HYLLER VENNINNEN: Russegjengen fra Nes videregående skole (fra venstre): Pia Susann Hofstad Jensen, Vilde Cathrine Nesse, Hanne Nygård, Martina Lindhart Hagen, Sarah Marlen Ødegaard og Emilie Johnsen. Pauline Bråthner er også med på russebilen, men var ikke til stede under intervjuet. (Foto: Kjersti Johannessen/TV 2 )
HYLLER VENNINNEN: Russegjengen fra Nes videregående skole (fra venstre): Pia Susann Hofstad Jensen, Vilde Cathrine Nesse, Hanne Nygård, Martina Lindhart Hagen, Sarah Marlen Ødegaard og Emilie Johnsen. Pauline Bråthner er også med på russebilen, men var ikke til stede under intervjuet. (Foto: Kjersti Johannessen/TV 2 )

Victoria (17) er engelen på venninnenes russebil

Hun var den perfekte bestevenninna, full av liv og positiv energi. Hun har fortsatt sin plass på russebilen, selv om setet hvor hun skulle sitte er tomt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Solstrålen som vinket farvel til venninnen dagen før hun dro på Utøya. Som gledet seg til å fortelle alt om eventyret når hun kom tilbake.

Limet i venninnegjengen, som man alltid kunne gå til når man hadde en dårlig dag. Som hadde noen positive ord, og som trøstet og tenkte på andre.

Jenta som rullet ned vinduet i bilen og sang «Life is a Highway» av full hals. Som hadde gledet seg til russetiden og allerede kjøpt seg inn i bilen sammen med bestevenninnene.

En av 69 som dro til Utøya, og aldri kom tilbake.

Hvordan feirer man russetiden når en plass i bilen er tom?

Jentegjengen fra Nes videregående skole i Akershus mistet midtpunktet. Venninnen Victoria Stenberg ble bare 17 år. Hun ble skutt og drept ved pumpehuset.

– Hun gledet seg veldig til å dra på Utøya sammen med kjæresten og en annen venn. Utøya er jo kjent som Norges beste sjekkested, og hun var opptatt av at hun skulle finne en dame til kameraten sin. Hun hadde ikke vært med i AUF så lenge, men hun var så eventyrlysten og gledet seg til opplevelsen.

I TV 2s livesenter kan du følge rettssaken direkte.

Lei av teltlivet

ENGEL: Victoria blir minnet i denne tegningen på russebilen
  til venninnene. (Foto: Kjersti Johannessen / TV 2)
ENGEL: Victoria blir minnet i denne tegningen på russebilen til venninnene. (Foto: Kjersti Johannessen / TV 2)

Martina, som var både nabo og venninne av Victoria forteller om den siste samtalen, på telefonen 21. juli.

– Da var hun allerede lei av å sove i telt. Jeg sa «jammen, du skal jo ligge i telt på Utøya helt til lørdag og så skal jo vi på en tre dagers telttur uka etter», men da bare lo hun og sa «det går fint!». Det var så typisk Victoria, sier Martina til tv2.no.

Jentene sier at de har mistet mye positiv energi etter at Victoria ble borte, men at de har blitt mer tolerante og at de har fått et annet perspektiv på ting.

– Vi har ikke sånne problemer som de har på andre biler. Vi løser ting veldig greit, sier Sarah. Jentene forteller at de har en kosedyrsugle, som de tar frem om det er noen uenigheter. De løser konfliktene med humor. Slik som Victoria ville gjort det.

De har fått tegnet en engel på bilen, som symboliserer at venninnen er med dem. Og navnet Viking Chicks er skrevet slik at Victorias kallenavn Vic er synlig for dem.

«Du var ei forståelsesfull og omsorgsfull jente. Du har alltid vært der for meg og andre om det var behov for det. Du var aldri vond å be. Du ble med på så og si alt, var alltid så glad og fornøyd, og alltid positiv. Alt ordnet seg hvis man spurte deg, og ingen ting var noe problem». (Utdrag fra Martinas tale i begravelsen, gjengitt med tillatelse).

