Det er i solflekkene aktiviteten på solen er størst. Diagrammet viser at dette solmaksimum er enda svakere enn forskerne antok. (Foto: NASA / TRACE)
Det er i solflekkene aktiviteten på solen er størst. Diagrammet viser at dette solmaksimum er enda svakere enn forskerne antok. (Foto: NASA / TRACE)

Solen blir svakere

Solforskerne er overrasket. Det burde vært heftig aktivitet på solen nå, men solen er skummelt slapp.

Akkurat nå er solen inne i den mest aktive delen av syklusen sin. Solskiven er spettet av solflekker.

Problemet er at det er færre av dem enn det burde vært, mye færre.

– Solen ser slapp ut ja, sier solforsker Pål Brekke ved Norsk romsenter.

I bølger

Slik ser solen ut akkurat nå
(klikk for å zoome)

Aktiviteten på solen går i bølger på elleve år. Når den er i den rolige fasen er solskiven glatt og uten flekker.

Solflekkene dannes der magnetfeltet inni solen presser seg opp og ut gjennom overflaten.

Magnetfeltet hinder noe av energien i å slippe ut, og flekkene er rundt 1500 grader kjøligere enn resten av solskiven.

– Det er temperaturforskjellen som gjør at de ser mørke ut, forteller Brekke. Hadde du plassert en solflekk på nattehimmelen ville den lyst mye sterkere enn månen.

Forrige solsyklus. I 1996 var solen uten flekker, før syklusen nådde maksimum i 2002. (Foto: SOHO / NASA)
Forrige solsyklus. I 1996 var solen uten flekker, før syklusen nådde maksimum i 2002. (Foto: SOHO / NASA)
Akkurat nå er solen inne i den mest aktive delen av syklusen sin.

Forrige maksimum var i 2001, i 2007 var flekkene helt borte, og så dukket den første virkelig store opp igjen i 2009. Ett år forsinket.

Les: Kjempeflekk dukket opp på solen

Mindre energi

Forskerne regnet ikke med at denne solsyklusen ville bli av de heftigste. Men nå ser det ut at maksimum vil akkurat nå er inne i blir enda svakere enn beregnet.

Prikkene viser antall solflekker siden 2009. Den blå kurven er gjennomsnitt. Nå ligger den langt under den røde kurven, som er det antalle flekker forskerne regnet med frem til 2019. (Foto: NASA)
Prikkene viser antall solflekker siden 2009. Den blå kurven er gjennomsnitt. Nå ligger den langt under den røde kurven, som er det antalle flekker forskerne regnet med frem til 2019. (Foto: NASA)
En slapp sol betyr færre flekker og færre kraftige solstormer, og derfor mindre nordlys. Men den slappe solen har en annen og alvorligere konsekvens.

– Solen stråler ut mindre energi, forteller Brekke.

Kjøligere

Over en solsyklus varierer utstrålingen med 0,1 prosent, men selv en liten reduksjon kan få konsekvenser her på jorden.

Solmaksimum har vært svak tidligere, sist gang mellom 1645 og 1715. Da var det uvanlig kaldt, temperaturen sank omkring en grad i gjennomsnitt i Europa og Nord-Amerika.

Det er denne perioden vi kaller «den lille istid».

Forskerne har lenge vært enige om at solen er i ferd med å bli svakere. Årets maksimum bekrefter frykten deres.

– Om dette fortsetter vil magnetfeltene bli så svake at det ikke vil bli dannet solflekker i det hele tatt i neste solsyklus, som starter i 2020, sa Brekke i 2011.

Det som nå skjer er en god anledning til å finne ut hvor mye aktiviteten på solen betyr for klimaendringene på jorden.

Les: Solen er i ferd med å bli svakere

Kraftigere solstormer?

Færre solflekker betyr at vi kommer til å oppleve færre utbrudd og færre solstormer.

– Vi kan likevel få veldig sterke solstormer, sier Brekke. Noen av de kraftigste solstormene kom da vi hadde svake sykluser.

Les: Frykter gigantutbrudd på solen

Svakere UV-stråling

Solen sender ut store mengder UV- og røntgenstråler.

– Mengden kan variere mellom ti og hundre prosent over en syklus, forteller Brekke.

All røntgenstrålingen og mye av UV-strålingen absorberes av atmosfæren.

– Det betyr at det blir litt kjøligere høyt oppe i atmosfæren, forklarer Brekke, noe som igjen betyr at den eser litt mindre ut.

Satellittene som går i lave baner får mindre friksjon, og holder seg derfor i rommet litt lenger.