Klimaendring tok knekken på en hel sivilisasjon

For mellom 3000-5000 år siden lå et av de mest avanserte samfunnene i verden mellom elvene Indus og Ganges. Området er i dag delt mellom India, Pakistan, Afghanistan og Iran.

Mens folk i resten av verden holdt til i små enkle samfunn, var det skikkelige byer her. Husene lå i kvartaler, og hadde vann og avløp.

Kulturen brøt på mystisk vis sammen i løpet av noen hundreår, og noe tilsvarende vokste ikke frem igjen før 3000 år senere, i Egypt, Mesopotamia og Romerriket.

Nå er årsaken til sammenbruddet funnet.

Jernbane

De første ruinen etter det som har fått navnet Induskulturen ble gravd frem av jorden midt på 1800-tallet. Britene laget jernbane mellom Karachi og Lahore, og fant til sin store glede gamle murstein i sanden som de kunne bruke som fundament for skinnene.

Arkeologene skjønte at dette var rester etter oldtidsbyer, og det ble startet utgravninger. På 1920 tallet forsto arkeologene at de hadde funnet restene etter et hittil ukjent samfunn.

Det er anslått at ti prosent av alle mennesker på kloden bodde her, og var del av det som har fått navnet Induskulturen.

Folk levde av jordbruk og handel. De hadde et felles system for mål og vekt, et eget skriftspråk, drev med tannbehandling, og laget nydelige kunstgjenstander.

Grunnlaget for det blomstrende samfunnet var monsunregnet.

Monsunregnet

I India og Pakistan faller det så mye som 80 prosent av nedbøren under monsunen. I juni hvert eneste år bygger det seg opp et lavtrykksområde over det nordlige India. Det trekker varm og fuktig luft inn fra havet. Over land dannes det kraftige byger, og det regner helt til september.

Les: Dette er monsunregn

Elvene klarer ikke å ta unna, det er helt normalt at store områder settes under vann.

Verst har det likevel vært dersom monsunregnet svikter. I 1770 døde omtrent ti millioner mennesker i den indiske delstaten Bengal av hungersnød da avlingene tørket opp. En million døde i Orissa i 1865-1866.

Også induskulturen var helt avhengig av det livgivende monsunregnet. Nå har forskerne funnet ut at endringer i monsunen både la grunnlaget for kulturen, og tok knekken på den.

Mystiske elver

Motoren bak monsunen er solen. Det er den som varmer opp luften over land slik at den stiger, og trekker havluften nordover.

Gamle indiske skrifter forteller om store mystiske elver, som Sarasvati. Analyser av satellittbilder og innsamling av jordprøver viser at indusbyene lå langs elver som nå er borte.

– Innstrålingen fra solen går i bølger, forteller Liviu Giosan ved Woods Hole Oceanographic Institution i USA til livescience.com. På den nordlige halvkule var den høyest mellom 7000 og 5000 år siden, siden er solen blitt svakere.

En svakere sol betyr mindre monsunregn. Folk kunne bosette seg langs elver der det tidligere var ødeleggende flommer, og kulturen ble etablert.

Etter hvert som monsunen ble svakere tørket mange av elvene ut, og etter 3000 år brøt hele Induskulturen sammen. Folk flyttet østover mot Ganges, der monsunen fortsatt var til å stole på.

Mindre avlinger ga mindre handel, og det var ikke lenger folk nok igjen til å holde liv i byene.

– Byene kollapset, og mye av kunnskapen som var knyttet til dem forsvant, for eksempel skriftspråket, sier Giosan.

Ny kollaps?

I dag er India og Pakistan et av de tettest befolkede områdene i verden. I India bor det nå 1,2 milliarder mennesker, i Pakistan 180 millioner. Til sammen nesten 20 prosent av verdens befolkning holder nå til i det samme området som indus-sivilisasjonen, se karte nederst.

Igjen kan endringer i monsunen føre til et sammenbrudd her, men nå er det ikke tørke som truer. Det er flom.

I 2010 ble nesten 800.000 kvadratkilometer satt under vann i Pakistan. En femtedel av landet.

20 millioner mennesker ble berørt, 2000 omkom, avlingene sviktet og 200.000 husdyr druknet. Skadene på veier og annen infrastruktur er anslått til 35 milliarder euro.

Vi vet ennå ikke hvordan den globale oppvarmingen påvirker monsunen.

– Dersom flommen i Pakistan er et tegn på at aktiviteten øker er det et dårlig varsel for hele regionen, sier Giosan.

Forskningsresultatene ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences 28 mai 2012.