FotballAaretWeb
FotballAaretWeb

Det engelske fotballåret fra A til Å

2012 har vært et utrolig år på de britiske øyer, og her kan du kose deg med noen av de mange høydepunktene som var.

Se til sammen ti Premier League-kamper 1. og 2. nyttårsdag på TV 2 PL HD 1, 2 og 3 og tv2sumo.no!

Se Erik Thorstvedt, Petter Myhre og Peter Beagrie sine beste minner fra 2012 i videovinduet øverst!

Vi er inne i 2013, men må for all del ikke glemme 2012. Når det gjelder engelsk fotball inneholdt året mye, og det på mange nivåer.

Liverpool vant ligacupen, Chelsea både FA-cupen og Mesterligaen, mens Manchester City sikret seg et etterlengtet ligamesterskap før sommeren.

Les også: Mancini: – Ferguson brukte 14 år på å vinne Mesterligaen. Jeg har tolv år på meg
Les også: – Nå skjer miraklene på andre siden av Manchester

I høst har Manchester United kommet grusomt tilbake og vist at de så absolutt fremdeles er å regne med i toppen av engelsk fotball.

To norske managere gjorde sitt inntog på engelsk fotballs nest øverste nivå, Fabrice Muamba ble plutselig Englands mest omtalte mann og en mengde andre fotballpersonligheter har også utmerket seg i løpet av året som gikk.

Hva er ditt beste minne fra 2012? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under!

Styrer du ditt eget lag? Spill Premier League-manager
Premier League i altomfotball.no: Tabell | Terminliste | Statistikk

Her kan du lese TV 2 Sportens helt egne alfabetiske høydepunktrekke fra det engelske fotballåret 2012:

A - Agüero
Agüero, Agüero, Agüero. Mannen som fikk TV 2 Sportens kommentator Øyvind Alsaker til å gå fullstendig amok på kommentatorplass, og det med rette. I sin første sesong i Premier League scoret han målet som avgjorde ligaen i mai, og sikret med det Manchester Citys første ligagull på 44 år.

Les også:To overtidsmål sendte Manchester City til himmels

Det var slett ingen selvfølge at han skulle bli helten, ettersom han blant annet pådro seg en idiotisk skade på sønnens minimotorsykkel i mars. Måneden etter var han likevel en av hovedpersonene da City kjempet seg tilbake i tittelkampen og til slutt stakk av med pokalen, og også denne høsten har han vært viktig for de lyseblå.

Les også: Argentineren som tok Premier League med storm
Les også: Her er de 60 mest verdifulle fotballspillerne i verden

Artikkelen fortsetter under videoen av Agüeros scoring:

689255

B - Benteke og Bent
Mange var overrasket og en del var skeptiske da Aston Villas nye manager Paul Lambert brukte rundt sju millioner pund på å sikre seg Christian Benteke fra belgiske Genk på den siste dagen av overgangsvinduet i august. Mannen som kjempet mot beskyldninger om biltyveri i starten av sitt Premier League-opphold har motbevist alle skeptikerne og vokst til å bli en av de mange belgiske stjernene som preger ligaen så å si hver eneste runde.

Les også: Er Belgias Premier League-landslag bedre enn Englands?

En som ikke har levd like godt med at Benteke har gjort sin inntreden på Villa Park er mannen med det tre bokstaver kortere etternavnet - Darren Bent. 28-åringen var toppscorer for Villa i både 2010/11- og 2011/12-sesongen, og scoret sitt 100. Premier League-mål i vår, men har måttet finne seg i å spille annenfiolin denne høsten.

Les også: Darren Bent ble nummer 21 i 100-målsklubben

C- Chelsea
2012 skriver seg inn med gullskrift i Chelseas historiebøker. Under André Villas-Boas' ledelse hadde de allerede tatt seg videre fra gruppespillet i Mesterligaen, og da portugiseren fikk sparken før det andre av to åttedelsfinaleoppgjør mot Napoli loset hans tidligere assistent Roberto Di Matteo klubben videre i jakten på det etterlengtede troféet.

Les også: – Chelseas mange managerbytter flaut for Premier League

Di Matteo ledet laget til sammenlagtseier mot Napoli, og deretter videre forbi de tøffe hinderne Benfica og Barcelona, og mens man ventet på finalen mot Bayern München sørget Didier Drogba for at også for at FA-cuppokalen havnet i premieskapet på Stamford Bridge etter 2-1 mot Liverpool på Wembley. Den utrolige Mesterligafinalen mot Bayern München overskygget fullstendig at det kun ble 6. plass i ligaen, for da Bastian Schweinsteiger misset med tyskernes femte forsøk i straffesparkkonkurransen på Allianz Arena satte Drogba straffesparket som sendte de blå til himmels.

Les også: Chelsea knekket «Barcelona-koden»: – Helt uvirkelig!
Les også: John Terry: – Karrierens høydepunkt

Roman Abramovitsj hadde fått sitt etterlengtede trofé, og mange trodde nok at den Mesterliga-vinnende manageren Roberto Di Matteo skulle få lang fartstid i sjefsstolen på Stamford Bridge. Vel, se videre til neste bokstav i alfabetet.

PÅ
  GULLSTOL: Di Matteo ble hyllet av spillerne etter Mesterliga-triumfen.
  Fire måneder senere har han fått sparken. (Foto: Nick Potts/Pa Photos)
PÅ GULLSTOL: Di Matteo ble hyllet av spillerne etter Mesterliga-triumfen. Fire måneder senere har han fått sparken. (Foto: Nick Potts/Pa Photos)

D - Di Matteo
Joda, Roberto Di Matteo ble ansatt som manager permanent, han, og signerte toårskontrakt 13. juni. Ansettelsen var svært populær blant Chelsea-fansen, ettersom italieneren både hadde ledet klubben til suksess på sin korte tid som sjef og fordi han var en populær mann etter sin tid som spiller på «brua».

Suksessen fortsatte i innledningen av 2012/13-sesongen, og i slutten av september var et ubeseiret Chelsea-lag ligaledere og hyllet av ekspertene som en reell tittelutfordrer.

Les også: Fotballekspert og forfatter: - Di Matteo er ingen Forrest Gump
Les også: Her viser Di Matteo sine norskkunnskaper til Alsaker

Også da oktober tok slutt var de blå på toppen av ligatabellen, men etter et kontroversielt hjemmetap mot Manchester United mot slutten av måneden var ledelsen krympet til ett poeng. Til tross for at man fremdeles var med i toppen ble Di Matteo sparket etter Mesterliga-nederlaget mot Juventus i slutten av november, og dermed var hans tid som Chelsea-sjef over.

