euro-hellas-exit-F - Hvis Hellas faller ...
En gresk euroexit vil på sikt kunne gi landet økt konkurranseevne og bedre økonomiske utsikter. Spørsmålet er om eurosonen klarer å hindre at «exitviruset» sprer seg.
Mange økonomer mener Hellas for lengst burde vært ute av samarbeidet på grunn av den greske økonomiens katastrofale forfatning. En viktig grunn til at det ikke har skjedd, er frykten for den politiske signaleffekten av en slik utmelding av EUs fremste prestisjeprosjekt.
Grekere flest ønsker å beholde euroen. Velgerne har likevel stemt fram partier som ikke støtter de partiene som har forhandlet fram krisehjelp utenfra. Et nyvalg kan bli en slags folkeavstemning om euroen, ettersom europeiske ledere mister tålmodigheten med Hellas.
– Den politiske signaleffekten vil være: Er euroen liv laga? sier professor Halvor Mehlum ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Det er to måter å se det på. Enten er Hellas' eventuelle utmeldelse tegnet på at euroen ikke er liv laga, eller den kan bety at de gjenværende landene fremstår som mye mer robuste, forklarer han til NTB.
– Kan eurosonen demme opp for spredningen? Det er det største usikkerhetsmomentet, skriver Financial Times.
Avisen tror betydningen av en gresk exit kan bli begrenset hvis EU klarer å overbevise investorer og befolkningen om at Hellas er et særtilfelle. Hvis ikke kan en gresk exit bety at eurosamarbeidet kollapser, ifølge FT.
– Hvis grekerne presses ut, blir det også et spørsmål om hva som skjer med andre og større land som har store økonomiske problemer, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.
– Situasjonen er en utfordring for EUs institusjoner: Kan de takle dette? Behovet for tiltak må veies opp mot behovet for stabilitet.
Mehlum peker på at Hellas hele tiden har vært et spesielt tilfelle på grunn av juks med regnskaper og upålitelighet.
Med «urokråka» Hellas ute tror han det kan bli enklere å innføre felles gjeldsbrev i eurosonen, såkalte euroobligasjoner. Det innebærer at eurolandene får et felles ansvar for hverandres gjeld, noe Tyskland hittil har strittet mot.
Men kostnadene kan også bli store for Hellas ved en euroexit, selv om følgene er svært uforutsigbare. Kommersielle banker vil trolig ikke klare seg hvis drakmen kommer tilbake.
– Det de skylder, er fortsatt i euro. Men det de har lånt ut, vil være mye mindre verdt fordi den nye valutaen synker. Dermed må de reddes. Jeg kan ikke skjønne annet enn at EU må trå til og hjelpe Hellas med det, sier Mehlum.
Utmelding vil også få store juridiske komplikasjoner for Hellas, påpeker sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Terra 24 overfor E24. Innføring av drakmer vil få følger for stort sett alle eksisterende handelsavtaler mellom Hellas og selskaper i andre land, skriver nettstedet.
Aldri tidligere har noe land forlatt euroen, og en økonomiprofessor sier til NTB at det er «overdrevent optimistisk» å tro at en Hellas-exit skal kunne bli «ordnet og grei». Han tror likevel at EU klarer å holde Hellas som et enestående tilfelle. (©NTB)