diabetes (Foto: Illustrasjonsfoto)
diabetes (Foto: Illustrasjonsfoto)

Du kan spise og trene deg frisk fra diabetes

Diabetes type 2 er blitt vår nye folkesykdom. Slik forebygger du den.

Meld deg inn i Sportyklubben du også!

Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes en kombinasjon av arv og ytre faktorer.

– Type 2-diabetes er den klart vanligste formen for diabetes, og de siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og her i landet, sier lege og TV 2 sportyekspert Aina Emaus, som er tilknyttet Stamina HOT.

I faresonen

Det anslås at 265.000 mennesker i Norge har diabetes. Rundt 25.000 nordmenn har det vi kaller type I diabetes, men de aller fleste har type II diabetes.

– I tillegg vet vi at veldig mange er i faresonen for å få type II diabetes, sier Aina.

NY SPORTYEKSPERT: Aina Emaus er lege ved Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste i Oslo. (Foto: Eivind A. Pettersen / TV 2/)
NY SPORTYEKSPERT: Aina Emaus er lege ved Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste i Oslo. (Foto: Eivind A. Pettersen / TV 2/)

LES OGSÅ: Styrketrening reduserer risikoen for diabetes

Ved type 1 diabetes kan ikke kroppen danne insulin, et hormon som normalt skilles ut fra bukspyttkjertelen og regulerer blodsukkeret.

– Diagnosen ved type I blir ofte raskt stilt fordi man får kraftige symptomer. Type I diabetes må behandles med insulin, forklarer sportylegen.

Disse blir rammet

Ved type 2 diabetes dannes det insulin, men kroppen har enten for lav følsomhet for insulin og/eller produksjonen fra bukspyttkjertelen er for liten. Dette fører til at blodsukkeret stiger, og det kan ha ugunstige virkninger på kroppen.

Type 2 diabetes rammer oftest voksne personer, men også barn og unge kan få sykdommen.

LES OGSÅ: Spis sunnere og spar tusenlapper hver måned

EREKSJONSPROBLEMER:  Et lavt testosteronnivå kan være et tegn på at hjerte- og karsykdommer vil inntreffe i fremtiden, eller at man kan utvikle Diabetes 2. 
 (Foto: God morgen Norge)
EREKSJONSPROBLEMER: Et lavt testosteronnivå kan være et tegn på at hjerte- og karsykdommer vil inntreffe i fremtiden, eller at man kan utvikle Diabetes 2. (Foto: God morgen Norge)

LES OGSÅ: Nordmenn har rekordlavt sukkerinntak

Slik forebygger du plager

– Diabetes type 2 utvikles gjerne over mange år og har mer diffuse symptomer enn type 1. Det kan derfor ta lang tid før riktig diagnose blir stilt. På dette tidspunktet kan et høyt blodsukker over tid ha ført til skader i kroppen.

Diabetes type 2 behandles og forebygges med vekttap, riktig kosthold og fysisk aktivitet. I mange tilfeller må man også bruke medikamenter. Det finnes ulike tabletter, en del nye injeksjonsmidler og i noen tilfeller må de med type 2 diagnose også få ekstra tilskudd av insulin.

– For å utvikle diabetes type 2 er det helt avgjørende at man har det genetiske anlegget, men overvekt og inaktivitet kan være viktige tilleggsfaktorer, sier legen.

LES OGSÅ: Fuktig fest gir deg kalorisjokk

NYE EKSPERTER: Kari Sellæg, klinisk ernæringsfysiolog (f.v), Øystein Norheim, fysioterapeut og personlig trener, og Aina Emaus, lege. Alle tre jobber i Stamina HOT. (Foto: Eivind Pettersen/)
NYE EKSPERTER: Kari Sellæg, klinisk ernæringsfysiolog (f.v), Øystein Norheim, fysioterapeut og personlig trener, og Aina Emaus, lege. Alle tre jobber i Stamina HOT. (Foto: Eivind Pettersen/)

Mat og blodsukker

Maten vi spiser består av proteiner, fett og karbohydrater. I tillegg trenger vi vitaminer, mineraler, sporstoffer og masse vann.

– Ved diabetes foreligger en forstyrrelse i omsetningen av karbohydrater. Det betyr ikke at det er farlig å spise karbohydrater, men la oss se litt nærmere på hva karbohydrater er, sier Aina.

Det fins to hovedgrupper av karbohydrater: Mono- og disakkarider og polysakkarider. Denne inndelingen sier noe om det er korte eller lange molekyler av karbohydrater – og det har igjen noe å si for hvor lett karbohydratene virker i kroppen. Mono- og disakkaridene er korte (Mono = 1, D i= 2) og kalles ofte sukker. De er hurtig virkende. Polysakkaridene (Poly = mange) er karbohydrater som virker mindre hurtig. Polysakkaridene er stivelse, glykogen og fiber.

LES OGSÅ: Midjemålet forteller om du er i faresonen

Høyt blodsukkernivå

– Når vi spiser karbohydrater brytes de ulike molekylene (korte eller lange molekyler med sukker) ned i magetarm kanalen til glukose (blodsukker), forklarer legen.

Glukose tas opp i blodet – og dette kan vi måle i blodet som nivå av blodsukker. Et normalt blodsukker hos en frisk person er mellom 4 og 9 mmol/L. Om du har diabetes kan denne verdien være langt høyere.

LES OGSÅ: Lavt blodsukker? Spis deg blid

Blodsukkeret stiger når vi spiser og avhengig av hvilke type karbohydrat vi spiser (korte eller lange molekyler) stiger blodsukkeret hurtig eller langsomt. Blodsukkerstigningen fører til økt utskillelse av hormonet insulin fra bukspyttkjertelen. Insulin hjelper til med å få glukose til cellene – særlig til muskelcellene, og nivået av sukker i blodet går ned.

I musklene omdannes glukose til energi når vi bruker musklene. Overskudd av glukose omdannes i leveren til glykogen som er lagringsformen av glukose i kroppen. Hvis det er lenge siden du har spist, eller du er fysisk aktiv, synker blodsukkeret.

For å opprettholde en tilfredsstillende mengde sukker i blodet, vil insulinutskillelsen da gå ned. Dette fører til at mer glukose holder seg i blodet og leveren produserer og skiller ut sukker fra lagringsformen glykogen.

Se «Sporty: Gjør livet lettere!» på TV 2 søndag kl. 19.00.

På jakt etter treningsutstyr? Sjekk tilbudene i Sportybutikken!