Ane Kollen Evenmo vitnet i rettssal 250 under femte uke i rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. (Foto: Varfjell, Fredrik/NTB scanpix)
Ane Kollen Evenmo vitnet i rettssal 250 under femte uke i rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. (Foto: Varfjell, Fredrik/NTB scanpix)

Utøya-overlevende: – Ingen skjønte at noen skjøt

Ikke før partivennene falt døde om rundt dem, gikk det opp for AUF-ungdommen at det var noen som gikk rundt på Utøya og skjøt for å drepe.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Alle de fem ungdommene som mandag ga retten sitt vitneprov, fortalte at de ikke kunne få seg til å tro at det var skudd de hørte om ettermiddagen 22. juli.

Anders Behring Breivik hadde akkurat kommet i land på Utøya og startet raskt på det som skulle bli den verste drapsorgien nordmenn kan huske.

Les mer: Skutt på flukt, svømte for livet

Les mer: Frida (20): - Vi vant, han tapte, og norsk ungdom kan svømme!

Ungdommene på teltplassen ovenfor hovedhuset reagerte på at noen kunne leke med fyrverkeri og kinaputter samme ettermiddag som noen hadde sprengt en bombe i regjeringskvartalet. Det var upassende, ufølsomt og provoserende.

Tanken på våpen og skyting på Utøya var så fremmed at ingen tenkte den.

– Det kom masse folk løpende over teltplassen og skrek at det er noen som skyter. Men jeg tenkte nei, dette er ikke noe som skjer, sa 17 år gamle Ane Kollen Evenmo, da hun som siste vitne mandag fortalte hvordan hun reddet livet 22. juli.

Hun ble kort tid etter truffet i leggen, men trodde det var softgunkuler.

Kruttlapp eller paintball

– Så fikk hun et skudd i hodet. Hun ble stille og jeg fikk mer og mer inntrykk av at hun var død. Da snudde jeg meg og løp, sa Marius Hoft da han forklarte seg for retten i dag.

– Jeg kom til en gruppe på ti personer på Kjærlighetsstien, hvor en av dem var leder. Jeg spurte om det virkelig var dette som skjedde. Lederen svarte meg som om jeg var dum og sa «selvfølgelig», fortalte 18-åringen.

Et annet vitne trodde det var de to små guttene på øya som lekte med krutt, andre igjen trodde noen lekte med paintball-våpen og reagerte med sinne over at noen kunne gjøre det på Utøya.

Felles for alle som var på teltplassen og som så vidt unngikk Breiviks kuler, var at de ikke innså hva som skjedde før vennene deres falt døde om og panikken brøt ut for fullt.

Så bestekameraten falle i døden

Marius og Andreas valgte et av de vanskeligst tilgjengelige gjemmestedene på hele øya – en loddrett fjellvegg som stuper rett ned i vannet 10-15 meter lenger ned.

– Jeg skjønte at det ville være vanskelig, men vi måtte ta en sjanse for å overleve. Jeg klatret til høyre og hørte noen lyder. Det var Andreas som falt. Han skrek ikke eller lagde noen andre lyder. Men jeg skrek. Jeg måtte kvele skriket for å unngå å bli oppdaget, sa Marius.

Les mer: Marius så bestevennen falle i døden

Han ville ikke gi opp håpet om at bestekameraten kunne ha overlevd fallet. Etter en halvtime innså han likevel at Andreas var død. Det kom luftbobler opp i vannet rundt kroppen. Lungene var fylt med vann, trodde 18-åringen.

– Jeg sto der og gråt et halvt minutt. Etter det holdt jeg gråten inni meg. Jeg så på ham og tenkte at jeg slipper ikke ut gråten før jeg overlever dette, fortalte han. (©NTB)