Skjønt, han er fremdeles populær på Stamford Bridge, der hjemmefansen enda synger hans navn og ikke nødvendigvis det som tilhører deres nåværende manager Rafael Benitez.

Les også: Chelsea.no-redaktøren forstår pipekonserten mot Benítez: – Det er sitatene som svir mest

E- Evertons store stjerne
Everton er for alvor med i toppkampen i Premier League denne sesongen, og kan rette mye av takken til én mann - Marouane Fellaini. Den belgiske midtbanespilleren har herjet i hele høst, og satte standarden allerede i serieåpningen da han egenhendig senket Manchester United.

Les også: Everton-helten droppet bussen - løp til skolen

Siden den kampen har giganten ikke sett seg tilbake, og utmerket seg som en av 2012/13-sesongens store spillere på mer enn bare den fysiske måten. Som en del av den belgiske Premier League-revolusjonen har han både flikket målgivende og kjempet scoringer i nettet for de blå, før han i desember havnet i sentrum for de negative grunnene da han skallet ned Stokes Ryan Shawcross.

Les også: Fellaini skallet ned Stoke-spiller: – Han fortjener den straffen han får
Les også: Fellaini utestengt for nedskallingen

F - Fabrice Muamba
17. mars 2012. En dag som for alltid vil bli husket av de som var til stede på White Hart Lane under FA-cupkampen mellom Tottenham og Bolton. Og av de fleste andre. For da gjestenes Fabrice Muamba kollapset og ble liggende urørlig i 1. omgang skjønte ingen hva som egentlig hendte.

Les også: Fotballfamilien ber for Fabrice
Les også: Måtte flykte fra borgerkrigen: Nå kjemper Muamba for livet igjen

Det viste seg at hjertet hans hadde stanset, og midtbanespilleren fikk lang behandlingstid ute på gressmatten, før han ble fraktet til sykehuset akkompagnert av manager Owen Coyle og kaptein Kevin Davies.

Dramatiske minutter og timer fulgte, men utrolig nok overlevde Muamba til tross for at hjertet hadde stoppet i hele 78 minutter. Dagen etterpå ble han hyllet på alle arenaene i England, og i dagene og ukene som fulgte gjorde han store framskritt. Allerede før måneden var omme kom bildene av en smilende Muamba fra sykesengen, og en uke senere bilder der han stod, gikk og smilte.

Les også: Her er Muamba-bildet alle vil se: – Et levende bevis på at undernes tid ikke er forbi
Les også: Coyle: – Muamba står, går - og smiler!

Les også:Muamba ute av sykehus

Undrenes tid var ikke forbi, og da Muamba steg ut på gressmatten på Reebok Stadium i mai for å hilse til sine trofaste hjemmesupportere var ikke et øye tørt verken på banen eller tribunen. I august kom nyheten om at han måtte legge opp som fotballspiller, men til tross for at han nå har lagt sin aktive karriere bak seg har han beholdt det viktigste han hadde. Han har beholdt livet.

Les også: – Jeg så plutselig to av Scott Parker, så to av Luka Modric
Les også: Muamba legger opp som fotballspiller

Artikkelen fortsetter under bildet!

Muamba sykeseng (Foto: HANDOUT/Reuters)
Muamba sykeseng (Foto: HANDOUT/Reuters)

G - Gal supporter
Lokaloppgjøret mellom Sheffield Wednesday og Leeds på Hillsborough var lenge en hel normal fotballkamp. I hvert fall helt til Leeds utlignet til 1-1 snaue kvarteret før slutt. Da svartnet det nemlig fullstendig for Leeds-supporter Aaron Cawley.

Bortesupporteren stormet ut på banen og angrep Wednesday-keeper Chris Kirkland, mens et samlet TV-publikum ble forskrekkede vitner til det hele. Cawley er livslang Leeds-supporter, en kjenning av politiet og hadde allerede oppholdsforbud i alle byene der klubben hans spiller bortekamp.

Les også: Her går Leeds-supporteren til angrep på Wednesday-keeper

Leeds-manager Neil Warnock omtalte hendelsen som «en absolutt skam», og to dager etterpå ble den «gale supporteren» arrestert av Gloucester Police og fikk senere fire måneders fengselsstraff og fem års utestengelse fra alle fotballbaner.

H - Håndtrykk
Tradisjonen med å hilse på hverandre før kampstart er i utgangspunktet et positivt tilskudd til Premier League-fotballen, og lenge ble det tatt som en selvfølge at alle spillerne gjennomførte ritualet. Forut for oppgjøret mellom Manchester United og Liverpool måtte likevel Gordon Taylor oppfordre Luis Suárez og Patrice Evra til å ta hverandre i hendene på grunn av deres involvering i rasismesaken som hadde pågått mellom dem.

Spillernes fagforeningssjef ble ikke hørt. Det ble aldri noe håndtrykk, det gamle fiendskapet blusset opp og Erik Thorstvedt i TV 2s Premier League-studio omtalte det hele som «trist».

Les også: - Nå må Liverpool beklage oppførselen til Luis Suarez
Les også: Ferdinand: – Har mistet all respekt for Suárez

I etterkant unnskyldte Suárez seg for hendelsen, og da lagene møttes på Anfield i høst gjennomførte de to spillerne håndtrykket til glede for alle involverte.

To andre spillere det også var stor håndhilsingsoppmerksomhet rundt var John Terry og Anton Ferdinand. Også her var det rasistiske utsagn som var bakgrunnen, ettersom Chelsea-kapteinen var anklaget for nettopp dette i retning QPR-stopperen.

Forut for aprilmøtet bestemte Premier League-ledelsen at ingen av spillerne skulle håndhilse før kamp, og da de endelig fikk muligheten under oppgjøret i september nektet Ferdinand å ta både Terry og Ashley Cole (som hadde vitnet for Terry i retten) sine hender.

Les også: Ferdinand nektet å hilse på Terry og Cole
Les også: Arsenals maskot trakk bort hånden da Terry ville hilse

I - Ingen ledelse er en sikker ledelse
Fotballåret 2012 inneholdt også flere utrolige comeback, og blant annet Manchester United fikk for alvor skikk på sin dårlige 11/12-statistikk der ikke en eneste kamp der de slapp inn det første målet førte til seier.

