fødselsperm (Foto: Monkey Business Images)
fødselsperm (Foto: Monkey Business Images)

Snart får mor like mye barselperm som far

... og det får Høyre til å rase.

De fleste tror kanskje at mor har de fleste rettighetene under fødselspermisjonen - men sånn har det faktisk ikke vært.

De siste årene har permisjonen som er forbeholdt far økt, mens den til mor har stått stille.

Etter juni i fjor fikk fedrene en kvote på 12 uker, mens mødrene bare hadde tilsvarende seks.

Torsdag fikk de rødgrønne gjennom en tredeling av foreldrepermisjonen i Stortinget. Nå er mødrenes kvote utvidet til 12 uker.

Les også: Barnefamilier er avhengig av besteforeldre

– Steg i riktig retning

Lene Vagslid, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mener dette er et steg i riktig retning.

– Jeg er veldig fornøyd med det. Dette er et skritt i riktig retning. Grunnen til de endringene vi gjorde i år, og tredelte permisjonen er fordi vi siden 2005 og frem til i dag har økt fedrekvoten fra fem til tolv uker, som gir norske fedre enda flere uker til å være hjemme sammen med sine små. Da kom vi i en situasjon der mor hadde rett på seks uker, og far hadde rett på tolv uker. Det kunne blitt litt skjevt, så det tredelingen innebærer er tolv uker til mor, tolv uker til far også er det 33 uker i fellesdel som de kan dele fritt seg i mellom. Totalt kan mor og far ta 57 uker permisjon, sier Vagslid til God morgen Norge.

– Hvorfor har dere valgt å gjøre det på den måten?

– Det er fordi Arbeiderpartiet og regjeringspartiene vil signalisere til mor og far at de er like viktige omsorgspersoner. Vi har siden 1993, da fedrekvoten kom, sett en veldig god utvikling og at pappaer tar mer ansvar på hjemmebane, opplyser Vagslid.

Les også: Mødre med migrene har dobbelt så stor risiko for å få barn med kolikk

Valgfri fordeling

Før fedrekvoten kom i 1993 var det kun 2-3 prosent som tok ut pappapermisjon, mens i 2012 tar 90 prosent ut permisjon og mange ønsker å ta ut mer.

Helsedirektoratet anbefaler fullamming til barnet er seks måneder og at man fortsetter ammingen hele det første året. Så da er det kanskje litt lite med 12 uker til mor?

– Det er viktig at det ikke blir tolket på den måten. Før lovendringen kom i år, så hadde mor bare rett på seks uker, men vi ville ikke at mor da skulle ut i arbeid etter de ukene. Poenget er at den fellesdelen er til valgfri fordeling, så i ytterste konsekvens kan mor ta 12 uker og alle de andre 33 ukene. Men du kan følge nasjonale helseråd om amming med seks måneder, og likevel er det igjen en del uker til far i tillegg til fedrekvoten, sier Vagslid.

Høyre raser

Høyresiden raser, og mener at denne ordningen fungerer best for dem som har høy utdanning og jobber i 100% stillinger, og ikke der hvor mor eller far jobber deltid. Flere stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke familiene kan få ordne opp i dette selv.

Les også: Barn ringer og forteller om vold, rus og krangling

Vagslid opplyser at familier fortsatt står fritt frem til å bestemme selv.

– Familiene kan for det første bestemme dette selv, det er ingen som blir tvunget til å være hjemme. Jeg skulle ønske ideelt sett at det ikke var nødvendig med kvotering, men ser man for eksempel til Danmark der de i 2001 fjernet fedrekvoten så har forskjellene mellom mann og kvinner økt ganske betraktelig. Nå vurderer de å innføre det igjen. Trenden i EU og Europa er å gi far flere rettigheter, spesielt hvis du tenker på arbeidslivet. Det er flere fedre som blir møtt av arbeidsgiveren sin med null forståelse på hvorfor de skal være hjemme med ungen sin. Så regjeringspartiene, sammen med KrF, er veldig opptatt av å gi fedre disse rettighetene for å kunne være likeverdige omsorgspersoner med mor.