Bilen min VW 1300 S: Fikk nytt liv med ung eier
Lars-Alexander (23) kjøpte Bobla som et koseprosjekt - se så fin den ble.
I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Få biler har satt et så sterkt preg på norske veier gjennom så lang tid som den tradisjonsrike Volkswagen ”Bobla”. Selv da etterfølgeren kom og oljepengene begynte å renne inn over oss utover 70-tallet, var det svært få som kastet sine gamle, runde slitere før de ble helt nødt.
Les også: E-Bugster - dette kan bli en skikkelig gangster-Boble
Og med slitesterk og enkel mekanikk, både varte og rakk det før bilene var bortenfor all redning for fortsatt tjeneste på veien.
Blitt en sjeldenhet
Men i løpet av det siste tiåret har det skjedd noe. Å se en gammel og slitt ”Boble” gjøre tjeneste på slutten av sin karriere i trafikken er blitt noe av en sjeldenhet.
Det er sjeldnere man ser dem i fin stand, også, da de som er i entusiasthender nok i stadig større grad gjennomgår omfattende restaurering, og dermed blir nesten ”for fine til å brukes”.
Det er litt synd, for konstruksjonen er som nevnt så enkel at en godt ivaretatt bil kan vare i flere tiår med godt vedlikehold – og en restaurert bil behøver ikke begynne å skrante særlig igjen på veldig lang tid, forutsatt at grunnarbeidet er gjort ordentlig og at de tas vare på.
Oppdages av nye entusiaster
Kanskje er forklaringen først og fremst at vi begynner å få en ny generasjon av bilførere ut på veiene, som ikke har noe forhold til disse bilene fra barndommen. Og har man ikke det, kan det være lettere å forstå at kollisjonssikkerhet fra krigens dager, stående pedaler og ikke direkte skremmende prestasjoner kan virke mer primitivt enn forlokkende.
Men noen yngre Boble-entusiaster finnes. Mange av dem med litt videre horisont, som også omfatter andre luftkjølte og hekkmotoriserte tyske biler fra 50- og 60-tallet, og med ønske om å pusse opp en bil som er enkel og overkommelig å fikse på.
En analog opplevelse
Ikke for at bilen man ender opp med nødvendigvis er veldig sjelden, snarere tvert imot. Og ikke fordi den gir verken stor status eller en fantastisk kjøreopplevelse. Men mer for den følelsen det gir å eie, pusse på og kjøre med en ærlig, gammeldags bil.
En bil som på alle måter oppleves som ”analog”, midt i en digital hverdag.
Her skal vi stifte bekjentskap med en slik kar, og hans bil; en ujålete representant for de siste virkelig gammeldagse Boblene med flat frontrute og lakk uten fnugg av metallic.
Les også: Denne er mer spesiell enn du ser ved første øyekast
Eier: Lars-Alexander Riise, (23)
Bosted: Stavanger / Pecs (Ungarn)
Begynte som ”koseprosjekt”
Litt om meg selv: Er vel litt bilgal, studerer nå i utlandet og kjenner suget etter å kjøre bil, så skal være fint å få sette seg bak rattet igjen når ferien kommer!
Bilen: VW 1300s, 1974-modell.
Hvor lenge har du eid den? I to år.
Hva har du gjort med den? Kjøpte den som et koseprosjekt. Begynte med å få rustsveiset den, og deretter gikk jeg over på det kosmetiske. Alle fire skjermene var skadet så de ble skrudd av, banket ut og sparklet glatte, deretter ble det noen runder i garasjen med lakksprøyta.
Ellers har det blitt fikset på småplukk som bremsevaiere, nytt eksosanlegg, nye felger, og ikke minst nytt interiør.
Drømmer om Porsche
Liker best med bilen: Hekkmotoren, og følelsen av å kjøre en bil uten all elektronikk!
Liker minst med bilen: Den er litt høy foran.
Beste opplevelse med bilen: Oppussingen sammen med min far, og første kjøreturen etterpå!
Framtidsplaner for bilen: Få senket den ca 5 cm foran.
Drømmebil: Porsche 356A.
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Hvor lenge flyter en Boble? Dette er god bilfilm:
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Lars-Alexander om? Bruk kommentarfeltet under!