Cadillacs dyreste og største sedan Fleetwood ble aldri bygget som stasjonsvogn. Av Cadillac. Men hadde man penger, var det selvsagt intet problem å få bygget en slik som denne. Faksimile: Finn.no
Cadillacs dyreste og største sedan Fleetwood ble aldri bygget som stasjonsvogn. Av Cadillac. Men hadde man penger, var det selvsagt intet problem å få bygget en slik som denne. Faksimile: Finn.no

1973 Cadillac Fleetwood: Denne finnes egentlig ikke

Aldri hørt at den ble bygget som stasjonsvogn? Du har nesten rett....

Stasjonsvogner som egentlig ikke finnes, virker som et tema som aldri tar slutt. Men det er slett ikke dagligdags at sjeldenhetene dukker opp her i landet.

Men har denne gjort. Og har du sansen for luksuriøse amerikanere fra den gang de var på det aller største, liker å ha noe som ikke alle andre har, og kanskje også har en stor familie som vil være med på tur – ja da er dette bilen for deg.

Les også: Tourneo Custom - For(d) de virkelig store familiene

Du møter ikke maken – i Norge

Flere forskjellige karosserimakere hadde forskjellige triks for å bygge stasjonsvogner på Cadillac-modeller. Å bruke tak og bakseksjon fra en stor GM-stasjonsvogn, slik det er gjort her, virket som det mest rasjonelle. Faksimile: Finn.no
Flere forskjellige karosserimakere hadde forskjellige triks for å bygge stasjonsvogner på Cadillac-modeller. Å bruke tak og bakseksjon fra en stor GM-stasjonsvogn, slik det er gjort her, virket som det mest rasjonelle. Faksimile: Finn.no

Har du 150.000 kroner kan du nemlig bli den neste eieren av denne sjeldne Cadillacen, som er til salgs i Oslo. Og vi tør nesten garantere at du ikke møter maken – i hvertfall ikke her i landet.

Se annonsen her:

Som vi tidligere har vært inne på ved noen anledninger har aldri Cadillac bygget stasjonsvogner av sine biler før i det vi kan kalle ”nyere tid” – med litt godvilje kan man si at de kastet seg på stasjonsvogn-bølgen da de lanserte sin Escalade-modell, som en kraftig oppgradert Chevrolet Suburban, og deretter crossoveren SRX.

Deretter fikk vi i Europa mulighet til å kjøpe stasjonsvogn-Caddy i form av BLS-modellen, den like kraftig oppgraderte Saab 9-3en som de ikke engang ville selge i USA. Og nå er endelig en fullverdig stasjonsvogn på plass i Cadillac-programmet i form av mellomstore CTS Sport Wagon.

Skreddersøm for de rikeste

Men noen stasjonsvogn av selve grom-modellen finnes fortsatt ikke – selv om noen spår at nye XTS kan komme som stasjonsvogn etter hvert. Det kommer nok mye an på om det er noe i ryktene om at hovedkonkurrentene Mercedes S-klasse og BMW 7-serie også kan dukke opp med "ryggsekk" i nær fremtid.

Den såkalte
Den såkalte

Gjennom årene har dette imidlertid ikke vært noe problem. De som har hatt penger nok, og dermed vært i markedet for de største og mest påkostede sedanene, har alltid kunnet betale ekstra for å få skreddersøm.

Les også: BLS - Cadillacen for deg som vil ha en billig og fin Saab...

Dermed finnes det stasjonsvogn-utgaver av de aller fleste luksusbiler, produsert i svært små serier, og ofte til en ekstrakostnad tilsvarende bilens opprinnelige pris – og litt til.

Forhandler spesialbestilte 50 stykker?

Jan Fredrik Conradi i Oslo vet ikke mye om bakgrunnen for bilen han selv eier, og som tar så mye av den etter hvert knappe garasjeplassen at han vurderer å selge den. Det er den metallic-blå 1973-modellen på bildene, som startet livet som en helt vanlig Cadillac Fleetwood sedan.

