Det kan bli bananer til pinnekjøttet

Poteten kom til Europa fra Sør-Amerika. Indianerne i Bolivia og Peru har dyrket dem imellom 7000 og 10.000 år.

Da spanjolene krysset Atlanterhavet på slutten av 1400-tallet fant de ut at poteter var glimrende kost, lett å dyrke og holdbar på lange sjøreiser.

Plantene ble tatt med over havet, og i 1567 begynte innbyggerne på Kanariøyene å dyrke dem. Siden har poteten spredd seg til hele verden.

I 2010 ble det dyrket 324,4 millioner tonn poteter.

Viktig

Du kan faktisk leve på bare poteter og melk, og på 1800-tallet var en tredjedel av innbyggerne i Irland helt avhengig av poteter for å overleve.

I 1845 ble landet rammet av potetpest, en sopp som ødelegger potetene nede i jorden.

En million irer døde av sult, og katastrofen fikk enda en million til å pakke kofferten og flytte til Amerika.

Folketallet i Irland sank med nesten en fjerdedel. Så viktig var poteten.

Basiskost

Poteter har vært selve basisen også i kostholdet vårt lenge.

Om du ikke hadde råd til noe annet, så fikk du alltid tak i poteter. Nå spiser vi poteter ikke fordi vi må, men fordi vi liker dem.

For generasjoner av nordmenn er pinnekjøtt, koketorsk og kjøttkaker utenkelig uten at poteten er med.

Men også våre matvarer endres.

I 1970 visste ikke nordmenn flest hva pizza var, og i 2000 var det bare de tøffeste som våget seg på rå fisk pakket inn i tang.

Hva legger vi i handlekurven i 2050?

Kina og India

Asiatisk mat er for oss mat med ris til. Det er en myte.

Kina er nå verdens største potetprodusent med India som nummer to.

De to landene plukker til sammen en tredjedeler av verdens poteter opp av jorden. Fra å være potetland nummer en er Russland nå på tredjeplass. Bangladesh er kommet inn på sjuendeplass.

Nå kan klimaendringene tvinge spesielt land i Sørøst-Asia til å dyrke andre vekster.

For varmt

Stiger temperaturen nede i jorden over 26 grader slutter jordstenglene å vokse. Det er på disse det utvikler seg nye poteter.

Poteter kan lagres i et år dersom temperaturen er mellom sju og ti grader, og luftfuktigheten over 95 prosent. Blir det varmere og tørrere ødelegges potetene raskt.

Og varmere blir det.

Les: Se verden bli varmere

FN-organisasjonen FAO oppfordrer nå bønder i enkelte deler av verden om å dyrke bananer i stedet for poteter.

– Spesielt for små gårder kan det være verd å vurdere, sier Philip Thornton til BBC.

Bananer

FAO tror at avlingene av både mais, hvete, og ris kommer til å gå ned, spesielt i utviklingsland.

Også soyabønner sliter dersom det blir for varmt.

Løsningen til FAO-ekspertene at det dyrkes mer av roten cassava og en type bønner som kalles kuerter, i tillegg til bananer.

Her finner du rapporten fra FAO

Vi er vant til store søte bananer, men det finnes mange varianter. Ikke alle er søte og spises rå. Noen sorter har nesten bare navnet til felles med bananene vi spiser.

Kokebananer kan ikke spises rå, de må kokes, grilles eller stekes.

Kjøttkaker, brun saus - og bananer?

Norge har et perfekt potetklima, og vi behøver ikke å frykte at potetene forsvinner med det første.

Men vi importerer allerede mye av maten vi spiser, og når bananer blir en viktigere matvare kommer det til å dukke opp nye og spennende sorter også i norske butikker.

– Du får allerede tak i kokebananer, forteller TV 2-kokk Wenche. Stikk innom en asiatisk eller afrikansk innvandrerbutikk!

Ville du spist dem i stedet for poteter sammen med kjøttkaker og brun saus?

– Ja, det kan funke fint det, ler Wenche. Kokebananer smaker helt annerledes enn bananene vi er vant til, omtrent som mandelpoteter. Litt søtlig, men ikke like søtt som søtpoteter.

Konsistensen er også som poteter, kanskje noe å teste på familien og be dem gjette hva de spiser?

Reker og bananer

Wenche er klar for å spise kokebananer til også lutefisk og pinnekjøtt. Men det er kanskje lurt å starte med noe tryggere.

– Jeg har en veldig god oppskrift på reker og bananer, forteller Wenche, med karri, fløte, paprika og ananas. Det er lenge siden jeg lagde retten på TV, men folk spør etter den enda.

Her er Wenches oppskrift!

KREOLSKE REKER
1 løk
1 fedd hvitløk
1 ss smør /olje
2 paprika
2-3 ts karri
1-2 krm kajennepepper
ca. 2 dl fløte
1/4 dl ananaslake
1-2 ts maisennamel
1-2 krm sukker
1/4 ts salt
3-4 ringer ananas
1 -2 bananer

ca. 300 g rensede reker (800 g urensede)

Rens og finhakk løk og hvitløk og la surre i smør/olje i en wok eller stekepanne, til løken er blank. Tilsett finhakket paprika, karri og kajennepepper og la surre ca. 1 min. Hell i fløte, ananas lake og smak til med sukker og salt. Kok opp og la sausen trekke 6-8 min til den tykner.

Skjær ananas i biter og banan i skiver og tilsett i sausen sammen med de rensede rekene. Jevn om nødvendig med litt maisennamel rørt ut i litt av ananaslaken. Rør lett om og server med ris, en grønn salat og godt brød.

NB Retten bør ikke koke etter at rekene er tilsatt.