeltet under!