Nordpolen smelter: Vil ha Norge som miljøforvalter

Sommerens tokt med forskningsskipet «Lance» bekrefter det satellittbildene viser.

Drivisen i Polhavet er i ferd med å forsvinne, de siste 30 årene har 75 prosent av den blitt borte.

– Det er alarmerende, og forskerne har som andre blitt overrasket over hvor raskt denne utviklingen går, sier direktør Jan Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt.

Livet i havet

I Kongsfjorden på Svalbard har forskere gjennom mer enn 20 år sett isbreer krympe og forsvinne helt. Temperaturøkningen påvirker også livet i havet.

– Polartorsk er erstattet med lodde, forteller seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt. Så det er store endringer som har skjedd når vi fikk økningen i temperaturen.

Se innslaget fra TV 2 Nyhetskanalen øverst!

Geografi og biologi i endring

Forskerne opplever de raske endingene i nord som et alarmsignal for hele kloden. Fredag kom miljøvernminister Bård Vegard Solhjell til Polarinstituttet i Tromsø for å få en orientering om det som nå skjer med isen i Polhavet.

– Det kommer til å få store konsekvenser, og det kommer til å få store konsekvenser for oss i Norge, sier han til TV 2. Mer ekstremvær, en av de mest åpenbare ting som vi har opplevd nå i i sommer for eksempel.

Isfritt Polhav i 2020

Polarinstituttets august-tokt har gitt ny, og verdifull kunnskap. Kunnskap som også har bekreftet at utviklingen i Kongsfjorden på Svalbard også gjelder for Polhavet. Den lar seg ikke stoppe.

Et isfritt Polhav om sommere allerede i 2020 er ingen umulighet med den fart isen nå smelter. Bekymringsfullt, men samtidig er det også en utvikling vi må tilpasse oss. Uansett.

– Vi vil se effekter avdette i fiskerinæringen i fremtiden, vil vi se det i nye seilingsruter i Arktis og vi vil se det innenfor annen aktivitet, knyttet til olje- og gassaktivitet, sier polarinstituttets direktør. 

Vil ha Norge som miljøforvalter

– Det er klart at det vil få store konsekvenser for dyreliv og oss mennesker her i nord, sier Solhjell, som vil gjøre Norge til en pådriver og den framste forvalter av miljøet og ressursene i nord.  

I en kronikk i avisen Nordlys fredag utdyper han dette:

– Det betyr ikke å være først på pletten med borreriggen når nye områder blir isfrie. Det innebærer tvert i mot å gi arter og økosystem som er sårbare for klimaendringene enda bedre vern, og sikre at lokal virksomhet ikke bidrar til å øke den samlede belastning på miljøet.

Les også: – Folk skjønner ikke alvoret