Mercedes 190: 21 år gammel - men egentlig helt ny

Noen biler blir vi så glade i at vi helst hadde sett at de bare ble bedre med årene, slik at vi kunne nyte dem til evig tid. Mercedeser fra ”gull-alderen” på 1980-tallet har mange tilhengere som tenker slik – se bare på antallet gamle w124-taxier som stelles som småbarn og fremdeles kvitterer med høy driftssikkerhet.

Men slitasje krever sitt. Og hvor gode de gamle enn er, så begynner de nettopp å bli gamle – og litt utdatert teknisk. Det stopper drømmen for de aller fleste.

Men ikke alle. Ikke Tor Anton Dagfinrud på Stange i Hedmark, i hvertfall.

190-entusiastens "bruksbil"

Kompaktmodellen 190, internt kjent med seriekoden w201, er hans favoritt, han har - og har hatt - flere av dem. Noen sjeldne originalmodeller, og andre som har blitt enda mer unike customprosjekter i hans eie.

Les også: Audi A4 - derfor er cabriolet-utgavene så tunge

Bilen på bildene skulle egentlig ikke bli noe annet enn en bruksbil.

Slik var i hvertfall planen da han fikk kjøpt den etter at den hadde feilet en EU-kontroll i 2006. Manglene var langt fra så farlige som eieren var blitt skremt til å tro, og etter en påkost på 1.000 kroner og en dags arbeid var den godt og vel godkjent.

Skal holde i 50 år

Etter rundt 300.000 kilometer var det klart at bilen måtte få litt hjelp om den skulle ha særlig fremtid å snakke om. Tor Anton bestemte seg for å ”oppgradere” den, og la lista høyt: Nå skulle bilen få en behandling som kunne gjøre den holdbar i 50 år til – minst!

Den moderne 230 kompressor-motoren hadde han gode erfaringer med, og en slik ble innkjøpt fra en vraket CLK cabriolet. Dermed var det hele i gang – men det var ikke bare å kaste inn motoren og si seg fornøyd.

Planene ble lagt frem for Biltilsynet, som godkjente bruk av delene han ville bytte til, og de øvrige forandringene som var planlagt på bilen.

Dermed begynte arbeidet med å rive ned den gamle 190en, som bar preg av å være relativt urørt siden den var ny.

Hjuloppheng og drivverk ble tatt fra flere 190 2,3-16 og 2,5-16 han hadde stående, sportsversjoner som er kjente for å ha solide komponenter. Alt ble plukket ned, sandblåst og pusset, pulverlakkert eller galvanisert og montert på nytt med nye slitedeler, og kom etter hvert på plass i bilen.

Les også: - Er en 190 en pålitelig bruktbil? Les hva Benny svarer:

Alt nytt eller overhalt

Der ventet også en subframe fra en tilsvarende bil, som først også var blitt pusset ned, forsterket og helsveiset, før finishen ble restaurert til ny-stand. Nye foringer hele veien, i polyuretan, gjør at bilen blir enda litt stivere enn sportsversjonene var originalt.

Under ble alt rengjort til bart metall, og ny original understellsmasse påført også på steder der den originalt ikke hadde kommet til.

Noe av poenget med å bygge en teknisk ”ny” 190 var å beholde originalutseendet, og dermed var det få overraskelser her:

Karosseriet ble slipt ned og lakkert i deler, i den originale grå-lilla Bornitt-fargen, som var topp mote på Mercedes på tidlig 90-tall. Utvendig ble det original 16 ventiler-styling, med den forskjellen at der hvor plastikken kan vibrere mot og slite hull på lakkert metall, er det lagt imellom klar beskyttelsesfilm.

Bedre enn originalt

Et triks som svært mange Mercedes-eiere nok skulle ønske at også produsenten selv hadde vært nøye nok til å benytte seg av da bilene ble produsert.

En tilsvarende modifisering var bunnpannen, der Tor Anton fikk montert inn en oljetemp-føler. Det mangler på den moderne motoren, men var standard på 190en – og eieren mente den burde være der.

Mercedes-entusiasten fant også en sekstrinns manuell kasse på sitt private delelager, og etter å ha gitt den også en full gjennomgang kom den på plass bak den tilsvarende ettersette og oppussede motoren. Både motorfester, mellomaksel, giroverføringer og diverse annet måtte bygges for hånd for å passe, men dette ble sett på som udramatiske utfordringer.

Les også: BMW 3-serie - slik gir du bilen nye krefter med turbo:

Tre år og tusener av små utfordringer senere er nå bilen så godt som klar.

Som om Daimler skulle gjort det

Tor Anton har måttet bygge komplett nytt ledningsnett i korrekte farger og med originale kontakter for å få det hele til å se fabrikkbygget ut, og for å gi strøm og kommunikasjon for alt det moderne ekstrautstyret han har bygget inn i bilen. Dermed har han i dag den kanskje eneste Mercedes 190en med småting som bakgrunnsbelyste innvendige døråpnere og pynteringer i krom frest inn i treverket rundt varmekontrollene, slik som moderne Mercedeser har.

Med moderne AMG-look-felger store nok til å skjule bremsene – som er hentet fra 500E – ser bilen fremdeles ut slik som Mercedes kunne ha bygget den selv, dersom karosseriet på w201 hadde vært moderne i dag.

Til og med emblemet på baklokket er som om fabrikken skulle produsert det – og bare de aller mest Mercedes-kyndige vil legge merke til betegnelsen ”190K 2,3-16”, som egentlig ikke eksisterer.

Mistet én passasjer

Ei heller sluttkontrollen på Trafikkstasjonen førte til stor dramatikk, etter kontroll av opprinnelse og at modifikasjonene var gjort i tråd med det omsøkte ble den største overraskelsen at bilen etter ombyggingen kun er godkjent for fire personer.

Økning i vekt som følge av litt tyngre motor, mer bremser, mer strømkabler og mer understellsmasse var nemlig nok til å krysse grensen, som Tor Anton fikk opplyst at allerede i utgangspunktet ikke er så langt borte på en typegodkjent bil med svært lite utstyr.

Det er sikkert til å leve med når man har en så unik bil, som til og med merkeentusiaster vil ha en utfordring i å oppdage alle de spesielle detaljene på.

Les også: Mercedes 190 er blitt veteran - her er våre kjøpetips: