MG_9828_570x320.jpg
MG_9828_570x320.jpg

Stein i glasshus: Sivs ansvar

Gjennom valgkampen skriver TV 2s politiske redaktør Stein Kåre Kristiansen kommentarer for politisk.no. I dag: om Sivs ansvar.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

POLITISK KOMMENTAR: Har Erna Solbergs innsats i denne valgkampen noen særlig betydning for Høyres oppslutning lokalt 12. september?

Kan de mange lokale Frp-politikerne, som nå kan komme til å ryke ut av kommunestyrene landet rundt, legge mer skyld på Siv Jensen enn på seg selv og egen innsats?

Er SVs krise på målingene nå i valgkampinnspurten i det hele tatt noe Kristin Halvorsen kan stilles til ansvar for? Eller er det SVs lokalpolitikere landet rundt som har skjemt seg kollektivt ut, og derfor fremstår som mer uspiselige for velgerne i kommunene sine enn de gjorde i 2007?

Har Jens Stolenbergs nyvunnede lederpondus mer betydning for Aps valgresultat i Oslo, enn Libe Rieber-Mohns klare nei til eiendomsskatt?

Hvilken betydning har i det hele tatt rikspolitikernes innsats på valgresultatet i den enkelte kommune?

For det er jo lokalvalg det er i år.

.

Grunnen til spørsmålene er en lett raljerende blogg fra Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen. Her skriver han statsvitenskapelig belærende at:

«Det er en lokal valgkamp hvor de lokale kandidatene ber om folkets tillit. Hvis valget går dårlig fordi de lokale kandidatene ikke får folkets tillit, da bør skylden legges på Siv Jensen? Jeg gleder meg til morgendagens VG:

SIV JENSEN – ÅPNER FOR Å VRAKE 400 TOPPKANDIDATER. »

Morsomt.

Men jeg mener faktisk at Siv Jensen har et stort ansvar for at mange av Frps lokalpolitikere nå sliter i kraftig motvind rundt omkring i kommunene. På samme måte som hun og forgjenger Carl I. Hagen hadde en stor del av æren for at Frp gjorde sitt historisk beste kommunevalg i 2007, med en oppslutning på 17.5 prosent.

SVs nedtur på meningsmålingene startet allerede for et knapt år siden. Sakte, men sikkert, har Frp sklidd nedover på meningsmålingene fra rundt årsskiftet, lenge før lokalpolitikerne begynte å snekre valgboder.

Årsaken til det? I stor grad at Siv og hennes mannskap på Stortinget ble mindre synlige. Slappere, både når det gjelder innsats og politisk profil.

I sin iver etter å gjøre Frp regjeringsklart har Siv høvlet ned Frps skarpe kanter og fått partiet til å fremstå som dvaskere enn før, som et nytt høyreparti – også i følge hviskende, men hørbare kritiske røster, internt i partiet.

Siv Jensens håndtering av Birkedal-saken satte ytterligere fart i en nedadgående trend som allerede var bekymringsfull. Det hjelper ikke et parti på vei ned, at det plutselig stilles alvorlige spørsmålstegn ved lederens lederevner, vurderingsevner og måte å håndtere kriser og motbør på.

Samtidig har Erna Solberg og Høyre piffet opp retorikken, fornyet politikken og overtatt initiativet på borgerlig side. Høyre har vokst stødig. Frp har gått motsatt vei. Like stødig.

Nå er selvfølgelig ikke de sentrale politikernes innsats det eneste som avgjør lokalvalg. De lokale partienes politikk og kandidatens innsats er selvfølgelig også viktig. Derfor ser det for eksempel ikke ut til at Frp-ordfører Terje Søviknes i Os er berørt av de generelle politiske nedgangstider som har rammet partiet hans sentralt.

Men alt i alt har svekkelsen av Frp under Siv Jensens lederskap vært med på å gi lokale Frp'ere er langt dårligere utgangspunkt enn de ville hatt, hvis Siv Jensen og partiet sentralt hadde gjort en bedre jobb i rikspolitikken.

Derfor er det åpenbart sånn at mange i Frp vil føle behov for å diskutere Sivs lederskap, hvis valgresultatet skulle ende opp på 12-13-14 prosent, der partiet har ligget på en god del målinger frem til nå. Ikke det at jeg tror at den debatten vil føre til noe som helst, i alle fall ikke til noe lederskifte på denne siden av 2013. Men Siv Jensen vil måtte ta sin del av ansvaret for et valgnederlag. Rett og slett fordi det er hun som vil bære størstedelen av det.

Det samme gjelder Kristin Halvorsen. Det er hennes lederskap, hennes veivalg, hennes strategi, hennes politiske kurs, hennes rødgrønne prosjekt, hennes kompromisser sentralt som er den viktigste årsaken til at SV-velgerne ser ut til å svikte partiet sitt landet over, i Oslo, Bergen, og mange andre såkalte «SV-bastioner».

Selv om det også i SV til nå bare har vært gamle, bitre, sure og hevngjerrige eks-politikere med alt annet enn partiets beste for øyet som har forsøkt å starte lederdebatt – på samme måte som i Frp – tror jeg et SV-resultat den 12/9 på under fem prosent vil føre til at den kommer med full styrke etter valget. Den, og debatten om det rødgrønne regjeringssamarbeidet.

Det har også skjedd før at partiledere har gått etter nederlag i lokalvalg. I 2003 fikk KrF en opslutning på 6,4 prosent. Da ble det nedsatt en intern havarikommisjon, og Valgjerd Svarstad Haugland fikk sparken.

Får Knut Arild Hareide 6,4 ved valget nå, blir han genierklært og kalt redningmann.

Og får all æren, lokalvalg eller ikke.

.

Les flere kommentarer fra Stein i glasshus:

Trinefaktoren

SV = Sliter Veldig

Politisk «silly walk»