Da Petter var 23 år merket hans foreldre personlighetsendringer. Gutten som normalt var utadvendt og sosial, begynte å isolere seg.  (Foto: TV 2)
Da Petter var 23 år merket hans foreldre personlighetsendringer. Gutten som normalt var utadvendt og sosial, begynte å isolere seg. (Foto: TV 2)

Petter (33) lette etter usynlige biler

For ti år siden begynte Petter å isolere seg mer og mer. I dag har han diagnosen paranoid schizofren.

– Siste gang jeg ble innlagt tenkte jeg at nå vet jeg at jeg har en lidelse jeg må leve med, og da følte jeg at jeg egentlig kunne fortelle det til vennene mine og se hvordan de reagerte.

33 år gamle Petter Nilsen har diagnosen paranoid schizofren.

– Når jeg fortalte om det, merket jeg at det egentlig ikke var så stor sak rundt det. Vennene mine så ikke på meg annerledes, forteller Petter Nilsen til God morgen Norge.

Les også: Fikk fjernet føflekk etter mistanke om kreft

Isolerte seg mer og mer

Da Petter var 23 år merket hans foreldre personlighetsendringer. Gutten som normalt var utadvendt og sosial, begynte å isolere seg.

– Det begynte med tilbaketrukkenhet. Han isolerte seg og ble litt mistenksom. Han gled lenger og lenger inn i en uvirkelig virkelighet og han gikk inn i en psykose, forteller hans far Jan Petter Nilsen.

– Han så ikke selv at han ble syk, men vi så at han trakk seg lenger og lenger inn i seg selv og at han sluttet å ha kontakt med venner og familie, fortsetter far.

Petter har et nært forhold til sine foreldre. Når de ringer tar han vanligvis alltid telefonen.

– Han er flink til å holde kontakten med oss, men når den kontakten uteblir, da merker man det. Men det er ikke noe som skjer over natta, det skjer gradvis, forklarer Jan Ivar Nilsen.

Les også:– Jeg vil heller ta antibiotika enn å ligge levende død

Har fantasier

Petter fikk fantasier. Han lette etter usynlige biler i garasjen, han tok alle signaler som tegn på at noe kunne skje.

– Når han blir syk, i en sånn situasjon, så er ikke Petter syk, det er vi andre som er syke. I en periode var han blant annet veldig redd for meg. Redd for at jeg hadde fått en alvorlig sykdom. og han ville at jeg skulle gå til legen, forteller Jan Ivar Nilsen.

Petter merket også endringene.

– Jeg merket at jeg ikke ville ha kontakt med de rundt meg. At jeg ikke ville ta telefonen når foreldrene mine ringte og vanligvis tar jeg alltid telefonen. Jeg var redd for om de ville mitt beste, forteller Petter.

Les også: Christine (20) slet på skolen: – Matte-angsten stopper meg i livet mitt

Måtte tvangsinnlegges

Til slutt følte Petters foreldre at de måtte få han tvangsinnlagt. En prosess som tok fem måneder.

– Han ble mer og mer syk og han gled lenger og lenger inn i psykosen. Vi vet at når du er langt inni psykosen tar det lenger tid å komme tilbake igjen. Og vi så at han ikke hadde det godt, sier Jan Ivar Nilsen.

– Hvordan opplevde du Petter å bli tvangsinnlagt?

– Jeg ville ikke bli med, men var likevel litt lettet. Jeg ville jo gjerne fortelle hvordan jeg hadde det. Jeg husker at jeg ga foreldrene mine en klem etterpå, sier Petter som forteller at han fikk medisiner og samtaler med helsepersonalet og kom ut av psykosen etter kort tid.

Da ble han overført fra skjermet til åpen avdeling.

– Det var viktig og det var det rette å gjøre. Jeg er takknemlig for at de gjorde det, sier han.

Les også: Hege Fiske (46) fikk spiseforstyrrelse da hun var 14

Jobb og egen leilighet

I dag er Petter i jobb, han har egen leilighet og er medisinert.

– Jeg har det veldig bra i dag. Jeg har vært stabil i mange år og lever et tilnærmet normalt liv, forteller han.

– Hvordan har disse årene vært som pårørende?

– Den tøffeste tida har vi lagt bak oss og vi tenker ikke på det nå. Klart vi var nedbrutt, men vi har stått sammen, også i møter med leger og psykiatrien. Vi har hele tiden hatt hverandre. Det finnes mange skjebner, men vi har vært heldige, forteller foreldrene.

Ifølge psykoterapeut Eva Svendsen ved erfaringskompetanse.no, finnes det mange historier på at dette vil ende godt.

– Vi har mange historier som forteller at det kan gå bra. Det kommer an på hvor alvorlig du har blitt rammet og hvordan livet ditt ellers er. Petter har ressurser rundt seg som gjør at han kommer seg godt i gang igjen med livet sitt.