De leverte riktignok et utrolig comeback da de kom fra 0-3 og reddet 3-3 på Stamford Bridge i februar, men måtte vente til sesonginnledningen av 12/13-sesongen før de klarte å snu 0-1-kamper til seier. Da de først gjorde det kom dog triumfene på rekke og rad.

Les også: – Manchester United har drevet med slike comeback i 20 år

De utroligste oppgjørene var 3-2-kampen mot Southampton, der Robin van Persie scoret alle målene og triumfen med samme siffer mot Aston Villa, da man kom fra 0-2 og ble reddet av Javier «Chicharito» Hernández, men ingen av de to United-seirene når opp i kamp mot Arsenals utrolige comeback i ligacupen i oktober.

SCORET TRE: Theo Walcott scoret tre av målene
  mot Reading. (Foto: BEN STANSALL/Afp)
SCORET TRE: Theo Walcott scoret tre av målene mot Reading. (Foto: BEN STANSALL/Afp)

En målorgie uten like fant nemlig sted på Madejski Stadium i Reading, der hjemmelaget ledet 4-0 før Arsène Wengers gutter kom seg ut av startblokkene. Et utrolig comeback sørget for 4-4 ved ordinær tid, og selv om enkelte av Arsenal-spillerne trodde kvelden da var over hadde oppgjøret enda mer å by på i ekstraomgangene.

Les også: Her kaster Arsenal-stjernen drakten til fansen – før kampen er ferdig (!)

I løpet av de nye 30 minuttene som ble spilt scoret nemlig Marouane Chamakh to ganger, mens Pavel Pogrebnjak og Theo Walcott satte inn ett mål hver, noe som gjorde at det utrolige cupoppgjøret endte 7-5 til gjestene. Det hadde ingen kunnet forutse da Reading ledet 4-0 etter 37 minutter.

J - John Terry
En mann som virkelig opplevde et begivenhetsrikt 2012 var John Terry. Høsten 2011 ble Chelsea-kapteinen som tidligere nevnt anklaget for å ha kommet med rasistiske tilrop mot QPRs Anton Ferdinand, noe han sa seg «ikke skyldig» i da saken mot ham startet i februar. To dager senere ble han fratatt kapteinsbindet for det engelske landslaget av FA, noe som førte til at landslagssjef Fabio Capello takket for seg.

Les også: Ray Wilkins: – John Terry er ekstremt skuffet
Les også: Fabio Capello ferdig som England-manager

Senere på våren mistet Terry hodet i semifinalen av Mesterligaen mot Barcelona, noe som førte til at han stod over finalen der lagkameratene beseiret Bayern München og sikret klubbens første trofé i turneringen noensinne. I sommer var han - og ikke Anton Ferdinands bror Rio - en del av den engelske troppen som kom til kvartfinalen i EM, før rasismerettssaken mot ham startet i London etter mesterskapet.

KRANGLET
  PÅ LOFTUS ROAD: Anton Ferdinand og John Terry i tilsvarende oppgjør forrige
  sesong. (Foto: Nick Potts/Pa Photos)
KRANGLET PÅ LOFTUS ROAD: Anton Ferdinand og John Terry i tilsvarende oppgjør forrige sesong. (Foto: Nick Potts/Pa Photos)

Les også: Terry: – Jeg nekter å si unnskyld til Ferdinand

Der ble Chelsea-kapteinen frikjent for rasismeanklager, men ble deretter siktet av FA i ettertid. Da QPR og Chelsea møttes i september nektet Ferdinand som tidligere nevnt å hilse på Terry, og til slutt måtte stopperen sone fire kampers karantene for sine handlinger.

Les også: Mourinho forsvarer Terry
Les også: Alsaker om rasismedommen: – Kan se ut som engelskmenn blir mildere behandlet enn utlendinger
Les også: Rasismedommene: – Suárez sa det sju ganger, Terry sa det én

Mot slutten av året var Terry ute med flere skader, og selv om han vant både FA-cupen og Mesterligaen i 2012 håper han nok på at 2013 blir et litt mindre begivenhetsrikt år.

K - Katt
Mandagskampen mellom Liverpool og Tottenham på Anfield i februar kunne gått inn i historiebøkene som en kjedelig 0-0-kamp mellom to storklubber. Men til tross for null scoringer var det gjennom hele oppgjøret en snakkis, ettersom en helt annen krabat enn de 22 spillerne på banen bestemte seg for å stjele showet allerede etter elleve minutter.

Da forvillet det seg nemlig en katt inn på Anfield-gresset. Den komiske situasjonen ble møtt med applaus blant de fremmøtte og fra The Kop kunne man blant annet høre sangen «A cat, a cat, a cat».

Les også: Her finner TV 2 Sporten The Anfield Cat
Les også: Her er andre dyr som har invadert fotballbaner

L - Luis Suárez
Mye har handlet om Luis Suárez for Liverpool denne sesongen, både med positivt og negativt fortegn. Hendelsene med Patrice Evra er allerede nevnt, men til tross for at Suárez av og til havner i overskriftene på grunn av filming eller andre ting har han fremfor alt levert sportslig i 2012.

Les også: Her er håndtrykket mellom Evra og Suárez som alle ville se

Uruguayaneren var en del av laget som under Kenny Dalglish sikret seg ligacuptroféet i mars, og under klubbens nye manager Brendan Rodgers har han fortsatt å ta utrolige steg. Flere kamper har han regelrett avgjort på egenhånd, han scoret ett av sesongens aller flotteste mål hjemme mot Newcastle og da han svarte filmekritikerne med et svalestup foran Everton-benken i Merseyside-derbyet i oktober måtte selv motstanderens manager hylle ham for påfunnet.

Les også: Sjekk Suárez' utrolige kortstatistikk

Få lag i europeisk toppfotball har en spiss av Suárez' kaliber i sine rekker, og i årets siste kamp viste Liverpools nummer sju at han nok vil figurere i toppen av scoringsstatistikken i Premier League også når den inneværende sesongen avsluttes.

Les også: Premier League-tabellen uten Suárez: Liverpool nest sist

Artikkelen fortsetter under denne fantastiske Suárez-scoringen:

689254

M - Michu
Miguel Pérez Cuesta, født 21. mars 1986, signerte for Swansea 20. juli, uten at det skapte all verdens mediestorm verken i Norge, England eller hans hjemland Spania. Det til tross for at den daværende Rayo Vallecano-spilleren scoret 15 ganger fra midtbaneposisjon i La Liga forrige sesong.

