Ser himmelen sånn ut er luften skikkelig utsabil. Bildet er tatt på Karmøy. (Foto: Henrik Espedal Møgster)
Ser himmelen sånn ut er luften skikkelig utsabil. Bildet er tatt på Karmøy. (Foto: Henrik Espedal Møgster)

Hva betyr det at luftmassene er ustabile?

Ustabile luftmasser, sier Storm-meteorologen. Men hvordan blir de det, og hva er konsekvensen?

I sommer har begrepet ustabile luftmasser vært en gjenganger hos meteorologer og værpresentatører.

Det er ingen positiv ting, det skjønner vi, men hva betyr det egentlig?

– Er det som en blanding av luft med forskjellig temperatur og fuktighet, slik at det oppstår mye skiftende vinder for å utligne dette, spør Henrik Møgster Espedal i en epost.

Temperaturforskjeller

Varm luft har begynt å stige, og vanndampen blir til dråper. Her er det tordenvær på gang. (Foto: Henrik Møgster Espedal)
Varm luft har begynt å stige, og vanndampen blir til dråper. Her er det tordenvær på gang. (Foto: Henrik Møgster Espedal)
Vi har spurt Storm-meteorolog Ina Wollertsen, og hun nikker til Espedals forslag.

– Ustabil luft er luftmasser med store temperaturforskjeller i høyden. Jo større forskjellen er, jo lettere er det for luften å bevege seg vertikalt, og jo mer ustabilt blir det.

Tordenvær

Når lommer av luft begynner å bevege seg oppover kjøles den ned. Fuktigheten felles ut som ørsmå dråper. Det øker temperaturen, og luften stiger enda høyere, og det suges ny luft inn fra sidene.

Dråpene i skyen kolliderer, blir større og tyngre, og faller nedover. De trekker med seg luft nedover, og vi får en runddans av luft, dråper, og ofte hagl.

Det lader rett og slett opp skyene, og til slutt braker det løs med lyn og torden.

– I slike tordenvær kan det falle store mengder nedbør på kort tid, sier Wollertsen.

Mye på kort tid

Slik så det ut fra Bønes mot Nesttun i Bergen onsdag. Det falt totalt 43,6 millimeter nedbør i Bergen, det meste i løpet av korte intense byger som den på bildet. (Foto: Arnt Lund)
Slik så det ut fra Bønes mot Nesttun i Bergen onsdag. Det falt totalt 43,6 millimeter nedbør i Bergen, det meste i løpet av korte intense byger som den på bildet. (Foto: Arnt Lund)
Det opplevde vi onsdag 22. august. NVE varslet fare for lokale oversvømmelser på Vestlandet. Det bøttet virkelig ned, og tordenværet fikk husene til å riste.

Liarvatn på Jørpeland i Rogaland fikk mest nedbør, 78 millimeter på et døgn. Regnet kom som kraftige byger, og det meste falt i løpet av noen få timer.

Les også: Tordenvær er sommervær

Fronter

En varmfront kommer inn fra vest, og skygger for solen. (Foto: Ronald Toppe)
En varmfront kommer inn fra vest, og skygger for solen. (Foto: Ronald Toppe)
Temperaturforskjellene oppstår ofte bak kaldfronter. De er markerte skiller mellom varm og kald luft, der den kalde luften presser seg inn under den varme luften foran.

– Varmluften presses oppover, vinden øker og det dannes skyer og oppstår kraftig turbulens, forklarer Wollertsen.

De ustabile forholdene holder seg ofte lenge etter at kaldfronten er passert, det er derfor regnværet ofte går over i tordenbyger.

Den som fant ut akkurat dette het Vilhelm Bjerknes, var norsk, og 14. mars ville han fylt 150 år.

Les: Fødselsdag for alle verdens meteorologer