euro-grønn-vekst-F - Svart krisetid åpner for grønne jobber i Europa

Eurokrisen er en ypperlig anledning til å fjerne miljøskadelige subsidier og heller investere i grønne prosjekter, mener sjeføkonom Marianne Fay i Verdensbanken.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag legger hun fram en rapport om grønn vekst og bærekraftig utvikling i Oslo.

At miljø og klima ikke står øverst på politikernes bekymringsliste i et gjeldstynget Europa, mener Fay er en fordel når hun skal snakke varmt om grønn vekst. Krisetider kjennetegnes av jakt på større effektivitet, noe som er «helt og fullt forenlig med grønn vekst», fastslår hun.

– Dagens modell for økonomiske vekst mangler ikke bare bærekraft – den er også svært ineffektiv, sier sjeføkonomen til NTB.

Fay mener dagens krise gjør dette til et godt tidspunkt for europeiske land til å se bredt på finansiering og prising i sine økonomier.

– Verden bruker hvert år 1.000 milliarder dollar (5.900 milliarder kroner) på subsidier. Det meste av dette har negative følger for miljøet, og dette er tiden for å se på hvordan man kan bli kvitt disse subsidiene. Vi tror ikke at riktig prissetting vil løse alle problemer, men at det likevel er en viktig del av svaret, sier Fay.

Fay understreker at grønn vekst ikke kan erstatte god styring, og at land som har behov for å reformere arbeidsmarkedet for å skape jobber, må gjøre det.

– Men for land som allerede har håndtert disse spørsmålene, kan støtte til grønne prosjekter definitivt være nyttig, sier hun.

Massearbeidsledighet er blitt et kjempeproblem i land som Spania og Hellas.

– Ikke alle grønne investeringer er arbeidsintensive eller slik innrettet at de vil skape jobber umiddelbart, men enkelte av dem er også det. Europeiske land må se på hvilke grønne investeringer som gir flest jobber hurtig, og som har potensial til å gi dem komparative fortrinn i årene fremover, sier Fay.

Hun viser til at Tysklands tunge satsing på solcelleenergi har gitt kraftig økt etterspørsel og langt lavere priser både for tyskere og andre – og dessuten gitt landet ekspertise og konkurransefortrinn.

Fay argumenterer sterkt for at det er mulig å unngå at dagens fattige land vokser på en like miljøskadelig måte som rike land historisk har gjort. Grunnen er at vi i dag har kunnskaper og teknologi til å unngå dette. Men det kreves både politisk vilje og handlekraft og forskuddsfinansiering for å fremme en grønn utvikling.

For fattige land er det viktig at grønne tiltak har en «lokal og umiddelbar» effekt for eksempel på vannforsyning, forvaltning av landområder og byutvikling, som er avgjørende for utviklingen fremover.

– For rike land handler det først og fremst om å skape etterspørsel etter miljøvennlig teknologi. Hvis vi ikke klarer det, vil ikke prisene gå ned, sier Marianne Fay.

Rapporten er et oppspark til miljøkonferansen Rio+20, hvor grønn økonomi innenfor rammene av bærekraftig utvikling og kamp mot fattigdom er et hovedtema. (©NTB)