Det var niende flest av alle i spansk toppdivisjon, og flest av samtlige midtbanespillere, men likevel kom det for de fleste som lyn fra klar himmel da han i sin Premier League-debut banket inn to mål da Swansea vant hele 5-0 borte mot QPR i Michael Laudrups engelske managerpremiere.

Mange lurte på om han kunne holde oppe den utrolige starten, og utover i sesongen har han bare fortsatt å imponere. Kun Robin van Persie har scoret flere mål enn Swansea-stjernen denne sesongen, og han imponerer også utenfor banen.

Les også: Premier League-stjerner vil redde tidligere La Liga-klubb fra konkurs

Også de største lagene i Premier League har fått erfare spanjolens kunster, og etter at han egenhendig senket Arsenal på Emirates med to scoringer ble ord som «århundrets kjøp» brukt for å beskrive ham i TV 2s Premier League-studio. I førjulsoppgjøret mot Manchester United scoret Michu nok en gang og 1.juledag bekreftet Spanias landslagssjef Vicente del Bosque at 26-åringen vil få sjansen på det spanske A-landslaget mot Uruguay i februar.

Les også: Michu sjokkerte: – Han må være århundrets kjøp

N - Norsk manager
I mai ble engelsk fotball en norsk begivenhet rikere, da Ståle Solbakken ble presentert som Wolverhamptons nye manager. Det var ikke alle spillerne til klubben som rykket ned fra Premier League som hadde hørt om nordmannen, og til tross for at enkelte britiske journalister måtte løpe naken rundt Molineux hadde også prominente engelske fotballedere troen på Ståle.

Les også: Rösler om Solbakken: – Ikke rart engelskmennene har en viss skepsis
Les også: Ståle Solbakken presentert som Wolves-sjef: – Jeg kommer ikke til å kjøpe ti nordmenn

Det ble tidlig sagt at man ikke krevde opprykk på første forsøk av den tidligere FC Köln-treneren, som selv mente at det var rom for store forbedringer i det spillermaterialet han hadde tilgjengelig i Championship-klubben. Lenge så det også ut til at det skulle komme en norsk spiller til klubben, men Vadim Demidov endte i stedet opp i Eintracht Frankfurt.

Artikkelen og Solbakkens Wolves-karriere fortsetter under bildet!

Ståle Solbakken - Wolves (Foto: Nick Potts/Pa Photos)
Ståle Solbakken - Wolves (Foto: Nick Potts/Pa Photos)

Starten på oppholdet i Wolves ble ikke ideelt, da det ble tap mot Leeds-fansen i ligaåpningen, og selv om fansen var positive var ikke alt som det skulle i kulissene. 3. september fikk assistentmanager Terry Connor sparken, og en drøy måned etter ble han erstattet av en av Ståles egne menn.

Les også:Solbakken henter Köln-trener til Wolverhampton
Les også: Solbakken har vunnet Wolves-fansens hjerter

Nye tap utover høsten førte til at kritikken begynte å bli sterkere mot det som lenge var Championships eneste norske manager, og selv om Solbakken selv for det meste holdt hodet kaldt slo han hull i taket på benken i 3-3-oppgjøret mot Brighton i november.

Les også: Wolves-legende om Solbakkens mannskap: – De har sett ut som redde sauer
Les også: Full krise for Solbakken


Til tross for at resultatene lenge gikk imot opplevde Solbakken ingen signaler om mistillit, men innrømmet at han var bekymret da laget hadde gått ni kamper på rad uten seier i slutten av november. Kaptein Karl Henry bekreftet at det hadde vært turbulente måneder, men støttet Ståle, og da seieren endelig kom mot Bristol City innrømmet Solbakken selv at nervene hadde roet seg.

Les også: Solbakkens bil utsatt for hærverk

I løpet av de dagene man åpnet julekalenderen i desember ble det tre seirer av fire mulige, noe som gav Ståle pusterom i en tid der en annen norsk manager stjal overskriftene i Championship.

For selv om Ståles Wolves etter jul tapte sine to siste kamper i 2012 var det en annen nordmann som også fikk erfare Championship denne høsten som hadde det enda verre. Dette kommer vi tilbake til på en senere bokstav.

Les også: Peter Beagrie om ansettelsene av nordmennene: – Klubbeierne kan ha vært naive

O - Onkel Roy

Roy
  Hodgson (Foto: Anthony Devlin/Pa Photos)
Roy Hodgson (Foto: Anthony Devlin/Pa Photos)

Da året 2012 startet var Roy Hodgson en artig mann som blant de fleste norske fotballsupportere var mest kjent for sin tid som Viking-trener og det som av mange ble betegnet som et mislykket opphold i Liverpool.

Året startet med tap mot Everton og en Hodgson-reaksjon som gikk som en farsott blant fotballsupportere på nettet, men dette var langt ifra det mest hendelsesrike som skjedde i 65-åringens liv dette kalenderåret.

Utover våren ble han nemlig lansert som en av få reelle kandidater til den ledige jobben som engelsk landslagssjef, og allerede i mars bekreftet han at han var interessert i jobben.

Les også: Wilkins til TV 2: – Redknapp, Hodgson og Hoddle er kandidater

Under to måneder gikk, og 1. mai ble den tidligere Halmstad, Bristol City, Oddevold, Örebro, Malmö, Neuchatel Xamax, Sveits, Inter, Blackburn, Grasshoppers, FC København, Udinese, Emiratene, Viking, Finland, Fulham, Liverpool og WBA-manageren ansatt som sjef for selveste England.

Englands største avis gjorde et nummer av at Hodgson uttaler «w» fremfor «r» i sitt språk allerede dagen etter ansettelsen, men den rutinerte manageren lot seg ikke affisere, og fikk en drømmedebut som manager da han ledet «Three Lions» til 1-0-seier mot Norge på Ullevaal 26. mai.

TV 2 Play: Se hva Roy Hodgson sa etter kampen mot Norge her

Det var en perfekt oppladning til sommerens EM-sluttspill, der Hodgson ledet det som av mange ble regnet som en av de svakeste engelske troppene på mange år til kvartfinale. Blant annet slo hans lag Sverige og Ukraina i sin tøffe pulje, før de på vanlig vis røk på straffekonkurranse i kvartfinalen.

Les også: Hodgsons beskjed til Rooney: – Du kan bli Englands Pelé
Les også: Roy Hodgson beklager etter Ferdinand-fadese

P - Persie
Navnet er Persie. Robin van Persie. Ingen ville nølt dersom Manchester United-spissen hadde introdusert seg på samme måte som Bond. James Bond. Han er hurtigere på avtrekkeren enn de fleste i Premier League, og treffer også målet oftere enn noen andre.

