Satellittbildet er det første som viser hvordan saltholdigheten varierer i verdenshavene. De siste årene er de salte områdene, som Atlanterhavet, blitt saltere og saltere. (Foto: NASA)
Satellittbildet er det første som viser hvordan saltholdigheten varierer i verdenshavene. De siste årene er de salte områdene, som Atlanterhavet, blitt saltere og saltere. (Foto: NASA)

Atlanterhavet blir saltere

De siste 50 årene har noen havområder blir saltere og saltere, andre stadig ferskere. Endringene overrasker havforskerne.

Mellom 1872 og 1876 seilte den britiske seilskuten HMS Challenger over Atlanterhavet, Det indiske hav, og Stillehavet. Rundt 200 personer var om bord, og oppdraget var å undersøke forholdene i havet.

På 300 punkt firte forskerne ned instrumenter som målte temperatur og saltholdighet nedover i dypet.



Prikkene over viser hvilke Argo-bøyer som har levert data de siste 30 døgn. Klikk på bildet for mer informasjon.

De siste årene er disse målingene gjentatt, men på en mer detaljert og effektivt. måte. I år 2000 begynte forskerne å sette ut små flytende roboter.

Argo-bøyene synker ned mot havbunnen, måler temperatur og saltholdighet på veien, flyter opp, og sender resultatene via satellitter til land.

Hele runden tar ti dager, og siden 2007 har over 3500 av dem jobbet natt og dag.

Overrasket

Dette er ruten HMS Challenger fulgte. (Foto: noaa.gov)
Dette er ruten HMS Challenger fulgte. (Foto: noaa.gov)
Forskerne fikk to overraskelser da de sammenlignet data fra ekspedisjonen med Challenger og andre målinger, og det Argo-bøyene målte.

Den første er at oppvarmingen av havet har pågått i mer enn hundre år, dobbelt så lenge som forskerne tidligere har antatt.

Slik ser bøyene ut. (Foto: Argo)
Slik ser bøyene ut. (Foto: Argo)
Overflaten er 0,59 grader varmere enn det var på 1870-tallet, helt ned til 700 meter er det nå 0,33 grader varmere i gjennomsnitt.

– Det er en betydelig oppvarming, sier oseanografen Dean Roemmic ved Universitetet i California, San Diego, til livescience.com.

Saltvann og ferskvann

Den andre overraskelsen er at saltholdigheten har endret seg.

Når fjell og stein males i stykker av regn, frost, sol og vind frigjøres det salter. Regnvannet løser saltet opp, og elvene tar det med seg ut i havet.

Når solvarmen får vannet i havet til å fordampe blir saltet igjen. Regnet faller friskt og ferskt ned over land, og fører enda mer salt ut i havet.

Gjennom millioner av år har denne evige runddansen gjort havet salt. I gjennomsnitt inneholder en liter sjøvann 35 gram salt. Det så mye salt i havet at det kunne dekket kontinentene med et 154 meter tykt lag

I nærheten av store elver, eller i innhav som Østersjøen er vannet mindre salt, men ute på det åpne havet varierer saltholdigheten lite over tid. Trodde forskerne.

Nå har de oppdaget at de siste 50 årene har noen områder blir saltere og saltere, andre stadig ferskere.

I 2011 ble Aquarius-satellitten skutt opp. Den har laget bildet over, det første som viser hvordan saltholdigheten varierer over hele kloden. (Foto: NASA)
I 2011 ble Aquarius-satellitten skutt opp. Den har laget bildet over, det første som viser hvordan saltholdigheten varierer over hele kloden. (Foto: NASA)
Nord-Atlanteren er et av de områdene som er blitt saltere. Så langt kan ikke forskerne forklare hvorfor dette skjer, men de har en mistanke.

– De fleste av oss tror det skyldes at kloden blir varmere, sier Ray Schmitt ved Woods Hole Oceanographic Institution til yahoo.com.

Regn

Det meste av jorden er dekket av vann. Stillehavet alene dekker nesten en tredjedel.

Les: Så lite vann er det på jorden

HMS Challenger
HMS Challenger
Det meste av regnet er vann som har fordampet fra havet, og ifølge NASA faller hele 78 prosent av regnet ned igjen i havet.

Jo varmere kloden blir, jo mer vann fordamper det. Siden midt på 1900-tallet har farten på denne runddansen økt med fire prosent.

Der det fordamper mer vann enn det regner ned blir havet saltere, der det regner mer enn det fordamper blir vannet ferskere. Dette kan altså være årsaken til endringene, men også vind og havstrømmer er viktige faktorer.

Golfstrømmen

Endringer i saltholdighet og temperatur er motoren bak havstrømmene, og de endringen forskerne nå ser kan påvirke fordelingen av varme rundt om på jorden.

Les: Slik har du aldri sett havet tidligere

Golfstrømmen er det hvite båndet som slynger seg oppover mot høyre. (Foto: NASA JPL)
Golfstrømmen er det hvite båndet som slynger seg oppover mot høyre. (Foto: NASA JPL)
Golfstrømmen er et godt eksempel. Når kulden i nord får sjøen til å fryse til is, blir det vannet som er igjen saltere.

Salt og kaldt vann er tungt, og synker ned som stempelet i en pumpe. Det er denne «pumpen» som trekker nytt varmt vann nordover, og gjør Norge mye varmere enn breddegraden skulle tilsi.

Les: Golfstrømmen kan stanses

Det skal heldigvis mye til før havstrømmene påvirkes.

– Det er ikke sannsynlig at de stanser opp med det første, sier Schmitt.