Harry Redknapp
Harry Redknapp

Idrettspsykolog forklarer «Harry-effekten»: – Bare ryktet hans kan være nok til å hjelpe

Harry Redknapps omdømme som redningsmann kan ha blitt en selvoppfyllende profeti.

Se QPR-Tottenham på TV 2 PL HD1 og tv2sumo.no kl. 13.45

London (TV2 Sporten): For noen år siden fikk Harry Redknapp kallenavnet «Harry Houdini» da han på dramatisk vis berget Portsmouth fra nedrykk. Redknapps rykte som redningsmann ble videre styrket da han på litt over en halv sesong tok Tottenham fra en plass under streken til trygg grunn, og så til Champions League sesongen etter.

Les også: Villas-Boas slår tilbake mot Redknapps "idiot"-kommentar

Harry Houdini
På de åtte kampene han har ledet nederlagsdømte QPR har Redknapp tatt ni poeng, mens Mark Hughes med samme mannskap tok stakkarslige fire poeng på 13 kamper. Forrige runde tok Redknapp et lag som ikke hadde vunnet borte siden november 2011 til Samford Bridge, og kom hjem med tre poeng etter å ha slått regjerende europamester Chelsea. Det er kanskje ikke rart at noen mistenker «Harry Houdini» for å ha magiske egenskaper.

Idrettpsykolog Daniel Abrahams jobbet frem til i høst ved QPRs akademi, og kjenner klubben godt. Han mener at Redknapps omdømme i seg selv kan være nok til at spillerne presterer bedre under hans ledelse.

– Folk snakker om at Harry Redknapp er fantastisk med spillerne, at han er en «spillernes trener». Det er meget mulig dette er tilfelle, men han er i det minste en manager som kommer inn med et rykte for å snu klubber. Et rykte for å kunne hjelpe spillere som er i motgang å forbedre seg. Bare det ryktet alene kan endre spillernes oppfatning, fra «vi er sjanseløse» til «vi har en sjanse», forklarer Abrahams til TV2.no.

Les også: Dette er Luis Suàrez' syndeliste

Vanskelig å snu
Til tross for mirakel-seieren på Stamford Bridge ser situasjonen dyster ut for QPR. Laget ligger på bunnen av Premier League, etter en autumnus horribilis der laget ikke vant på 16 kamper. Slik motgang tærer på spillernes psyke.

– Du trenger ikke eie en psykolog-sofa for å vite at atmosfæren i garderoben vil være nokså negativ. Det vil være veldig mye negativt språk i og rundt garderoben. Spillerne forventer å tape, de forutser nederlag. I min jobb sier jeg alltid at vi har tre verkttøy: Hukommelse, oppfattelse og innbilling. Det de spillerne vil ha opplevd på den tiden er at de husker alle tapene, de oppfatter at de ikke gjør det veldig bra, og de innbiller seg at de vil gjøre det dårlig i fremtiden.

– Som manager er du nødt til å endre på det. Du er nødt til å trekke frem minner som er mer positive, endre spillerens oppfatning, og hjelpe med å de tenke at de kan vinne. At de kan konkurrere på lørdag, at de kan gi seg selv en sjanse til å vinne, forteller Abrahams.

Paradoksalt
På samme måte som spillerne hever seg under Redknapp mye fordi de selv tror de kommer til å heve seg, tapte de gang på gang under Hughes fordi de forventet å tape. Å snu en negativ trend som har pågått over lengre tid en av de absolutt største utfordringene en manager kan få.

– Vinnerkulturer og tapskulturer er veldig paradoksale. For å gi laget ditt best mulig sjanse til å vinne er du nødt til å ta koseptet «å vinne» ut av regnestykket. Manageren må hjelpe spillerne med å fokusere på arbeidsoppgavene de skal gjennomføre i hver kamp, hvordan de best kan utfylle sin rolle i laget. Han må hjelpe spillerne rette fokuset mot prosessene som fører til at laget vinner, ikke bare hamre inn «vi må vinne, vi må vinne» hele tiden. Det vet spillerne utmerket fra før av. Fremfor å fokusere på at de ikke vinner må spillerne fokusere på hva de skal gjøre for å ha best mulig sjanse til å vinne, mener Abrahams.

Les også: Villas-Boas og Van Persie kåret til desembers beste

Ny trener - blanke ark
Det er selvsagt noe som er lettere sagt enn gjort, et fasitsvar som er lettere å gjengi fra en sofa enn å gjennomføre på treningsfeltet og i klubbhuset. Langt oftere enn at en manager makter å snu trenden velger klubben å be han pakke kofferten. Med en ny manager på plass vil lag veldig ofte prestere bedre, hvertfall på kort sikt.

– Med en ny trener på plass må spillerne kjempe for få en plass i startoppstillingen igjen, spillerne må kjempe for å imponere den nye sjefen. Du får med en gang et høyere nivå på treningsfeltet. Og når du først får den første seieren så endrer det situasjonen, det endrer språket internt i gruppen. Spesielt når QPR nå har vunnet mot Chelsea, så vil spillerne si til seg selv «Vi har vunnet mot Chelsea, vi kan vinne flere kamper». Det skaper optimisme.

– Det er mennesklig å se på andre i og rundt miljøet man er i og sammenligne hvordan klubben verdsetter de. Dersom noen tjener to eller tre ganger så mye penger som deg, men ikke prester, da kan det føre til forakt, advarer Abrahams.

– Jeg mener at faren med å hente inn mange nye spillere når du rykker opp er at du kan skape en splittet gruppe. En gruppe som ikke jobber sammen, som ikke liker hverandre. Og spillerne som tok klubben til opprykk ser kanskje over på de nye spillerne og tenker «vi hjalp klubben rykke opp, hvorfor blir ikke vi belønnet?», advarer Abrahams.