Holden: Denne saken bør ikke teste juridiske grenser
Aktor Svein Holden maner dommerne til å være forsiktige med å stake ut en ny rettspraksis, men få utelukker muligheten for at retten kan komme til et annet resultat enn aktoratets påstand om utilregnelighet for Anders Behring Breivik.
Advokat Harald Stabell sa til NRK torsdag at han mener aktor la seg på et strengere beviskrav for tilregnelighet enn Høyesterett har gjort.
Holden etterlyste blant annet en sak fra 2008 som ikke var med i dokumentasjonen. I den saken er beviskravet for tilregnelighet fastsatt til mer enn 50 prosent, mens aktoratet i Breivik-saken stiller strengere krav.
Det er ingen som tror retten vil bane vei for ny juss. For dersom retten forsøker å etablere ny juss, er risikoen stor at det kan føre til et krav fra Høyesterett om ny behandling av hele saken på grunn av saksbehandlingsfeil.
Derimot kan retten kanskje vurdere de sakkyndiges rapporter annerledes enn aktoratet har gjort.
– Det er gjeldende juss man må dømme ut fra, men det finnes i gjeldende juss et stort vakuum. Vi mangler dommer i saker der den tiltalte selv ønsker å bli behandlet som tilregnelig, sa Stabell.
Reaksjoner irrelevante
I slutten av sin prosedyre oppfordret Holden retten til å holde seg innenfor gjeldende rettspraksis. Også aktoren tror resultatet kan bli en ankesak for en høyere instans.
– En av mulighetene for dommerne er for eksempel å senke bevissthetskravet for tilregnelighet betydelig. Hvis domstolen gjør en slik øvelse, påløper det en risiko for at saken kan prøves av ny rettsinstans – og dette er ikke en riktig sak å prøve juridiske grenser på, sier Holden under pressekonferansen i etterkant av prosedyren.
Da Holden og Inga Bejer Engh ble spurt om hva de tenker rundt den gjengse oppfatningen i befolkningen, svarer Engh at det ikke er relevant for saken. Heller ikke forventede reaksjoner i etterkant har vært relevante for statsadvokatene i deres utarbeidelse av prosedyren.
– Vår rettesnor er at vi skal fatte riktig avgjørelse, og det har vi etter beste evne forsøkt å gjøre. Eventuelle reaksjoner er det vi har tenkt minst på, sier Holden.
Åpnet for forvaring
I tiltalen åpnet påtalemyndigheten for fengselsstraff eller forvaring. Det gjorde de, ifølge Engh, fordi de ikke visste hvorvidt de kom til å tvile eller ikke.
– Da tiltalen kom hadde vi to erklæringer med motsatt resultat. Grunnen til at vi åpnet i tiltalen for straff var at vi ikke hadde hatt mulighet til å snakke med noen av de sakkyndige. Vårt behov for å bore og bore etter svakheter og styrker var hvis erklæring nummer to slo beina under erklæring nummer en, sier hun. (©NTB)