Kristin Halvorsen vil ha mindre engelsk for yrkesskoleelevene

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil gjøre yrkesfaglig opplæring mer praktisk. I tillegg blir det mer norsk og mindre engelsk.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

533919


Av ASLAK ERIKSRUD og EIVIND FONDENES

Kun 55 prosent av elevene som begynner på yrkesfaglig videregående skole har gjennomført utdannelsen fem år etter at de begynte. Til sammenligning er tallet for elever på studieforberedende utdanningsprogrammer på 80 prosent.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er bekymret og roper varsko til norsk næringsliv og til norske kommuner.

– Det er for få elever som gjennomfører og tar fagbrev. Vi kommer til å mangle kompetente fagarbeidere innenfor bygg- og anlegg, innenfor elektronikk og innenfor eldreomsorgen fremover, hvis ikke vi tilbyr mange flere en lærlingplass og lykkes bedre til å få ungdom til å gjennomføre videregående opplæring, sier kunnskapsministeren til TV 2.

Mindre engelsk

Nå har kunnskapsminister Halvorsen øremerket 230 millioner kroner i år for tiltak som skal gi flere elever en ny sjanse. Dette innebærer blant annet at yrkeselevene skal ha mindre engelsk på skolen, og mer norskundervisning.

– Det blir obligatorisk med dobbelt så mange timer i norsk som i engelsk, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Les også: Erna Solberg vil at skolelysene skal bli lærere

– Skal ikke bare lære å konversere om litteratur over et kafébord

Onsdag presenterte kunnskapsministeren nye forslag som hun mener skal styrke yrkesfagene og gjøre dem mer praktiske. Engelskundervisningen skal for eksempel tilpasses de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

– Man må ha med engelsklæreren ut på byggeplassen, og trene på ord og uttrykk og sørge for at man har engelskkunskaper som gjør at man kan jobbe sammen med fagarbeidere fra andre land ute på byggeplassen, og ikke bare konversere om litteratur over et kafébord. Det er veldig etterspurt, og dette sender vi til høring, og jeg regner med at vi kan være i gang med nytt opplegg fra høsten 2012.

I dag har alle yrkesfagene samme engelskeksamen, uansett om man går tømrerlinjen, helse- og sosial eller elektro. Nå skal lærerne få muligheten til å gi yrkesrettede eksamener.

– Dette er sterkt etterspurt av dem som driver med yrkesfag, sier Halvorsen.

Les også:  Frp-topp vil tvinge mobbere til å bytte skole Regjeringen: Ingen løsning å flytte mobbere

Vil øke status for yrkesfag

Kunnskapsministeren vil også heve statusen til yrkesfagene i samarbeid med arbeidslivet, og ønsker seg flere læreplasser. I stedet for å komme med krav til bedriftene om å stille læreplasser er det ønske om å få til en samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet.

Spesielt oppfordrer hun kommunene til å forplikte seg til å skaffe læreplasser til elevene.

– Nøkkelen til en trygg plass i arbeidslivet for ungdom, er å gjennomføre videregående opplæring. Om du tar høyere utdanning eller universitetsutdanning på toppen av det, har ikke så stor betydning. Men å bare ha ungdomsskolen i fremtidens arbeidsmarked, det vet vi kommer til å bety at du får større vanskeligheter med å få jobb, sier Kristin Halvorsen til TV 2.

Les også: Ap på tiggerferd tross valgkampens største budsjett

– Norske elever kan sette inn et gir til

– Norsk ungdom har blitt litt oljedopet, har du sagt flere ganger. Men hva sier du til dem som tenker at vi har gode trygdeordninger i Norge, de ungdommene som tenker at det er greit å gå på trygd?

– Da synes jeg de skal snakke med noen de vet om som enten er på arbeidsledighetstrygd eller på uføretrygd. Mange ungdommer har litt mer å gå på. Vi ser det på bakgrunn av ulike tester og så videre, at selv ungdom som gjør det bra på skolen, gir opp litt lett om de kommer på vanskelige tester. De kan legge inn et gir til. Det trenger vi, for det er nemlig den kunnskapen de har som vi kommer til å være avhengig av i fremtiden. Oljepengene har mye mindre betydning enn det veldig mange tror, sier hun.