ASC Custom Craft var en av de største
ASC Custom Craft var en av de største

- Det jeg har fått opplyst er at en av forhandlerne i New York jevnlig hadde så mange interessenter på slike stasjonsvogner at han i 1972 bestilte en serie på 50 stykker fra en anerkjent karosseribygger som hadde slike konverteringer på menyen. De ble altså bygget på oppdrag fra forhandleren, og senere solgt ferdig på gulvet til kunder, forklarer Conradi.

Del med Facebook-vennene dine!

Selv fikk han sansen for amerikanere da han som tenåring jobbet på farens bensinstasjon, og fikk se noen flotte slike biler på nært hold. Mange år senere skulle han kjøpe ny Mercedes stasjonsvogn, men fikk beskjed om å ikke komme nær bilene i utstillingshallen med arbeidsklærne sine, og dro dermed og handlet en ny Chevrolet Caprice i stedet.

- I rent sinne etter behandlingen hos Mercedes-forhandleren. Men bilen var fin, og dermed ble det amerikanere på meg deretter, sier han.

Bitt av basillen i USA

Håndbygget Cadillac stasjonsvogn er dog noe helt annet, og han forteller at han første gang så en slik på det enorme Hershey-markedet i Pennsylvania i USA.

Man kan se på C-stolpen at den bakre sideruten aldri var ment å møte bakdør-designet på Cadillacen. Men sammenlignet med mange andre konverteringer ser denne absolutt ikke feil ut. Faksimile: Finn.no
Man kan se på C-stolpen at den bakre sideruten aldri var ment å møte bakdør-designet på Cadillacen. Men sammenlignet med mange andre konverteringer ser denne absolutt ikke feil ut. Faksimile: Finn.no

- Jeg vet ikke akkurat hva det var, men den tiltalte meg på en eller annen måte. Men før jeg rakk å gå tilbake og kikke på den en gang til var den allerede solgt, forteller han.

Hjemme i Norge gikk det flere år før han plutselig fikk se denne bilen til salgs hos en forhandler i Tønsberg. Den var da nyimportert fra USA, og etter nok en gang å ha tenkt på det ringte han til butikken for å handle.

- Vet lite om den

- Men da var den også solgt. Så da den plutselig dukket opp til salgs igjen syv år senere var jeg ikke sen om å slå til, forteller han.

Han har ikke funnet noen emblemer eller dokumentasjon på bilen som viser hvilken karosseribygger som har stått for konverteringen. Våre egne forsøk på å google har egentlig også bare gjort oss mer og mer usikre jo lengre vi har holdt på:

Bilen virker å være identisk med en type som den velrenommerte coachbuilderen ASC, American Sunroof Corporation, markedsførte direkte mot Cadillac-forhandlerne på 70-tallet. Gjennom sitt underbruk ”Custom Craft” bygget de stasjonsvogner på både ”lille”, forhjulsdrevne Eldorado og de store sedanene DeVille og Fleetwood.

Les også: Glen Campbells Eldorado var litt mer "flashy"

”Astro Estate” kalte de de sistnevnte, der de brukte tak, sidevinduer og bakluke fra de store GM-stasjonsvognene, som på denne tiden hadde de såkalte ”clamshell-baklukene” – det vil si en luke delt på midten, der glassdelen trakk seg opp og inn i taktrekket og ”lemmen” på samme måte trakk seg ned under gulvet når man skulle laste inn.

Bygget med GM-deler

Dette var mulig å få hel-elektrisk, og dermed futuristisk og fancy nok til å passe på en håndbygget ekstrem-Cadillac uten videre modifisering.

Teknisk er bilen uforandret som følge av stasjonsvogn-konverteringen. Det betyr at den har Cadillacs 472 kubikktommers - eller 7,7 liters - V8 på drøyt 220 hester, en momentsterk kjempe som jobber ganske ubesværet. Faksimile: Finn.no
Teknisk er bilen uforandret som følge av stasjonsvogn-konverteringen. Det betyr at den har Cadillacs 472 kubikktommers - eller 7,7 liters - V8 på drøyt 220 hester, en momentsterk kjempe som jobber ganske ubesværet. Faksimile: Finn.no

Siden alt også var GM-deler var dette kanskje den mest nærliggende løsningen for å bygge om en Cadillac til stasjonsvogn, og dermed kan flere karosseribyggere enn akkurat ASC Custom Craft ha bygget biler på denne måten. Men skal vi tippe, så er dette opprinnelsen til bilen på bildene – spesielt dersom det er riktig at den ble bestilt sammen med 49 tilsvarende av en forhandler.

