MÅ SELGE: Inge Johnsen (52) klarer ikke å delta på dugnaden lenger. Han har følt på bitterhet, vemod og sorg for at han nå må selge en av Trondheims eldste restauranter. Foto: Kristoffer Wittrup / Wittrup AS
MÅ SELGE: Inge Johnsen (52) klarer ikke å delta på dugnaden lenger. Han har følt på bitterhet, vemod og sorg for at han nå må selge en av Trondheims eldste restauranter. Foto: Kristoffer Wittrup / Wittrup AS

Inge (52) må selge livsverket: – Føler myndighetene har sviktet meg

Pandemien har fått Inge (52) til å selge en av Trondheims eldste og mest særegne restauranter. – Nå må noen våkne, før hele bransjen går til grunne.

For 16 år siden falt Inge Johnsen pladask for det staselige hvite bygget av en restaurant fra 1933, som ruver ved fotenden til fjellet Gråkallen og med utsikt over trønderbyen.

Gründersjelen Johnsen hadde et brennende ønske om å fremme lokal matkultur og forvalte restauranten Lian, med sin lange og særegne historie.

Valget han tok i 2005 har sørget for blod, svette og tårer. Men han har aldri angret på valget.

Før nå.

– Jeg har alltid tenkt at ingenting kunne knekke meg. Lian skulle leve. Men så kom pandemien. Eller rettere sagt norske myndigheters håndtering av pandemien, sier Johnsen til TV 2.

Det var Adresseavisen som omtalte saken først.

SÆREGEN: Lian en av Trondheims eldste og mest særegne restauranter. Foto: Eiendomsmegler 1/ Mats Kalland
SÆREGEN: Lian en av Trondheims eldste og mest særegne restauranter. Foto: Eiendomsmegler 1/ Mats Kalland

Går til grunne

Johnsen har vært lydig og stilt opp på dugnaden, som regjeringen formante så fint om for et år siden.

– Fra jeg begynte på kokkeskolen i 1987 lærte jeg at «gjesten har alltid rett». Og vi har fortsatt med den holdningen og sagt «Javel statsråd» i et år. Men nå sitter hele bransjen og roper. Noe er nødt til å gjøres før hele restaurantbransjen går til grunne, sier Johnsen.

Gjennom hele året har Johnsen gjort som myndighetene har bedt om. Han har fulgt antallsbegrensinger, stengt helt ned, permittert staben, vært kreativ og tenkt nytt. Men etter jul kjente han at denne karusellen klarer han ikke å henge med på lenger.

– Kreftene var oppbrukt. Det siste året har kostet mer i arbeidskraft, kreativitet og helse enn jeg har. Da var det ekstra hardt og brutalt å høre Erna Solberg si på en pressekonferanse at deler av bransjen ikke kommer til å overleve denne pandemien, sier 52-åringen.

En bransje i nød

Det var med tungt hjerte Johnsen innså at han ikke klarte å være med på denne såkalte dugnaden mer.

– Vi har forsøkt å rope varsko om en bransje i nød, men er ikke blitt hørt. Nå selger jeg livsverket mitt, og jeg har ikke tenkt å gå stille i dørene på vei ut.

Han skrev derfor et klart og tydelig meningsinnlegg.

HISTORISK: Siden 1933 har restauranten, på høyden over Trondheim, vært i drift. Foto: Interiørfoto AS/ Eiendomsmegler 1/ Mats Kalland
HISTORISK: Siden 1933 har restauranten, på høyden over Trondheim, vært i drift. Foto: Interiørfoto AS/ Eiendomsmegler 1/ Mats Kalland

Gründeren mener det politiske Norge har vist manglende vilje til å ta tak i de viktige diskusjonene knyttet til håndteringen av pandemien. Spesielt for små og mellomstore bedrifter i serveringsbransjen, som har små marginer i utgangspunktet.

– Når også Venstre, som skal være partiet for oss i små og mellomstore bedrifter, og sitter med næringsministeren tenker på denne måten. Nei, kjære vene. De burde i alle fall se hvor urettferdig tiltaksordningen er blitt, sier Johnsen.

Håper noen vil våkne

52-åringen håper at han, ved å peke på håndteringen av pandemien, kan få myndighetene, organisasjoner og opposisjonen til å våkne og se hva som faktisk skjer.

– Vi kan ikke være bekjent av å behandle mennesker på den måten som vi i serveringsbransjen er litt behandlet det siste året. Er det virkelig et slikt samfunn vi vil ha?

Johansen vet at han og andre i serveringsbransjen i Trondheim ikke har hatt på langt nær så store utfordringer som kollegene i Oslo og Bergen.

– Jeg får frysninger når jeg tenker på hva de i våre to største byer står i. Noe må gjøres før resten av gjengen også går under, sukker han.

Umulig å planlegge

– Jeg føler det som om vi blir dyppet under vann og holdt nede, uten å vite når vi får komme opp og trekke pusten. Når vi er oppe igjen, aner vi ikke hvor lang tid vi har på oss før vi blir dyttet under på ny, sier Johnsen.

52-åringen hadde håpet på en håndstrekning i form av reduserte avgifter, en lengre planleggingshorisont eller mer fleksible permitteringsregler.

Men uten et lyspunkt der framme i horisonten, så han ikke annen mulighet enn å selge den historiske restauranten.

– Det er fullt mulig å skape noe fantastisk videre på Lian, men når kompensasjonsordningen er så grovmasket at man faller igjennom så har ikke jeg mulighet. Men jeg håper virkelig det er andre der ute som har.

– Blodig urettferdig

– Det er fryktelig trist at Inge gir seg, men det er ikke rart, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO reiseliv.

Hun viser til at bransjen har drevet med svært redusert kapasitet i 2020, og i tillegg vært helt stenge i perioder.

– Serveringsbransjen er en mennesketung bransje med veldig høye lønnskostnader. Fra før er det bare så vidt stedene går med overskudd. Pandemien har ført til store kutt i inntektene, som har gjort at de har gått fra pluss til minus. Det er rett og slett en forferdelig situasjon for mange, sier Devold.

Selv om regjeringen har satt inn kompensasjonsordninger, er hun klar på at de ikke har vært gode nok. De faste utgiftene som ordningene dekker, er bare en liten del av bedriftenes reelle utgifter.

– Det vanskeligste er at bedriftene har måttet betale lønn i ti dager til de ansatte selv om de har fått beskjed om å stenge over natta. Å betale lønn i to arbeidsuker, mens du har null i inntekt, er blodig urettferdig. Kanskje går det første gangen du blir stengt, men når det blir fjerde gangen, er det ikke mer å ta av, sier Devold.

– Den regningen virker ikke regjeringen villig til å ta.

BEKYMRET: Kristin Krohn Devold i NHO er bekymret for om serveringsstedene kommer til å overleve krisen. Foto: Terje Pedersen / NTB
BEKYMRET: Kristin Krohn Devold i NHO er bekymret for om serveringsstedene kommer til å overleve krisen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Må være noe å åpne

Devold mener at mange som jobber i serveringsbransjen kjenner på en urettferdighet. I Oslo har for eksempel bransjen måttet holde stengt siden november uten at smitten har gått ned.

– Kommunene bør sette inn tiltak der de virker, og være nøye med å ikke stenge restauranter hver gang smitten går opp. Når de stenger konsekvent ned en del av næringslivet, så må de også være villig til å ta mer av kostanden, sier Devold.

Nylig presenterte regjeringen en ny krisepakke på 1,7 milliarder for næringslivet, øremerket hoteller, restauranter og opplevelsesbedrifter.

– Vi har vært veldig tydelige overfor kommunene på at det er serveringsbransjen som fortjener å få disse midlene. De er helt dramatisk hardt rammet, sier hun.

Etter påske begynner trolig gjenåpningen, men da mener Devold at myndighetene må ta ansvar for at det også er noe å åpne.

– Sparepengene er for lengst brukt opp og lånet er trukket maksimalt. Samtidig skal stedene begynne å dekke kostander og betale tilbake lån, mens de venter på å få tilbake gjestene. Myndighetene har et ansvar for å hjelpe bedriftene over kneika. Det ville vært forferdelig synd å knekke bedriftene når kundene står og banker på døra, sier hun.

STENGT: I Oslo har flesteparten av serveringsstedene vært stengt siden november. Foto: Truls Aagedal / TV 2
STENGT: I Oslo har flesteparten av serveringsstedene vært stengt siden november. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Tiltak i milliardklassen

– Koronapandemien har rammet serveringsbransjen hardt, og mange bedrifter er under press. For å støtte denne og andre kriserammede næringer, har regjeringen tatt en del av regningen og kommet med tiltak i milliardklassen, skriver statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet i en epost til TV 2.

STØTTE: Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem mener at små og mellomstorebedrifter har fått mest støtte. Foto: Fredrik Hagen / NTB
STØTTE: Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem mener at små og mellomstorebedrifter har fått mest støtte. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Hun mener ikke det ikke medfører riktighet at det er de store bedriftene og kjedene som stikker av med alt.

– Kompensasjonsordningen skal hjelpe bedrifter som har et koronarelatert inntektsfall på minst 30 prosent. Dermed er de som er hardest rammet av pandemien, og har størst omsetningsfall, som får mest kompensert av sine faste uunngåelige kostnader, sier hun.

Sunde-Eidem mener at restauranter og små og mellomstore bedrifter er blant de som har mottatt mest støtte i kompensasjonsordningen.

Hun er understreker samtidig at statens ordninger ikke kompenserer tapt omsetning.

– Det er nødhjelp for å hjelpe levedyktige virksomheter til å holde hodet over vannet, og unngå konkurs. Så lenge smitteverntiltakene varer, vil regjeringen jobbe med å støtte bedriftene.

Har fått 570 millioner av 1,7 milliarder

Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at sveringsbransjen har fått følgende støtte:

– Så langt har serverings- og overnattingsbransjen fått over 570 millioner kroner av totalt 1,7 milliarder kroner.

– Det er også satt av 1,6 milliarder kroner til en omstillingsordning for bedrifter innen restaurant, event- og reiselivsnæringen. Disse kan få støtte til prosjekter som tilpasser seg endringer i markedet.

– I dag foreslo vi i tillegg å innføre en ny lønnsstøtteordning for perioden fra 15. mars til 30. juni 2021. Lønnsstøtteordningen er også rettet inn mot de som har vært hardt rammet i lang tid. Spesielt små og mellomstore bedrifter. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb.

– For å kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak, ble det nylig tildelt 1,75 milliarder kroner til kommunene. Av disse fikk Trondheim over 19 millioner kroner. Her har hver enkelt kommune frihet til å støtte virksomhetene som trenger det mest.

Relatert