«Knockoutloven» stopper Brækhus på hjemmebane

Norsk idrett jobber for å få opphevet forbudet mot proffboksing. Skulle det skje, er det likevel ikke «fritt fram» for Brækhus-kamper på norsk jord.

– Det er viktig for norsk boksing å få opphevet loven som forbyr proffboksing. Det kommer av at Det internasjonale bokseforbundet (AIBA) er i ferd med å forandre sitt regelverk og vil innføre sin egen proffliga.

– Dersom norske boksere skal kunne delta i OL og OL-kvalifiseringer i framtiden, må regelverket her i landet være tilpasset de internasjonale reglene, sier idrettspresident Børre Rognlien til NTB.

Han har gått spesielt inn i denne saken på grunn av den bakgrunnen han har i boksesporten. Derfor er han også sikker på at en eventuell opphevelse av forbudet mot proffboksing i Norge, ikke automatisk åpner døren for Sauerland og Cecilia Brækhus og VM-kamper på norsk jord.

– Nei, det er mange trinn igjen på den stigen som gjør at Brækhus kan bokse VM-kamper på hjemmebane, for dersom det særnorske forbudet mot proffboksing skulle bli opphevet, vil den såkalte «knockoutloven» gjelde, og den inneholder en del svært strenge forskrifter, forteller Rognlien.

Ikke enkelt

Cecilia Brækhus er verdensmester i weltervekt i de store internasjonale profesjonelle forbundene World Boxing Association (WBA), World Boxing Council (WBC) og World Boxing Organization (WBO). Det fjerde store forbundet heter International Boxing Federation (IBF).

Dersom Brækhus skal kunne bokse om titlene i disse forbundene her i landet, må det regelendringer til.

– Det vil helt sikkert ikke være enkelt å få disse store forbundene til å forandre regelverket sitt for at Brækhus skal få bokse tittelkamper i Norge, men det har heller ikke vært hovedfokuset vårt, når vi går inn for å oppheve loven som forbyr proffboksing, sier idrettspresidenten.

Dette er en av begrunnelsene idrettsstyret har for å fjerne forbudet mot proffboksing. Et annet viktig element er at skillet mellom proff og amatør langt på vei er borte i sammenheng med OL.

– Vi tenker på de norske bokserne, og først og fremst på de norske amatørene. Dessuten vil vi at alle kampidretter i Norge skal behandles likt, sier Rognlien.

Fra 1981

Forbundet mot proffboksing ble innført i 1981. Cirka 20 år senere kom den såkalte «knockoutloven», som regulerer alle kampidretter som tillater knockout.

Denne loven regulerer bruk av hjelm, medisinske kontroller, karantenebestemmelser, antall runder som er tillatt samt vekt og størrelse på hanskene som brukes, for å nevne noe. Det er også et krav i denne loven at de nasjonale forbundene utsteder nødvendige lisenser.

– Dette betyr at de kampidrettene som skal utøves i Norge må tilpasses de norske reglene (knockoutloven) eller søke dispensasjon fra loven. Proffboksing på det nivået Brækhus driver vil kreve betydelige dispensasjoner, mener Rognlien.

Han legger til at det også er et krav at det er det nasjonale forbundet som skal eie arrangementene.

– I klartekst betyr dette at Norges Bokseforbund må forhandle med utøverne som skal i aksjon, eller de selskapene utøverne er tilknyttet. Dersom det er mulig for de norske proffbokserne å følge det norske regelverket, som er regulert i «knockoutloven», vil veien til norske proffkamper i boksing bli kortere, sier Børre Rognlien til NTB.

Han forteller også at Kulturdepartementet er i ferd med å sette ned en komité som skal se på hele problemstillingen rundt forbundet mot proffboksing her i landet. Denne komiteen kommer også til å se på mulighetene for en tilpassing mellom norske og internasjonale regler for samtlige kampsporter som tillater knockout. (©NTB)