Hva den har opplevd gjennom årene er det dog umulig å gjette seg til.

I god brukstilstand

- Bilen er ikke strøken, det er noe småtteri her og der på den, understreker eieren. Og er enig i at det i seg selv antyder at bilen nok ikke har vært restaurert, men bare tatt noenlunde godt vare på under sine snart 40 år på jorden.

Sett bakfra kunne bilen like gjerne vært fabrikkbygget. Støtfangere, hovedlys og det faktum at sidedørene møtes uten noe felt i mellom avslører at bilen er en 1973-modell, og ikke 1972 som annonsert. Faksimile: Finn.no
Sett bakfra kunne bilen like gjerne vært fabrikkbygget. Støtfangere, hovedlys og det faktum at sidedørene møtes uten noe felt i mellom avslører at bilen er en 1973-modell, og ikke 1972 som annonsert. Faksimile: Finn.no

Inni har den selvsagt all luksus som en Cadillac Fleetwood allerede hadde som standard, og i tillegg ekstra god bagasjeplass – eller plass til ytterligere to passasjerer i det ekstra bakovervendte baksetet, som også stasjonsvognene fra Buick, Oldsmobile, Pontiac og Chevrolet kunne leveres med.

I Cadillacen er det selvsagt utført i samme lekre skinnkvalitet som de øvrige setene, og på innsiden er det intet som sladerer om at dette er en håndbygget bil som ikke Cadillac selv har designet.

Utvendig kan møtet mellom stasjonsvognens bakre sidevindu og Cadillac-sedanens C-stolpe avsløre at de ikke ble designet for å matche hverandre i utgangspunktet, men sammenlignet med en del andre håndbygde stasjonsvogn-utgaver er denne slett ikke ille.

Les også: Stasjonsvognen Saab aldri bygde - med høy kjendisfaktor

Og med Cadillac-emblemet midt på stasjonsvognens bakluke, og en forsiktig omarbeidet midtdel av bakstøtfangeren ser bilen helt ”riktig” ut bakfra.

Totalvekt over 3,1 tonn

- Hvordan er den teknisk?

- Det var ikke noe problem ved forrige EU-kontroll, og nå skal jeg snart inn med den igjen. I mellomtiden har jeg overhalt og byttet bremsedeler både foran og bak, det er greit å få stoppet en bil som fullastet kan veie over 3,1 tonn, poengterer han.

Demperne bak, som tilhører den originale nivåreguleringen, har han også byttet, og det gjorde kjøreegenskapene merkbart bedre.

Bilen er på ingen måte strøken, men i god bruksstand, understreker selgeren. Som for de fleste andre 70-talls Cadillacer vil det blant annet si sprekt rattring med avskallet tre-dekor, men ikke verre enn at bilen kan nytes som den er med god samvittighet. Faksimile: Finn.no
Bilen er på ingen måte strøken, men i god bruksstand, understreker selgeren. Som for de fleste andre 70-talls Cadillacer vil det blant annet si sprekt rattring med avskallet tre-dekor, men ikke verre enn at bilen kan nytes som den er med god samvittighet. Faksimile: Finn.no

- Bortsett fra en liten eksoslekkasje helt bakerst vet jeg ikke om noe som skulle volde problemer nå, sier eieren av en av landets mest spesielle Cadillacer.

Del med Facebook-vennene dine!

- Hvordan er det å skulle selge en bil som ingen har hørt om før, da?

- Det har jo ringt noen, men det virker ikke som at noen av dem har blitt direkte ”tent”. Det har bare vært et par stykker her og sett på den. Men jeg håper da fremdeles at noen er interessert i å ta vare på den som den sjeldne bilen den er, uten å sette 20-tommere på den og slippe den helt ned på bakken, sier Jan Fredrik Conradi, og legger til at han gjerne hører fra entusiaster som vet mer om bilen enn han selv gjør.

Les også: Denne luksus-stasjonsvognen blir tøff å konkurrere mot