Denne sykkelen ligger ute for salg på Finn.no for 1000 kroner. Grunnen skal være at den fungerer for bra. Foto: Skjermdump, Finn.no
Denne sykkelen ligger ute for salg på Finn.no for 1000 kroner. Grunnen skal være at den fungerer for bra. Foto: Skjermdump, Finn.no

Vil selge mopeden fordi den funker

– 1000 kroner, eller bytte mot en moped som ikke funker som den skal.

Vil du ha en moped som funker altfor bra til at selgeren vil ha den? En moped som har en toppfart på 0-72 i bratt nedoverbakke, og går fra 0-100 på 6,7 sekunder i fritt fall?

Salgsannonsen ble lagt ut på finn.no natt til lørdag, og har gått sin seiersgang på Facebook. (Les hele annonsen nederst i artikkelen).

Bergenseren bak annonsen vil ikke stå frem med navn, men gir gjerne en kommentar når BA.no ringer.

– Jeg fikk ikke sove på fredag, og ble sittende oppe utover natten og skrive denne annonsen. Det tok rundt tre timer, sier han.

Sykkelen tilhører ikke ham selv, men en kompis.

– Vi er sammen om det, så jeg prøver ikke å lure eller kødde med han altså!

Del med dine Facebook-venner

Ville prøve igjen

Han sier han skrev en tilsvarende annonse i fjor.

– Da skulle en bil selges, og annonsen fikk fire tusen lesere på en time. Jeg slettet den da den hadde fått 87 000 treff, da var det nok. Likevel bestemte jeg meg for å prøve igjen nå, sier han, og responsen har ikke latt vente på seg.

– Jeg har fått en haug med mailer og SMSer, og en fyr ringte og spurte om jeg ville komme på besøk. Jeg fikk nettopp en mail der en kar sa han hadde tre mopeder, hvor alle var ødelagt, og han ville gjerne bytte.

Lite sannhet

Han innrømmer at mye av annonsen er rent oppspinn, men det er en del som stemmer.

– Noe av det stemmer, som skildringene fra barndommen. Jeg dro også til Vegas og spilte opp alle pengene, men det var en stund etter. Men mye av det har jeg funnet på. Det stemmer nok heller ikke at jeg prøvde å fysisk ødelegge mopeden.

– Stemmer det i det hele tatt at mopeden virker?

– Nei, den gjør nok ikke det. Den skal bare vekk.

HER KAN DU LESE HELE ANNONSEN:

Eg husker de tidene. Den gang moppe var kult. Damene stod og vinket langs veien da jeg kom staylende på bakhjulet oppover gaten med flaisen bakovervent som en oslo-soss på jakt etter fersk Sushi. Jeg var i støtet. En Honda MT5 med Cuppini styre, håndtak av skumgummi importert fra statene, gullpotter og Mallosi trimsett var alt som skulle til for å tre inn i miljøet. Vi kalte oss for Moppeduttene, og var på en måte som Kanuttene, bare på to hjul med 2,5 hestekrefter som dro oss hit og dit og over alt. Eg husker det som om det var dagen før i forgås. Det var meg, Leif Frode, Kåre Johnny, Nils, Harry, Ronny og Eilif som rånte byen.

Moppen min gikk som en kule. Jeg kalte den bare for "Hei hvor det går". En toppfart på 72 kilometer i timen i bratt nedoverbakke. 0 - 100 på 6,7 sekunder i fritt fall, og et forbruk på 0,2 liter på milen om jeg i det hele tatt kom så langt. Gikk jo støtt og stadig tom for bensin for jeg hadde en deltidsjobb på Rimi med 44 kroner i timen før skatt og avgifter, men med mulighet for bonus om jeg spilte på steppautomaten som stod plassert like bak kassen til ho Frøydis. En god gammal kassadame med krøller og klyper i håret som ble byttet ut med en dum og deilig blondine som ikke ville være med meg ut på byen, til tross for at jeg hadde polert moppen, justert tomgassen, gått til innkjøp av ekstra hjelm med blomsterdekor og ikke minst var æresmedlem i Moppeduttene.

