Nei, dette er ikke det du tror

I vitenskapen kalles disse ormene priapulider.

De har fått navnet sitt fra den greske guden Priapos, som gikk rundt med en konstant og enorm ereksjon.

På engelsk kalles de penisormer, enkelt og greit.

Det er et godt navn, ormene både ser ut som og beveger seg som et mannlig kjønnsorgan.

– Her i Norge er vi litt mer sjenerte, og kaller dyrene pølseormer, smiler Andreas Hejnol som er forsker ved Sars-senteret i Bergen.

Se videoen av ormen øverst!

I huler

Dyrene blir opp til 20 centimeter lange, og lever inne i mudderet på havbunnen.

I bakenden er det et buskete vedheng som ormene får oksygen gjennom. I den andre er det en oppsvulmet snabel som kan skyves ut og trekkes sammen. Den graver ormene seg gjennom mudderet med.

– Vi har akkurat funnet ut hva de lever av, forteller Hejnol. Selv om ormene beveger seg ganske langsomt er de faktisk rovdyr, og fanger andre små ormer som lever nede i mudderet.

Da vi snakket med Hejnol var han i Sverige for å leter etter ormer, som han så tar med hjem til Bergen for å studere.

– Pølseormene trives i kaldt vann, og er funnet både i Norge og på Island, sier Hejnol. Men de trives ikke der det er sand og stein, her på Kristineberg forskningsstasjon nord for Göteborg er forholdene perfekte.

Et hull i hver ende

Det er ikke bare utseende til pølseormene som er overraskende. Nå har forskergruppen Hejnol leder funnet ut at de kaster om på utviklingshistorien.

De aller enkleste organismene, som sjøanemoner og maneter, både spiser og bæsjer gjennom den samme åpningen.

Ormene har munn i den ene enden og rumpehull i den andre. Et langt skritt opp på utviklingsstigen, det er i prinsippet slik vi mennesker også fungerer.

Forskerne har sett på pølseormene som et eksempel på de aller mest primitive av alle skapninger som er laget på denne måten.

– De har ikke forandret seg de siste 500 millioner årene, sier Hejnol. De er helt maken til fossilene vi finner fra tidsperioden som kalles kambrium.

Hva kom først?

Tidlig i fosterlivet er vi mennesker bare en klump med celler. Så bulker det seg inn en forsenkning, som blir til rumpen og fordøyelseskanalen. Først når den er ferdig dannes munnen.

Forskerne trodde at penisormene utviklet seg motsatt, munnen først, og så åpningen bak.

Nå har biologene som studerer slektskapet mellom ulike dyre fått et effektivt nytt redskap i sekken, genteknologi.

Genene til ormene viser at de utvikler seg slik vi mennesker gjør. Rumpen dannes først.

Ikke bare det, utviklingen hos ormene styres av de samme genene som styrer utviklingen hos mennesket.

I slekt med oss

Pølseormene er altså i slekt med oss, langt ute.

– Resultatene våre tyder på at måten tarmen vår utvikler seg på er mye eldre enn vi har trodd, kanskje 500 millioner år, sier Andreas Hejnol.

Her kan du lese forskningsrapporten som akkurat er publisert

Siden pølseormene er så primitive håper Hejnol at dyrene skal avsløre enda flere hemmeligheter om hvordan de ulike kroppsdelene våre er blitt til.

– De samme genene som styrer hvordan beina til insekter og blodet vårt dannes finnes også hos pølseormene. Men hos ormene har genene en annen funksjon.

Se video av pølseormen øverst!

Les også: Spis reker mens de fortsatt finnes

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Scientific American, uni.no