En gang var dette et veldig vanlig syn i trafikken i Norge. Men når så du sist en slik   som atpå til var så blank og pen? (Foto: Privat)
En gang var dette et veldig vanlig syn i trafikken i Norge. Men når så du sist en slik som atpå til var så blank og pen? (Foto: Privat)

Bilen min Toyota Hiace: Nå er dette et virkelig sjeldent syn

Eriks gamle varebil er en skikkelig tidsmaskin.

I spalten "Bilen Min" har broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

Nostalgi kan gi seg mange forskjellige utslag. Når det gjelder bil er det gjerne drømmebilene fra ”den gang” vi stopper opp ved, og sjeldnere de gamle trotjenerne som fantes i store antall – og som ble brukt hardt og nådeløst frem til det var lite igjen av dem, og få igjen totalt.

Unntaket fra regelen

Her skal vi se på et slikt herlig unntak fra regelen. For bilen på bildene var en gang noe av det vanligste man kunne se på norske veier og parkeringsplasser. Og du kan jo tenke tilbake på de siste veterantreffene du har vært på – hvor mange slike har du sett der?

Les også: Hiace på dragstripa? Joda, det finnes også:

I takt med Toyotas tiltagende suksess på det norske markedet på 70-tallet ble også varebilen Hiace stadig mer populær. Den var bygget lett og demonstrerte tidlig god slitestyrke, og hadde mange fortrinn i forhold til konkurrentene:

Sammenlignet med den aldrende VW Transporteren hadde den flatt vareromsgulv og bedre komfort, sammenlignet med Ford Transit hadde den bedre plassutnyttelse med førerplassen langt foran og oppå motoren, og sammenlignet med amerikanske vans var den langt billigere både i bruk og innkjøp.

Lakkert metall, beige vinyl og ikke altfor eksklusiv plastikk preger førermiljøet i den overraskende flotte bilen til Erik. Det er ren så man er tilbake i 1978 når man ser den. (Foto: Privat)
Lakkert metall, beige vinyl og ikke altfor eksklusiv plastikk preger førermiljøet i den overraskende flotte bilen til Erik. Det er ren så man er tilbake i 1978 når man ser den. (Foto: Privat)

Første generasjons Hiace la et godt grunnlag, men det var først da andre generasjon kom i 1977 at det tok av. Borte var den litt gammeldagse grillen, nå hadde bilen moderne, lakkert snuteparti, og dimensjonene hadde vokst enda litt til – med prioritering på varerommet.

Til hverdags og fest

Dette var jo en bruksbil, og ikke noen luksuriøs personbil, selv om vi husker mange som klemte sammen hele familien tre i bredden og brukte dem som det for å spare en slant den gangen.

Del med Facebook-vennene dine!

De fikk ingen veldig komfortabel bil, men måtte ta til takke med motor- og veistøy og – i hvertfall målt med dagens mål, en ganske tvilsom kollisjonssikkerhet. Ei heller var vinteregenskapene de beste, med mindre man kjørte med last i varerommet.

På den annen side fikk de en bil som svært få klarte å ta livet av ved vanlig bruk. Kun rust kunne være et problem, men det var man den gang forberedt på når bilen ikke var dyrere enn en Hiace var.

Stor tilhengerskare i Norge

Dermed ble Hiace, og først og fremst denne generasjonen, den som la grunnen for modellens vedvarende rykte som en arbeidsbil med uovertruffen slitestyrke og pålitelighet – noe vi vet har fortsatt i Norge helt frem til i dag, når modellen omsider er tatt av plakaten.

Det har også ført til at Norge kanskje er ett av landene i verden med flest Hiace-entusiaster. Men svært få av dem har klart å slå kloa i et slikt klenodium som vi ser på disse bildene.

Les også: Hekta på Hiace? Bjørn har hatt over 500 stykker!

Eier: Erik Holdhus, (29)

Bosted: Oslo

Litt om meg selv: Rart, men av en eller annen grunn har jeg vært lidenskapelig Toyota Hiace-entusiast siden tidlige barneår.

En gang krydde det av slike biler i trafikken. Å se en i dag er sjeldent, og Eriks klenodium vil bli tatt godt vare på i tiden fremover. (Foto: Privat)
En gang krydde det av slike biler i trafikken. Å se en i dag er sjeldent, og Eriks klenodium vil bli tatt godt vare på i tiden fremover. (Foto: Privat)

Bilen: 1978 Toyota Hiace 2,0 bensin

Hvor lenge har du eid den? Kun én uke foreløpig.

”Følelsen av en svunnen tid”

Hva har du gjort med den? Foreløpig har jeg kun ryddet den, vasket litt, fått oversikt og lært meg den å kjenne.

Liker best med bilen: Den sjarmerende fronten, følelsesen av en svunnen tid, herlig nostalgi rett og slett!

Liker minst med bilen: Det som finnes av rust.

Beste opplevelse med bilen: Den spesielle kjørefølelsen med motor mellom beina og rattsleiv til å gire med.

Framtidsplaner for bilen: Å få den tilbake i god gammel original stand.

Drømmebil:Toyota Hiace, selvfølgelig.

Del med Facebook-vennene dine!

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Bønnene er hørt - Hiace får en etterfølger likevel

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Erik om? Bruk kommentarfeltet under!