Mistet fetteren også

Emilie mistet ikke bare sin gode venninne, men også fetteren Simon.

– Klarer du å ikke være bitter?

– Jeg var det i starten. Men det hjelper ingen å være bitter, og får jo ingen av dem tilbake uansett. Jeg fikk melding av Victoria 21. juli om at hun hadde snakket med fetteren min på Utøya. Det hjelper meg veldig å vite at de hadde det bra før de døde, sier Emilie.

Hun legger til at det tok lang tid å forsone seg med tanken om at de var borte for alltid, og at hun aldri skulle få se dem igjen.

– Jeg har tenkt mye på siste gang jeg så henne, dagen før hun dro til Utøya. Hun gikk ut av bilen, med sitt vanlige, store smil. Jeg ba henne ta vare på seg selv, og vi avtalte å utveksle ferieminner når vi møttes igjen. Slik ble det aldri.

Ville hjelpe andre

Victoria Stenberg ble bare 17 år.
Victoria Stenberg ble bare 17 år.

Nå vil jentene føre verdiene videre.

– Victoria var opptatt av rettferdighet. Hun hadde forskjellige planer for tiden etter videregående, og vurderte både fysioterapi og politihøyskolen. Hun ville ha en jobb hvor hun kunne være aktiv, og samtidig hjelpe andre. En kontorjobb ville ikke passet for henne.

Praten går lett blant jentene når de snakker om Victoria. Som ikke likte å snakke i store forsamlinger, men som pratet som en foss når hun var med venner. Som kunne le av hvor mye og fort hun snakket, og så skravle videre i neste sekund. Som hadde en blomstrende fantasi og en voldsom nysgjerrighet. Og som var helt utrolig sta.

– Som venninne var hun et glansbilde, men på håndballbanen var hun absolutt ikke søt og uskyldig. Der var hun en skikkelig råtass. Hun slang seg så mye at hun hadde konstant blåmerker på hoftene og måtte ofte gå med saggebukser etter kampene, ler venninnene.

Unngår rettssaken

Jentene har valgt å ikke følge rettssaken.

– Likevel er det noe som hele tiden minner oss på det som skjedde, sier Vilde.

Pia sier hun ser frem til det er over.

– Når han er ute av fokus, blir det lettere å minne og hedre Victoria i fred.

De har hatt god kontakt med Victorias foreldre og søsken.

– Døra der er alltid åpen. De er veldig inkluderende, og det har vært fint.

Jentene har også fått støtte av skolen, men det var mest i ettertid.

– Det var nok vanskelig for lærerne å vite hvordan de skulle gå frem. Men når vi ba om hjelp, fikk vi det.

Meningsløst

Jentene sier at det har vært vanskelig å konsentrere seg om lesingen, og at tankene ofte dukker opp når man setter seg ned alene.

– Det som skjedde vil alltid være med oss. Det er ingenting naturlig eller forståelig rundt det som skjedde med Victoria. At hun ikke engang skulle få bli 18 år, få ta lappen eller gå ut av videregående, det er både meningsløst og urettferdig, sier Hanne.

En ny historie dukker opp.

– Victoria hørte om en gutt som hadde dødd, som var yngre enn oss. Hennes første kommentar var «åh, han fikk ikke oppleve russetiden».

«Fredag 22. juli kl 18.11 fikk jeg en melding fra deg hvor du skrev hvor redd du var. Men likevel tok du deg tid til å skrive at du savna meg, og et hjerte. Og du skal vite det Victoria, at jeg savner deg og. Så utrolig mye. Det gjør vi alle. Livet er urettferdig». (Utdrag fra Martinas tale i begravelsen, gjengitt med tillatelse).

Fredag legges Victorias obduksjonsrapport frem for Oslo tingrett. Noen mil unna kjemper syv unge jenter seg videre i livet.