DUMMY- Du vil nesten ikke tro historiene vi hører
Tor har opplevd litt av hvert etter 20 år i NAF.
– Da jeg starter i denne jobben var vi mye mer ”bilmekanikere” enn i dag. Bilene var jo enklere og mye mer kurante å skru på enn i dag. Nå er det datautstyr og diagnosering som skal til i veldig mange tilfeller. Men det betyr på ingen måte at vi har blitt arbeidsledige – tvert imot!
Tor Karlsen er en av dem som hjelper bilister i nød. Han har jobbet i Norges Automobil-forbund (NAF) over 20 år og er en av de mest erfarne medarbeiderne ”ute i felten”.
Hjelpe folk
– Nå er startvansker, innelåsing av nøkler og punktering noe av det vi bistår mest med – i tillegg til tekniske problemer, naturligvis. En del av problemene kan kanskje virke ganske banale, men det er de naturligvis ikke for dem som trenger hjelp. Og for oss er hvert oppdrag like viktig, sier Karlsen.
– Noe av det som gjør denne jobben aller mest givende er nettopp å kunne hjelpe folk. Vi opplever mye glede og takknemlighet og ingen dager er like. Det dukker stadig opp nye utfordringer.
Noen tusen eksempler ...
– Noen kunne kanskje unngått å havne i en situasjon der de trenger hjelp?
– Jo da, vi ser jo en god del eksempler på det også. Tidligere var nok flere både mer kyndige og kanskje litt mer praktisk anlagte. De var vant til å fikse og skru på bilene sine. Også er det nok noe med at alt går fortere i dag. Vi stresser på og har så fryktelig dårlig tid – og da er det fort gjort å glemme noe eller tabbe seg litt ut.
– Har du noen eksempler på det?
– He he, ja – noen tusen! Klassikeren er jo de som låser inn nøklene sine i bilen. Det skjer jo som regel når det passer aller minst og man har det mest travelt. Jeg har hørt utrolig mange ”gode grunner” for at det har skjedd.
Vil du vite mer om NAF? Klikk her for å komme til hjemmesiden
Lett å gjennomskue
– En annen klassiker er tomt batteri. Det er jo som regel veldig greit å få start på bilen igjen, men jeg synes det er greit å forsøke å finne ut hva som har forårsaket det. En ting som stadig vekk går igjen her er man har glemt lys, enten det er kupélys eller parklys/nærlys. Da skal det ikke så mange timer til før batteriet går tomt
– Men å innrømme det – det sitter ofte langt inne, og aller mest hos godt voksne menn.
– Å nei, det har jeg aldri gjort, det må nok være noe annet som er galt, er standardsvaret når jeg ymter frampå om det kanskje kan ha stått på lys.
– Men det er jo ikke så vanskelig å gjennomskue det når jeg kikker på bryteren og ser at lyset har stått på. Men oftest lar jeg det ligge og later som ingen ting.
Klødd seg i hodet
De siste årene har det blitt mer og mer assistanse i forbindelse med punktering. Mye av dette skyldes at stadig flere biler kommer uten reservehjul. I stedet har de en sprayboks med skum som skal fungere som nødløsning. Personlig må jeg si at jeg ikke har all verden sansen for akkurat den løsningen. Det blir heller ikke bedre av at veldig mange verken aner hvor sprayboksen er eller hvor den skal brukes.
– Ofte møter vi folk som har har lett forgjeves – naturlig nok – etter reservehjulet sitt og har klødd seg i hodet til den store gullmedaljen. De blir nesten litt glade når jeg forteller at nei, det er faktisk ikke noe reservehjul her!
Heldigvis er jo det også som regel en grei sak å ordne opp i. Jeg pleier å si "håper vi ikke møtes igjen på en stund" når jeg tar farvel med folk, men det er en spøk altså. I denne jobben må man like å møte mennesker og forholde seg til alle mennesketyper. Også de som aldri gjør feil, he he.