Nederlenderen ble kåret til årets spiller både blant spillerne og journalistene i sin siste sesong for Arsenal, før han foretok en meget kontroversiell overgang til Manchester United i sommer. Arsenal-supportere satte fyr på drakten hans, men mannen selv har ikke sett seg tilbake. Han scorer mål på bestilling også for Sir Alex Ferguson og er kanskje fotballøyens største stjerne per dags dato.

Les også: Dette var ditt Arsenal-liv, Robin van Persie
Les også: Her brenner van Persie-drakten

Artikkelen fortsetter under videovinduet:

689256

Q - QPR
QPR er et kapittel for seg selv når boken om Premier League-året 2012 skal skrives. De startet året med Neil Warnock som manager, men allerede to uker etter 1. juledag 2011 var han ferdig på Loftus Road etter at hans lag til tross for massive spillerkjøp kun lå på 17 plass med 17 poeng da kalenderen viste 8. januar.

Som ridder med skinnende rustning kom Mark Hughes inn portene, og takket være en utrolig sluttspurt der blant annet Liverpool og Tottenham ble slått under dramatiske omstendigheter på Loftus Road så klarte de å holde seg i engelsk fotballs øverste divisjon med knappest mulig margin.

Les også: Har brukt 44 spillere på ett år

De brukte enorme mengder spillere, og i løpet av sommermånedene sikret Mark Hughes seg flere spillere med erfaring fra Mesterligaen, som blant annet Ji-Sung Park og tidligere Inter-keeper Júlio César.

De fleste trodde nok at tiden i bunnstriden var over, men det var langt ifra et faktum, og QPR gjennomgikk en historisk dårlig sesongstart uten seier på sine første 16 Premier League-kamper.

Da laget var kommet til den 17. runden ble det endelig seier, med 2-1 over Fulham, men da var allerede Hughes forsvunnet ut igjen av Loftus Road-portene og erstattet med ingen ringere enn tidligere Tottenham-manager Harry Redknapp.

Les også: Redknapp bekreftet som QPR-manager: – Bedre for Harry enn for QPR
Les også: Tidligere Premier League-manager om bunnstriden: – Kan åpne seg et enormt gap

Harry «Houdinis» redningsaksjoner er velkjente, men dersom han skal lykkes denne gangen må han trolig overgå seg selv. At 2013 blir nok et dramatisk QPR-år er i hvert fall hevet over enhver tvil, men om det blir mer dramatisk enn Redknapps 2012 vil gjenstå å se. Se bare neste bokstav.

HARRY HOUDINI: Harry Redknapp
  må nok en gang skape mirakler for å holde en klubb i Premier League.
  (Foto: Kirsty Wigglesworth/Ap)
HARRY HOUDINI: Harry Redknapp må nok en gang skape mirakler for å holde en klubb i Premier League. (Foto: Kirsty Wigglesworth/Ap)

R - Redknapps berg-og-dalbane
Det dramatiske Redknapp-året startet nemlig lenge før han ble manager på Loftus Road, for som sjef for Tottenham var han leder for ett av tre lag som av Øyvind Alsaker i januar ble spådd om å kjempe om ligagullet forrige sesong.

Livet smilte til manageren, og i februar gjennomgikk han den siste delen av en dramatisk rettssak hvor han var anklaget for skattejuks. Både han og hans tidligere styreformann i Portsmouth, Milan Mandaric, ble frikjent.

Les også: Redknapp: – Jeg skriver som en toåring og kan ikke stave

Samme uke trakk Fabio Capello seg som manager for England, og plutselig var Redknapp på alles lepper med tanke på å bli ny sjef for sitt hjemland.

Les også: Redknapp-frikjennelsen åpner opp for landslagsjobb
Les også: Spurs-fansen tror Redknapp er tapt: – Håper han i det minste blir ut sesongen
Les også: Dette er ditt liv, Harry Redknapp

Ifølge engelske medier hadde det gått så langt som at Redknapp var bestemt på å ta over landslaget, men akkurat da det meste var rosenrødt for Spurs-sjefen begynte det å gå i nedoverbakke med klubben hans.

Tottenham tapte på rad og rekke viktige oppgjør mot Arsenal, Manchester United og Everton i månedsskiftet februar-mars, og etter nye tap mot Norwich og QPR i april handlet det plutselig ikke om ligagull de siste kampene av sesongen. Det ble i stedet en kamp om å berge Mesterliga-plassen, noe mange trodde de hadde klart da de endte på 4. plass. Da Chelsea vant Mesterligaen og sikret seg muligheten til å forsvare seieren mistet likevel Harry Redknapps lag den plassen, og plutselig var Redknapp jobbløs.

Les også:Eiendomsmegleren på Highbury er Tottenham-fan – tar seg alltid ekstra betalt av Arsenal-supportere

I september var han tilbake i fotballen en slags konsulentrolle i Bournemouth, men de fleste skjønte nok at oppholdet i klubben der han startet sin managerkarriere i 1983 ikke kom til å vare lenge.

Siste helgen i november var han nemlig tilbake på Premier League-nivå som manager for QPR, og med 0-0 borte mot Sunderland startet han nok en hard kamp med å løfte et lag fra bunnstrid til sikker plass.

Så gjenstår det å se om «Harry Houdini» kan gjøre som han gjorde i både Portsmouth og Tottenham, nemlig å skape mirakler der det ser som mørkest ut.

Les også: Harry Redknapp ut mot sine egne: – Det er spillere her som tjener altfor mye

S - Sir Alex Ferguson
Det blir vanskelig å komme utenom Sir Alex Ferguson når man skal oppsummere engelsk fotball. Uansett år. Mange har ikke levd et liv der den karismatiske skotten ikke har vært manager for Manchester United, klubben han senest 28. desember selv omtalte som «den mest berømte i verden».

I løpet av året som gikk opplevde Ferguson å kun lede sitt lag til 2. plass i ligaen bak erkerival Manchester City, noe som gjør skotten mer hevngjerrig enn noen gang.

Ferguson mot WBA. (Foto:
  ANDREW YATES/Afp)
Ferguson mot WBA. (Foto: ANDREW YATES/Afp)

Les også: Ferguson: – City er blitt en torn i siden vår
Les også: Sir Alex sammenligner dagens Barcelona med sitt United på 90-tallet

Han har provosert med uttalelser om antall straffespark andre lag har fått, han har gitt sine spillere forbud mot å se Manchester City-kamper på TV og snakket med dommere allerede i pausen - og alt dette bare i løpet av den siste måneden av året.

