analyse-øko-demokrati-F - Ustyrlig folkestyre

Det fins neppe noen vidunderkur som kan føre et land ut av en økonomisk krise uten samtidig å påkalle velgernes vrede.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Om vi bare ikke hadde hatt valg ville alt vært så mye enklere.

Det er mulig en og annen økonom eller politisk leder har lekt med tanken. For velgere i det kriserammede Europa har den siste uka gjort opp status – i Frankrike, Hellas, Italia og Storbritannia, og konklusjonen er ingen overraskelse.

Å lede et land gjennom en økonomiske hestekur, kutte budsjetter og øke skatter er ingen vinnersak. Velgerne liker ikke løsningene man har funnet på gjeldskrisen, løsninger som bygger på internasjonale avtaler – riktignok inngått under betydelig press – gjennom EU, pengefondet IMF og Verdensbanken. Løsningene koster for mye i tapt velferd, jobber og framtidshåp.

De italienske sentrumspartiene PDL og PD, som samarbeider om en teknokratregjering, fikk et kraftig spark på leggen i lokalvalgene på mandag. Forrige uke fikk de liberale og konservative i den britiske regjeringen samme behandling ved lokalvalget der.

Samtidig har ytterfløyer og protestpartier sanket stemmer: I Frankrike det høyreradikale og innvandringsfiendtlige Nasjonal Front, i Hellas nynazister, venstreradikale og kommunister. I Italia har komikeren Beppe Grillos og hans Femstjernersbevegelsen slått seg opp på bitende kritikk av etablerte politikere og korrupsjon, og i Storbritannia er det UK Independence Party som vinner velgere med sin EU-motstand.

Velgernes raseri er demokratiets pris. Til trøst minner Grytten om at det oftere er diktaturer som havner i økonomisk uføre. Å vise disiplin er hans tips til ansvarlige politikere.

Men regjeringer som forsøker å håndtere problemene, blir gjerne utfordret av en opposisjon som lover gull og grønne skoger. Så lenge man er i opposisjon, er slike løfter billige.

De må hjelpe velgerne med å skille skitt og kanel, finne ut hva som er troverdige alternativer. Akademikere og medier må også fortelle velgerne hva de må ofre for å komme på fote igjen.

Dette er politikk som er for viktig til å overlate til politikerne alene, ifølge Føllesdal.

Det har dessuten vært for lite debatt blant de ansvarlige politikerne om alternative løsninger, ifølge professoren.

Nå krever den franske seierherren François Hollande at sparekniven må få følge av veksttiltak i Europa. Også IMF-sjef Christine Lagarde har denne uka minnet europeiske ledere om at sparing må balanseres med vekst.

Kanskje kan dette tolkes som at folkets røst omsider har blitt hørt.

Så gjenstår det å se hva velgerne i Tyskland, det økonomisk ansvarlige landet ledet av spareknivens fremste forsvarer Angela Merkel, syns om de nye løsningene. (©NTB)