terror-formiddag-F - Overlevende fortalte om Breiviks smil og rop

Tre av dem som overlevde å bli skutt i lillesalen i kafébygget, forklarte onsdag hvordan de spilte død for å overleve. De beskrev også at gjerningsmannen smilte og kom med kamprop.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Både Ingvild Leren Stensrud (17), en 18-åring fra Moss og 20-årige Glenn Martin Waldenstrøm overlevde Anders Behring Breiviks skudd. Alle gjorde observasjoner av gjerningsmannen underveis.

– Jeg hørte rop ute på teltplassen og tenkte at det måtte være noen som planla hvor de skulle løpe videre. Men da jeg i etterkant skjønte at det er bare var en person, tenkte jeg at det må ha vært kamprop, jubelrop. Men jeg husker ingen ord, forklarte Stensrud i retten onsdag formiddag.

Det 18-årige vitnet forklarte på spørsmål fra forsvarer Vibeke Hein Bæra at regnet plasket såpass høylytt at han neppe ville hørt det hvis Breivik hadde sagt noe utenfor. Men han sa han tolket lydene av gjerningsmannens bevegelser og skuddsalver som at han var raseripreget.

– Det virket nesten som han forløste aggresjon. Det er tydelig at vi har å gjøre med en person som er veldig emosjonelt ustemt, sa 18-åringen da Bæra spurte om hvordan han tolket Breivik.

– Han går veldig rolig inn, men på mange måter ser han forvirra ut med mange blandede følelser i ansiktet. Jeg fikk øyekontakt med ham, og han så seg mye rundt og så ikke ut som han helt skjønte hva han gjorde, forklarte Waldenstrøm.

Han sa at han tolket Breiviks panne som bekymret, men han «smilte stramt med munnen.»

De måtte også sorgfullt konstatere at venner de hadde vært sammen med i øyeblikkene før massakren i kafébygget startet, nå var døde.

– Det var så mange som ble skutt at det dannet seg nesten et basseng av blod, som jeg ble liggende oppi. Det ble etter hvert iskaldt, og jeg frøs veldig, forklarte 18-åringen, som ble skutt i ankelen.

De tre får etter hvert kontakt med hverandre og prøver å muntre hverandre opp. Ingvild og 18-åringen får ringt foreldrene og sagt at de er skutt, men at de lever. Ingvild Leren Stensrud forklarte at de snakket om å finne et nytt sted å gjemme seg på øya, men at de kom fram til at de ikke var i stand til det og måtte vente på politiet i kafébygget.

– Jeg var redd for at jeg skulle blø så mye at jeg svimte av. Jeg sa til ... (navn på en annen overlevende) at hvis jeg svimer av, så må du si fra at jeg lever. Jeg tenkte at de ikke kom til å gå rundt å ta pulsen på alle når de kom inn, sa hun om politiet.

Da politiet kom inn, skrek hun etter hvert til dem at «det er ingen slemme her».

– Jeg visste ikke hva annet jeg skulle si, sa hun.

I sin forklaring refererte han til et avhør han har lest hvor gjerningsmannen snakker om en gutt som ligger og blør fra halsen.

– Jeg fikk en seiersfølelse i kroppen og tenkte «haha, jeg lurte deg,» sa han i retten. Han hadde fått ja fra retten til at Breivik måtte følge hans forklaring fra et siderom.

Den fjerde overlevende fra lillesalen, en jente fra Sarpsborg i begynnelsen av 20-årene, vitner også onsdag. Hun ble skutt i døråpningen mellom lillesalen og korridoren. (©NTB)