De første elleve månedene av året har han blant annet snakket varmt om Ole Gunnar Solskjær, fått en lystavle på foten, blitt linket til over 50 mann, nektet spillere gratis sportsbiler, vært i hemmelig møte med Pep Guardiola og fortalt om sine TV-favoritter.

Les også: Ferguson hyllet Paul Scholes
Les også: Her går det opp for Alex Ferguson at mentoren har kollapset: – Han sa bare «Jock er død», så var det stillhet

Han har provosert ved å si at utenlandske spillere filmer, men også kritisert sin egen Ashley Young for måten han har falt teatralsk på til tider, og sagt at han selv vil bli værende på Old Trafford etter endt trenerkarriere.

I november fikk han sin egen statue utenfor Old Trafford, noe han selv på humoristisk vis kommenterte ved å si at «normalt sett dør folk før de får sin statue, så jeg overvinner døden».

Peter Schmeichels ord var enda mer beskrivende.

– 26 år som manager i verdens største klubb, en klubb han selv har gjort til verdens største, sa dansken.

Les også: United-legender hyller Ferguson etter statueseremonien

Og i tillegg har han - viktigst av alt - ledet Manchester United tilbake på toppen av Premier League-tabellen. Laget leder serien ved nyttår for sjuende gang i Premier League-historien, og ved fire av de foregående seks har et slikt utgangspunkt endt med ligagull til Old Trafford-klubben.

At Sir Alex Ferguson var en av de mest omtalte i Premier League i 2012 var ingen overraskelse, og det vil heller ikke være det når han er det samme i 2013.

Artikkelen fortsetter under bildet!

Ferguson-statue (Foto: Martin Rickett)
Ferguson-statue (Foto: Martin Rickett)

T - Tévez
Da 2012 startet var Carlos Tévez ikke det første navnet som ble nevnt i samme åndedrag som ordene Manchester City og «seriegull», men ettersom han aldri ble solgt i januarvinduet til tross for at han ikke hadde vært på banen siden september begynte ryktene om et comeback i lyseblått å svirre.

Les også: Carlos Tévez' opprør har kostet ham 85 millioner kroner
TV 2 Play: Her er Tévez' lønnsslipp

Claus Lundekvam var blant dem som var svært kritiske til at Roberto Mancini skulle hente argentineren inn igjen i varmen, men mot slutten av februar ble det mer og mer klart at et comeback var på trappene. Først unnskyldte spissen seg, før Mancini deretter godtok hans unnskyldning, og mot Chelsea i mars var han tilbake med målgivende for de lyseblå.

Les også: - Tevez kan bli mannen som sikrer ligatittelen for Manchester City
Les også: Utskjelt i høst - nå vil Carlos Tévez bli i City

Plutselig var han igjen Citys store stjerne, scoret hat-trick mot Norwich i april og var en viktig brikke i laget som jaktet storebror Manchester United i kampen om ligagullet. Noen utrolige uker senere var plutselig de lyseblå i førersetet, og selv om det var Sergio Agüero som avgjorde da ligagullet til slutt faktisk havnet på Etihad Stadium spilte Tévez en av de viktigste rollene i den sterke sluttspurten.

Les også: Dette var ikke en spesielt snill melding til Fergie, Tevez
Les også:Tévez sier unnskyld for Ferguson-plakat

I sommer ble det klart at Tévez skulle satses på, og denne høsten har han stort sett vært førstevalg på topp blant Roberto Mancinis stjernespisser. Han senket blant annet Swansea med et kanonskudd i oktober, og scoret også det viktige utligningsmålet i bortekampen mot Liverpool tidligere i sesongen.

Les også: Carlos Tévez er tilbake på golfbanen
Les også: Derfor er Tévez mer populær enn Messi i hjemlandet

Det blir nok garantert nye skriverier om Tévez i 2013, men at det skal bli et like dramatisk år som 2012 skal vel en del til. Eller...?

Les også: Oppsummering av Tévez' karriere i England til nå

U - Utrolig FA-cupoppgjør
Den engelske FA-cupen er full av eventyrlige historier og møter mellom de mest utenkelige lag. Mikroskopiske klubber kan kjempe seg til runder de aldri hadde trodd de skulle komme til, og få æren av å møte store spillere og klubber fra fullstendig andre hverdager enn deres egen.

Så var ikke nødvendigvis tilfellet for oppgjøret som fikk mest oppmerksomhet i år, men at 2. runde-kampen mellom MK Dons og AFC Wimbledon var noe utenom det vanlige er hevet over envher tvil.

Ti år etter at klubben AFC Wimbledon oppstod som et resultat av at daværende Wimbledon-supportere dannet sin helt egen klubb etter at deres opprinnelige favorittklubb flyttet til Milton Keynes, ble det nemlig klart at de to klubbene skulle møtes for første gang. Og det i selveste FA-cupen.

MK Dons-sjef Karl Robinson mente at fotballverden hadde ventet på oppgjøret, mens Simon Wheeler i Wimbledon Independent Supporters Association mente at han heller ville ta med svigermor på hagesenteret enn å reise på oppgjøret i Milton Keynes. Det synet ble på sett og vis delt av AFC Wimbledons styreformann Erik Samuelson, som helst ville møtt et annet lag.

Les også: Wimbledon-leder: – Å slå den klubben forandrer ingenting

Det så også lenge ut til at AFC Wimbledon skulle sikre seg en omkamp, til det som trolig ville blitt et enda mer sagnomsust oppgjør, men på overtid sørget en frekk hælflikk fra Jon Otsemobor for at det aldri ble noen drømmeomkamp på Kingsmeadow i London.

V - Venkys
På Ewood Park i Blackburn har man opplevdt et meget turbulent år, og det først og fremst på grunn av den indiske fjærkreleverandøren Venkys. Allerede høsten 2011 kunne TV 2 Sportens kommentator Kasper Wikestad levere tittelen «fra smak av fugl til råtten kylling» om det indiske eierskapet på Ewood Park, og i løpet av 2012 skulle det hele bare bli verre.

Tidligere Blackburn-spiller Kevin Gallacher satte ord på situasjonen overfor TV 2 Sporten i april, da han fortalte at «ikke bare klubben, men hele byen Blackburn, var avhengig av å holde seg i Premier League».

