kleppa_200x300.jpg
kleppa_200x300.jpg

- Lyntog ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

Høyhastighetsutredningen slår fast at prisen på utbygging blir nærmere 1000 milliarder kroner. Det er nesten det samme som ett norsk statsbudsjett. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

. Av INGVIL TEIGE STIEGLER og KJETIL LØSET

Utredningene viser at det vil koste over 100 milliarder kroner å bygge ut hver enkelt av strekningene som er beregnet. Totalt er kostnadene mellom 800 og 900 milliarder kroner.

Onsdag fikk samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) overlevert utredningen om utbygging av lyntogtrasé mellom Oslo og Trondheim, Bergen, Kristiansand, Göteborg og Stockholm.

- I dag bruker vi omlag fem milliarder kroner i året på investeringer i jernbanen, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til tv2.no.

LES OGSÅ: Ungdomspolitikere krever strakstiltak for jernbanen

Tar stilling våren 2013

Utredningen konkluderer med at det ikke vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut lyntog på noen av strekningene som er utredet, men at det likevel er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge.

- Det er ikke et spørsmål om vi skal bygge ut lyntog, men når og i hvilket omfang. Vi legger allerede til rette for økte hastigheter på de jernbanestrekningene vi bygger i dag, sier Kleppa.

DISKUTER MED POLITISK PANEL: Bør det bygges lyntog i Norge?

Et lyntog er definert som tog som har en hastighet på 250 kilometer i timen.

- Dette er én av flere utredninger om lyntog. Regjeringen kommer til å ta stilling til dette i forbindelse med nasjonal transportplan våren 2013, sier Kleppa til tv2.no.

[polldaddy poll=5875446]

.

Billigst mellom Oslo og Trondheim

Traseene Oslo-Stockholm og Oslo-Göteborg kommer dårligst ut når det gjelder passasjergrunnlag. Ingen av disse alternativene når opp i konkurranse med innenlandske traseer.

- Dette er et svensk marked. Vi må se litt mer på dette sammen med svenskene før vi kan gå videre med dette, sier prosjektleder i Jernbaneverket Tom Stillesby.

Rapporten konkluderer med at Oslo-Trondheim er den billigste traseen å bygge, dersom den bygges gjennom Østerdalen,  mens Oslo-Kristiansand-Stavanger har størst trafikkgrunnlag.

LES OGSÅ: KrF-Hareide: - Må få fart på utbyggingen av vei og bane

- Et viktig innspill

Lederen i Stortingets transportkomité, Knut Arild Hareide (KrF) mener utredningen vil bli et viktig innspill i debatten om fremtidens jernbane.

hareide_200x300.jpg
hareide_200x300.jpg

- Dette viser at store deler av landet kan få nytte av tognett dimensjonert for høy hastighet. Høyhastighetstog kan bli den største distrikts- og regionalpolitiske satsingen for Norge i moderne tid, sier Knut Arild Hareide.

Det er et bredt politisk flertall som har bedt om en høyhastighetsutredning. Hareide mener det tverrpolitiske engasjementet er bra for jernbanen.

- Utredningen skal nå debatteres grundig, og vi må særlig se på beregninger knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet av de ulike prosjektene. Men det jeg er helt sikker på er at det vil bli en satsing på et moderne jernbanenett i fremtiden, og det vil bli bygget strekninger som er dimensjonert for høyere hastigheter enn i dag, sier Hareide.

Men ikke alle politikerne er overbevist om at lyntog er det rette å satse på nå.

- Vi må begynne med det viktigste først og akkurat nå er det å få ned reisetiden mellom byene i Østlandsområdet og å få ned reisetiden på strekningene mellom Oslo og byene Bergen, Kristiansand og Trondheim, sier Borghild Tenden (V).

LES OGSÅ:  Bomringen kan bli dobbelt så dyr

DETTE ER NOEN AV KONKLUSJONENE I UTREDNINGEN:

¿ Det er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge

¿ Det er et stort endepunkt- og underveismarked

¿ Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene

¿ Bedriftsøkonomien er positiv for de fleste strekningene hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor

¿ Redusert utslipp av CO2 etter at banene er satt i drift. Antall år før man oppnår CO2- utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene

¿ Høyhastighetsbaner kan bygges ut i forlengelsen av Inter-city (IC) nettet i Østlandsområdet. Dobbeltspor fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden kan være første skritt i en høyhastighetsutbygging. Det er ingen konflikter mellom utbygging av IC nettet med en hastighet 250 km/t, og en eventuell videre utbygging med 330 km/t.

¿ Samfunnsøkonomien er negativ for alle strekningene

Dette er traséalternativene som er utredet: Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Göteborg, Oslo-Stockholm og Bergen-Haugesund/Stavanger.

Da Bergensbanen ble åpnet i 1911 hadde byggingen kostet ett statsbudsjett.

Les flere artikler om samferdsel