Men det handlet ikke bare om å dra damer og kappkjøre med traktorer. Det var dette med å mekke som gav meg følelsen av å være hel. Ja, følelsen av å være et ekte mannfolk som kunne´ ting. Vel, det ble ofte noen deler til overs her og der når jeg skrudde ting sammen. Ja det var mye menn og mye jammen. Mye å tenke på og mye å holde styr på. Ja det ble ofte litt mye for mye.

Men uansett, det er synd å si det, men jeg solgte moppen i åtte-og-nitti for den nette sum av 8 firesifrede sedler. Det var akkurat nok til en tur over dammen til Las Vegas for å spille bort alt sammen.

Men kroner og øre er ikke alt her i verden. Nå som nåla i veggen er det eneste invetaret som opptar oppmerksomheten, i og med at kemneren krever en solid bunke firesifrede sedler jeg aldri har hatt eller tjent, med to ukers forfall og gebyr og mye styr dersom bunken kommer for sent, har jeg gått til innkjøp av en moppe, MT5, til en snau tusenlapp, bare for å bringe tilbake de tidene da moppe var kult og damene stod og vinket langs veien da jeg kom staylende på bakhjulet oppover gaten med flaisen bakovervent som en oslo-soss på jakt etter fersk Sushi.

Jeg gledet meg som bare pokker til å begynne å mekke igjen. Ja, føle meg hel igjen, slik som for 15 år siden da konfepengene gikk til moppe, Marlboro og duggfriske bjørnunger i godt selskap sammen med resten av gjengen i Moppeduttene.

Problemet er bare at det er ikke noe å mekke på. Når alt kommer til alt og alt blir fortalt, i henhold til hva som er i orden og hva som er galt, så funker den som bare fjell. Den går som et skudd og det er ikke en verdens ting som skulle vært skrudd og justert, selv om den ser ut til å synge på siste verset, sånn synsmessig, i henhold til å tre inn i samfunnets norm med glans i lakken.

Mekking er Max. Det handler om tidsfordriv med interesse for hvordan ting og verden fungerer i praksis, eller i virkeligheten, og ikke minst handler det om å få litt filosofisk tid for seg selv i fred og ro fra kåno, statusoppdateringer, applikasjoner og det nyeste av det nye.

Så nå sitter jeg her altså med en satans moppe som fungerer fint som bare pokker, til en lussen tussing, og jeg må si jeg føler meg litt lurt.

I all frustrasjon for å ha noe å mekke på - så kastet jeg den utfor en trapp. Men ikke fanen. Det eneste som gikk i stykker var trappen. Så lånte jeg den vekk til en fargeblind i håp om at han skulle kjøre på rødt. Men ikke fanen. Så satt jeg den fra meg utenfor Skipperstuen Pub med nøkkelen i tenningen klar for avgang, i håp om at litt promillekjøring skulle gjøre susen. Men ikke fanen.

Til slutt etter flere misslykkede forsøk på å gjøre skade og defekter ble jeg så lei hele prosjektet at jeg rett og slett skrudde fra hverandre hele dritten bare for å skru den sammen igjen. Da koste jeg meg skikkelig. Kvalitetstid meg her og kvalitetstid meg der. Mekket som bare det og mor kom med kaffe og greier og spurte om alt stod bra til, om ikke jeg heller skulle komme meg ut og treffe folk.

Vel, akkurat som før i tiden, som da jeg mekket for lenge siden, satt jeg nå også igjen med deler til overs når den var satt i sammen og skrudd i hop. Det ble liksom som et puslespill jeg ikke helt fikk til. Mye jammen, mye å tenke på, mye å holde styr på og mye å skru sammen. Ja det ble rett og slett mye for mye. Syv muttre, to speil, ett styre, en lykt og en bremsepedal. Men jeg skal nok finne ut av det etter hvert.

Uansett, før jeg sitter her med dobbelt av alt, både det som er i orden og det som er galt, føler jeg det er på tide å selge skitten. Kan også byttes mot en annen moppe, forutsatt at den ikke fungerer som den skal. For mekking gjør meg hel, mekking er max!

(Kjede, skiltplate, baklykt og frontlykt mangler. Motor starter ikke. Tank har store bulker og ellers en del lakkskader og rust her og der. Er brukt til crossing. Må hentes med henger eller varebil).

Les flere bil- og motorsaker her

SE VIDEO: Broom-rommet: Trodde han skulle få sportsbil til moped-pris