Vladimir Vukicevic og søster Christina(innfelt). (Foto: TV 2/)
Vladimir Vukicevic og søster Christina(innfelt). (Foto: TV 2/)

Christina Vukicevic gråt for lillebroren

Vladimir Vukicevic fikk søsteren til å gråte da han gikk til EM-semifinalen på korthekken.

HELSINKI (TV 2 Sporten): Rett etter at lillebror Vukicevics hadde passert streken med ny personlig rekord på 13,65, var storesøster Christina ute på sin twitterkonto.

- Herregud. Han kom videre! Jeg griner, skriver Christina Vukicevic, som selv skal ut og løpe semifinale på 100 meter hekk seinere i ettermiddag.

- Vi er veldig opptatt av hverandre, så jeg håper dette gir henne en boost til i kveld, ler Vladimir når han hører om søsterens tvitring.

Løp for Dale Oen
Og 21-åringen gleder seg over at det minst er én i familien som har funnet formen til EM.

- Lillebror er i form, og veldig inspirert av den norske troppen som gjør det bra. Så prøver jeg å løpe for Alexander Dale Oen. Det er det som gjelder i dag, og videre i dette mesterskapet, sier Vladimir Vukicevic.

Han var overrasket da han klokket inn på ny personlig rekord.

- Ny pers er virkelig overraskende. Jeg visste jeg var i god form, men at jeg skulle løpe på 13,65 er jo bare helt fantastisk. Hvis jeg gjør noe av det samme i semien, kan dette bli veldig bra, sier han.

Se intervju øverst i artikkelen

Små detaljer
Han tror og håper at hans innsats vil både inspirere søsteren, og gjøre henne mer avslappet.

- Det er ingen som inspirerer meg mer enn henne. Og jeg håper det går motsatt vei også. Det er små detaljer her og der som må på plass, så kommer de store tidene, mener Vladimir.

I likhet med søsteren hadde Vladimir et langt avbrekk i fjorårets sesong.

- Jeg hadde kyssesyken i fjor, og det satte meg veldig tilbake i fjorårssesongen. Så hadde jeg en del skader som et resultat av at jeg hadde trent lite, men nå er jeg forhåpentligvis tilbake der jeg skal være.

Arvelig belastet
Med pappa Petar Vukicevic som trener og tidligere OL-deltaker, og en storesøster som har vært en av Norges største hekkeprofiler gjennom tidene, innrømmer han at han er arvelig belastet.

- Vi var jo litt miljøskada, som Christina pleier å si. Vi hadde ikke så mye annet valg. Men det var rett og slett det som falt meg naturlig å begynne med. Så da ble det hekk, smiler yngstemann i landets klart beste hekkefamilie.

- Siden jeg startet har det bare godt oppover, og oppover. Og nå løper jeg fort. Forhåpentligvis kan jeg og Christina dominere idretten sammen om noen år, ler han.