Les også: Blackburn rykket ned til Championship

Det skjedde jo ikke, og da Blackburn-nedrykket var et faktum markerte supporterne seg først med banestorming og deretter med høneprotest.

Les også: Blackburns eiere varsler store endringer

I september fikk «endelig» manager Steve Kean sparken, noe som ble starten på nok et kapittel i det mange vil omtale som idiotisk ledelse av en fotballklubb.

Ryktene om hvem som ville erstatte Kean handlet om alt fra Ole Gunnar Solskjær, via Diego Maradona, til Harry Redknapp, men da sistnevnte utelukket sitt kandidatur ble det mer og mer klart at det i stedet var en helt annen som kom til å ta over reimene på Ewood Park.

Les også: – Disse kjemper mot Berg om Blackburn-jobben
Les også: Kjetil Rekdal om Bergs Blackburn-forhandlinger: – Fantastiske nyheter for norsk fotball

1. november var det nemlig klart at Henning Berg var ny Blackburn-trener, og til TV 2 Sporten sa han selv at eierne hadde tatt gode grep og at han så frem til samarbeidet med dem.

Les også: Dette er stjernespillerne Berg skal styre

Berg var tilbake i klubben der han opplevde sine største triumfer som spiller, og klar for å lede den sovende giganten tilbake til Premier League på første forsøk. Det gikk langt ifra slik han hadde ønsket. Kun én seier på åtte kamper gjorde at han allerede før jul satt utrygt i jobben, og da han på julefesten stormet ut etter å forståelig nok ha nektet å gjøre ting som ikke føltes riktige å gjøre, ble presset kanskje enda større på nordmannen.

HenningBerg (Foto: Martin Rickett)
HenningBerg (Foto: Martin Rickett)

Kampen der han skulle gjenvinne eiernes tillit hjemme mot Brighton 22. desember ble avlyst, og dermed dro han til borteoppgjøret mot Middlesbrough 2. juledag med massivt press på seg og sitt lag. Det endte med tap, og dagen etter var Berg sparket som Blackburn-manager etter ni kamper i sjefsstolen.

Venkys-mannen Shebby Singh bekreftet overfor TV 2 Sporten at det var han som tok avgjørelsen om å sparke Berg, mens Berg selv selvsagt var skuffet over sparkingen. 57 dager var alt han fikk i managerstolen på sin gamle hjemmebane, noe som fikk stjerner over hele England til å reagere på eiernes oppførsel.

Les også: Ferdinand latterliggjør Berg-sparking

Så gjenstår det å se om Venkys bidrar med nye krumspring til det engelske fotballåret også i 2013...

Les også: Singh gir seg selv mer tid enn Berg fikk: – Det tar tid å bygge opp en klubb

W - Wenger
2012 startet dårlig for Arsenal og Arsène Wenger, som ikke vant en eneste kamp i januar. Selv Rwandas president Paul Kagame mente Wenger burde gi seg i klubben fordi både klubb og manager trengte en forandring, men på våren snudde alt for franskmannen og laget hans.

Etter en vanvittig 5-2-seier mot erkerivalen Tottenham i februar fikk man plutselig los på naboen, og en sterk sluttspurt sikret 3. plass i ligaen og nok en plassering foran den hvite halvdelen av Nord-London på tabellen.

Les også: Alsaker: – Større sjanse for at Wenger forlater Arsenal nå enn noen gang
Les også: – Wenger har ikke pengene folk forteller oss han har

I løpet av sommeren mistet Arsenal-sjefen Robin van Persie, men signaturene til Lukas Podolski og Olivier Giroud var med på å skape optimisme forut for 12/13-sesongen. Det startet bra for Wenger og hans nye assistent Steve Bould, som ledet et pottetett Arsenal-forsvar til åtte poeng og kun ett baklengsmål på de første fire kampene i høst.

Deretter fulgte et sterkt uavgjortresultat borte mot Manchester City, før nedturen startet med 1-2 hjemme for Chelsea. I perioden fra det tapet i september vant Wengers lag kun tre kamper før hjemmeoppgjøret mot West Bromwich 8. desember, noe som fikk fansen på Emirates til å murre.

Les også: Arsenal-misnøyen: – Atmosfæren har aldri vært så bitter
Les også:Dårligste Wenger-sesong noensinne

Desember skapte dog fornyet tro i Nord-London, og på rad og rekke ble WBA, Reading, Wigan og Newcastle slått, noe som gjør at Wengers stjerne blant fansen til tross for tap mot Bradford i ligacupen muligens igjen er på oppadgående kurve når 2012 blir til 2013.

TV 2 Play: – Synd Wenger må minne fansen på hva han har oppnådd

Er du Arsenal-fan? Er du uenig? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under!

Les også: Legendarisk Arsenal-manager: – Vinner aldri ligaen igjen
Les også: Alsaker vurderer: – Her er Fergusons og Wengers beste kjøp

Artikkelen fortsetter under bildet!

Arsene Wenger
  (Foto: ALESSIA PIERDOMENICO/REUTERS)
Arsene Wenger (Foto: ALESSIA PIERDOMENICO/REUTERS)

X - Xavi-klasse
Xavi spiller ikke i Premier League, men det gjør Leon Britton. Og i januar kom statistikken fra Opta som gjorde at også de som ikke fulgte Swansea tett fikk øynene opp for midtbanespilleren.

Da ble det nemlig bevist at det tidligere West Ham-stjerneskuddet, som i sin tid spilte på lag med Michael Carrick og Rio Ferdinand i Øst-London, var mer treffsikker enn mannen som av de fleste regnes som verdens beste sentrale midtbanespiller - Barcelonas Xavi Hernandez.

Les også: Nå er det bevist: Fotballspillere er smartere enn du

Britton hadde en treffprosent på 93,3, noe som var 0,3 bedre enn Xavis imponerende 90, og dermed skjøt diskusjonene rundt Swansea-midtbanespilleren i været. Hvor god er han egentlig? Spiller han bare de «safe» pasningene?

Meningene var mange, men de fleste var nok enige om at måten den nå 30 år gamle midtbanespilleren tok Premier League med storm på i sin første sesong var imponerende. Harry Redknapp hentet det som en gang var ett av de største talentene på balløyen til West Ham for rundt fire millioner kroner som 16-åring i 1998, noe som var det høyeste noen klubb hadde betalt for en så ung spiller noensinne da overgangen fant sted.

Siden den gang har Britton vært med på hele den utrolige Swansea-reisen fra nivå fire til Premier League, og er nå inne i sin tolvte sesong i Wales. Så får det heller våge seg at ikke alle synes han er helt i Xavi-klassen.

