1983 Ford Thunderbird: De tok en råsjans - og traff blink
Nå er denne bilen blitt veteran.
Veteranbiler skal liksom være firkantet, store og ikke bære preg av å være utformet med tanke på luftmotstand. I hvertfall hvis de kommer fra USA. Men tiden går, og for 30 år siden skjedde det noe på dette punktet.
Det var de små og billige bilene som ble ”avrundet” først. Men på et punkt måtte noen av de mer eksklusive og konservative modellene komme etter. Og det var Ford som var først med å satse alt på ett kort med sin ”personal luxury car” Thunderbird og dens søstermodell Mercury Cougar. Her skal vi se nærmere på førstnevnte.
Hadde intet å tape
Kanskje følte de at de ikke hadde så mye å tape. Etter at Thunderbird, og den mer eksklusive men strukturelt ganske identiske Lincoln Mark-serien hadde blitt dramatisk redusert i størrelse i 1980, hadde det gått nedoverbakke med salget. Bare rundt 45.000 Thunderbirds ble solgt av 1982-modellen, ned fra 284.000 av den siste store modellen i 1979.
Les også: Thunderbird - særpreg som bare amerikanerne kan det
Tradisjonelt utseende med skarpe kanter og lange overheng var beholdt av hensyn til den konservative kjøpergruppen. Men dimensjonene var krympet betydelig for å passe på en langt mindre plattform, og det gjorde proporsjonene ganske spesielle. Vektbesparelsene var også temmelig halvhjertede, og dermed ble bilene både tungpustet og kraftløse i tillegg.
Altså kunne det nesten bare gå én vei da man besluttet å kaste helt om, og tilpasse seg nye trender med 1983-modellen.
Tilbake til det sportslige
Thunderbird var fremdeles en todørs luksus-coupé, men gamle dagers sportslighet ble igjen et fokus – opprinnelig var jo Thunderbirden introdusert for å konkurrere med Chevrolet Corvette i 1955. Med et moderne, strømlinjeformet karosseri på den lette Fox-plattformen som blant annet Mustangen hadde vært bygget på siden 1979, lå det til rette for en ganske spenstig coupé for de litt over middels velstående og fremadstormende.
Ford var i det hele tatt på offensiven med hensyn til luftmotstand i 1983.
I Europa hadde man nettopp introdusert såpekopp-designede Sierra og fått mye oppmerksomhet rundt den, og selv om ikke alle mente den var vakker, viste salget lovende takter. Med et litt mindre outrert, men fremdeles svært glatt design i forhold til tidligere tiders skoeske-linjer satset man på å kunne vinne over Thunderbird-kjøperne til den nye tidens luksusbil.
Les også: Cougar - T-birdens tvilling startet som en fin Mustang
Og det mens konsernbroder Lincoln fremdeles skulle tviholde på det kantete designet et år til, og GMs Cadillac Eldorado ikke viste tegn til å forlate sitt skoeske-design fra 1979 på enda et par år.
Tradisjonell luksus på innsiden
Nye Thunderbird for 1983 ble en pen og moderne bil, langt mindre tradisjonell og langt mindre typisk amerikansk enn forgjengeren. Det brukte man aktivt som et salgsargument, samtidig som man i interiøret hadde drysset alle former for typisk amerikansk luksus og gadgets som man visste at kjøperne ville ha.
Spesielt fikk de det i den eksklusive Heritage-utgaven, som ble videreført i tillegg til basisversjonen.
Men for å understreke de sportslige ambisjonene hadde man også et helt nytt ess i ermet: På europeisk vis skulle man nå tilby en turbomotor, og håpet at det ga nok positiv oppmerksomhet til at kjøperne glemte at denne turboen faktisk var montert på noe så tarvelig som en firesylindret motor.
De øvrige T-birdene kom som standard med en forholdsvis overarbeidet V6, men kunne også leveres med 5-liters V8en, som blant annet var kjent fra Mustang 5.0. Svært mange mente en slik bil måtte ha V8 og bestilte den med det.
Men mange lot seg også lokke av en ”Turbo Coupé”, og parkerte den stolt ytterst i oppkjørselen for å få mest mulig oppmerksomhet fra misunnelige naboer.
Turbo - men bare fire sylindre
Ikke bare fikk de en firesylindret motor under panseret, de måtte også ta til takke med femtrinns manuell girkasse, noe som nærmest var som en usømmelighet å regne på en luksuriøs amerikaner. Men bilen hadde diverse andre sportslige trekk også, og dermed gikk hele 12.566 kjøpere for denne svært utradisjonelle luksuscoupeen av en total på 121.999 Thunderbirds i 1983.
Les også: Lincolns Mark-serie var basert på tidligere tiders T-bird
Et godt tall i forhold til de 45.142 som ble solgt året før, og et vellykket vågestykke av Ford, altså. Og det sportslige imaget var plantet for mange år fremover – Thunderbirden ble den første bilen som brøt 200 mph-barrieren i Nascar-racing, og Ford utnyttet suksessen med spesialversjoner signert blant annet Fila og Adidas i årene som fulgte.
Pris:
Dette er biler som foreløpig ikke har oppnådd noen samlerstatus i USA, og i Europa vurderes de som litt for lite ”amerikanske” til å være hotte samlerobjekter. Prisene starter dermed i praksis på null, men husk at det aldri vil svare seg å spandere en kostbar restaurering. Se etter velholdte pensjonistbiler, de finnes, men blir ikke nødvendigvis annonsert annet enn lokalt i USA.
Hvorfor?
Ei heller i Norge er dette biler som trekker store mengder skuelystne til seg på et Amcar-treff. Men det er behagelige luksusbiler som det vil være svært få igjen av om noen år. Du må bare være forberedt på å være alene om å ha moro av bilen i noen år før du kan regne med at noen vil kjøpe den av deg.
Hvorfor ikke?
Skal du først koste på frakt av en bil fra USA, kan det kanskje være mer fornuftig økonomisk å finne noe som er lettere omsettelig. Men er det 1983 Thunderbird du vil ha, bør du også sjekke markedet i Norge – noen av denne generasjonen ble faktisk solgt nye her i landet.
Pass på:
Mekaniske deler bør ikke være noe stort problem, men vær forberedt på at interiørdeler og pynteting kan begynne å bli sjeldent. Disse bilene er historisk sett i et slags vacum nå i noen år.
Kvalitetsmessig representerte 1983 Thunderbird et kvantesprang i forhold til de tidligere svært problembefengte bilene. Du kan altså vente pålitelig kvalitet fra et velholdt og uskrudd eksemplar med lav kilometer, men husk at alt eldes også når det står rolig.
Det samme gjelder selvsagt også rust og andre ting som utvikler seg over tid. Bilenes konstruksjon er ikke veldig avansert til tross for designet, så det meste skal kunne avsløres forholdsvis enkelt.
Sjekk ellers som sagt at alle smådetaljer er på plass, og i bra stand. Småting kan være vanskelig å finne, og koste deretter.
Les også: Retro-birden - satsingen som ikke gikk fullt så bra...