Les også: «Å studere tall er vel og bra, men det hjelper ikke om man studerer feil tall»

Y - Young
På vårparten handlet mye en stund om Ashley Young når det gjaldt Manchester United. Kantspilleren var høyt og lavt i sin første sesong på Old Trafford, men to helger i april havnet han i søkelyset fordi han skaffet Manchester United straffespark ved å gå meget lett i bakken.

I 2-0-seieren mot QPR brukte Aleksander Schau ordene «reint, skjært juks» om hans teatralske takter, mens Newcastle Ryan Taylor skrev på Twitter at Young var «en skam og den største juksemakeren i ligaen» da samme mann gikk i bakken mot Aston Villa helgen etter.

Les også: Ferguson har bedt Young kutte ut filmingen
Les også: Wenger: – Utesteng «filmere» i tre kamper

Under sommerens EM i Polen og Ukraina havnet nok en gang Young i sentrum i forbindelse med fenomenet straffespark, men den gangen med negativt fortegn for ham selv. Han var nemlig en av to spillere som bommet fra elleve meter da Italia tok seg til EM-semien på bekostning av Roy Hodgsons tapre løver.

Les også: Her prøver naken England-fan å psyke ut Italias straffetaker

Z - Zaha
På nivå to i England spiller ett av landets hotteste stjerneskudd - Crystal Palaces Wilfried Zaha. Høstens store stjerne har vært en viktig bidragsyter til at London-klubben er helt i toppen av engelsk fotballs nest øverste nivå, og 20-åringen fikk sågar sin landslagsdebut mot Sverige i november.

Les også: Disse talentene må du se opp for i Championship

Kantspilleren debuterte for Palace allerede som 17-åring, og besitter stor fart og enorme dribleegenskaper. Han har også vist seg å være kjapp i kommentaren, selv om hans norske lagkamerat Jonathan Parr i november avviste at at Zaha hadde sammenlignet seg selv med Cristiano Ronaldo og Lionel Messi.

Les også: Parr tror ikke på stjerneskudds Messi- og Ronaldo-uttalelser: – Han ble nok feilsitert på den der

Like før jul scoret Zaha et klassemål da Palace spilte 1-1 hjemme mot Huddersfield, og ettersom han skal ha sagt at han føler seg klar for nye utfordringer ligger Premier League-klubbene langflate etter ham når januarvinduet nå åpner.

Æ - Ærlighet varer lengst
Det er allerede nevnt på bokstavene L og Y, men året 2012 har inneholdt stygge episoder med filming fra noen av ligaens største stjerner. Øyvind Alsaker har omtalt det som «ødeleggende for Premier Leagues image» og « et problem for fotballen generelt».

FEMTE WALISER: Gareth Bale skrev seg inn i historien som også
  Mark Hughes, Gary Speed, Dean Saunders og Robert Earnshaw er en del av
  da han som femte waliser scoret hat-trick i Premier League. (Foto: David
  Davies/Pa Photos)
FEMTE WALISER: Gareth Bale skrev seg inn i historien som også Mark Hughes, Gary Speed, Dean Saunders og Robert Earnshaw er en del av da han som femte waliser scoret hat-trick i Premier League. (Foto: David Davies/Pa Photos)

En av dem som virkelig har fått føle det på kroppen er Tottenhams Gareth Bale. 1. nyttårsdag soner han karantene mot Reading, etter å ha pådratt seg sitt femte gule kort for sesongen i borteoppgjøret mot Sunderland 29. desember.

Felles for de fleste av dem? Han har fått dem for filming. Eller, ifølge han selv, for å ha blitt felt.

Les også: Arild Stavrum blogger: – Hold deg på beina, Bale!
TV 2 Play: Se Bale forklare seg: – Dommerne må følge bedre med

Bale har muligens rett i at det har vært kontakt med forsvarsspilleren i de tre situasjonene som har ledet til hans tre siste gule kort, men trolig får han nå smake dommernes vrede etter at han ved tidligere anledninger har falt meget lett i tilsvarende situasjoner.

Les også:Stupestjerne setter karakter på Premier League-stjernenes svalestup
Les også: Wenger: – Utesteng «filmere» i tre kamper

Ø - Øyne på rett plass
Det føles ofte urettferdig når dommeravgjørelser går imot. Det kan være en offside som ikke blir vinket for, eller en som burde vært avblåst der assistentdommeren glemmer å heve flagget. Eksemplene er mange, men forut for sesongstart kom faktisk en statistikk som viste at de aller fleste fotballfans bør takke dommerne for den jobben de gjør.

99 av 100 offsideavgjørelser er nemlig korrekte, kunne Premier League meddele i en rosende rapport av seg selv i august. Tallene var hentet fra 2011/12-sesongen, og betød at dommerne oftere enn man tror faktisk har øynene på rett plass.

I den samme statistikken kunne man forøvrig lese at kun engelske og irske supportere var bedre representert enn norske på Premier League-tribunene den aktuelle sesongen.

Les også: Her er Premier League-supporternes forsinkede juleønsker

Å - Åtteårskontrakt
Året 2012 i engelsk fotball har som du nå har skjønt inneholdt ekstremt mye. Noen har jublet, andre har måttet tåle skuffelser, mens enkelte på det nærmeste har stått opp fra de døde.

Vi avslutter naturlig nok alfabetkavalkaden på bokstaven Å, og velger å tilegne den til Newcastle-manager Alan Pardew, som i september fikk fornyet kontrakten sin på St. James' Park.

Pardew, som er den åttende Newcastle-manageren de siste åtte årene hadde en fantastisk fjorårssesong og ledet klubben til 5. plass i Premier League, noe som gjorde at Mike Ashley og Newcastle-ledelsen virkelig slo på stortrommen i september. Sammen med assistentene John Carver, Steve Stone og Andy Woodman forhandlet Pardew seg fram til ny avtale på Tyneside - og skrev under for åtte år!

Les også: Åtteårskontrakt (!) for Newcastles Pardew

Da lever han nok med at Sir Alex Ferguson kaller klubben hans for «en liten klubb i nord-øst», men med kun tre ligaseirer på 15 kamper etter kontrakten ble skrevet under og 15. plass på tabellen håper han nok på et resultatmessig oppsving når 2012 nå blir til 2013.

Med ønske om et nytt godt fotballår. Godt nyttår!

FotballAaretWeb
FotballAaretWeb

Hva er ditt beste minne fra 2012? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under!